Øvre Anárjohka nasjonalpark

Stabbursdalen, Reisa og Øvre Anárjohka nasjonalparker (oransje), landskapsvernområder (grønne) og naturreservater (røde). 
nasjonalparker
Lisens: CC BY SA 3.0

Øvre Anárjohka nasjonalpark er en nasjonalpark i Karasjok og Kautokeino kommuner i Troms og og Finnmark fylke. Den ble opprettet 19. desember 1975 og har et areal på 1409 km². Det høyeste punktet i nasjonalparken er Gurbbeš, 589 moh.; laveste punkt er 215 moh. Nasjonalparken ligger i Finnmarksviddas sørøstlige hjørne og grenser mot den finske nasjonalparken Lemmenjoki. Nesten 100 prosent av arealet ligger på Finnmarkseiendommens grunn.

Landskap

Nasjonalparken er etter norske forhold usedvanlig flat og består av store myrområder vekslende med avlange slake åser og morenerygger. Den dreneres av tre større vassdrag, Kárášjohka i vest, og Anarjohka og Skiehccanjohka i øst. Den siste er grenseelv mot Finland og løper sammen med Anarjohka like sør for parkens nordøstre hjørne. Elvene har slakt fall med unntak av Anarjohka, som danner den flotte Ulvefossen med et fall på om lag åtte meter, cirka åtte km ovenfor samløpet med Skiehccanjohka. De eneste steder det er snaufjell, er mot finskegrensen i sørøst; ellers er parken skogkledd bortsett fra myr og vann.

Klima

Klimaet er utpreget kontinentalt med tørr og kald vinter og tilsvarende tørr og varm sommer, og med en årsnedbør på 350 mm.

Geologi

Berggrunnen i hele parken er syenitt, men den kraftige overdekningen av løsmasser gjør at man sjelden ser fast fjell. Unntaket er området omkring Ulvefossen og gjelet nedenfor, i tillegg til noen steder langs Skiehccanjohka. Fremmede flyttblokker er ikke påvist i parken, og isen under siste istid har antakelig ligget i ro ved at den har vært fastfrosset mot bakken og har dermed ikke skapt store endemorener. Dette er typisk ved såkalte polare breer.

Elvesanden langs Skiehccanjohka er gullførende, og flere steder oppover elven kan vi finne rester etter tidligere tiders gullvasking.

Vegetasjon

Det er urskog av furu i elvedalen opp mot samløpet mellom Anarjohka og Skiehccanjohka og litt lenger sørover, ellers er det åpen fjellbjørkeskog som dominerer. Hist og her langs elvene er det spredte eksemplarer av rogn, osp og selje. Stedvis langs små bekker og ved myrene er det ofte store vierkratt med svartvier som kan bli over tre meter høye. Finnmarks største naturlige granskog består av cirka 200 trær ved Njuolasjohka, en sideelv til Skiehccanjohka lengst sør i parken.

Flora

Floraen er nokså artsfattig, men omfatter flere arter med tydelige østlig utbredelse. Langs elvene kan vi finne arter som lappflokk, storveronika, sibirturt, lappsoleie, dvergmaigull, foruten flere starrarter. Finnmarkspors er vanlig over store myrstrekninger, og på tørre sandige steder er det store bestander av åkerbær.

Det er meget store områder med reinlav i parken, og dette er vinterbeite for rein. En nokså vanlig mose er den iøynefallende gule parasollmosen, som med sine små parasoller under kapslene lyser opp på den tallrike reinmøkka.

Dyreliv

Sammen med Lemmenjoki nasjonalpark på finsk side danner nasjonalparken et stort villmarksområde med bestander av alle våre rovdyr, fra bjørn og ulv til røyskatt og snømus.

Elgen er en nyinnvandrer, og bestanden er nå så stor at det drives jakt på den for å hindre beiteskader på furu, noe som allerede er synlig over store områder. Vinterstid er parken beiteområde for omkring 2700 rein. Nesten alle våre smågnagere er også registrert innenfor parken.

Fisk

Laks og ørret forekommer sjelden, men er fisket helt opp til Ulvefossen i Anarjohka. Fra finske vassdrag i øst er det kommet inn arter som gjedde, harr, sik, abbor og lake.

Fugleliv

Sommerstid er det et rikt fugleliv i området med mange vadere som trane, temminksnipe, lappspove, sotsnipe og flere vanligere arter. Her finner vi også vår største bestand av sangsvaner.

I år med mye smågnagere er det hekkende bestander av haukugle, lappugle og andre uglearter. Kongeørn, dvergfalk og jaktfalk ruger nesten årvisst innenfor området, det samme gjelder østlige arter som konglebit, sidensvans og lappspurv. Lavskriken er en karakterart i parkens furuskoger.

Rypebestanden er vanligvis stor, men svinger betydelig med bestandene av smågnagere. Rovdyr og rovfugler jakter da heller på disse istedenfor på rype og rypeegg.

Turmuligheter

Bortsett fra en hengebro over Anárjohka like ovenfor samløpet med Skiehccanjohka, er det ingen tilrettelegging for fotturister. Like utenfor parkens nordøstre hjørne ligger Anton Nielsen-hytta som er åpen, men hvor det meste må medbringes for den som ønsker å overnatte der. Den beste tiden for turer er august, da er myggplagen på retur, det er fremdeles midnattssol og multene begynner å modnes.

Atkomst

Parken er generelt vanskelig tilgjengelig. Den enkleste måten er å følge grusveien som tar av fra riksvei 92 like før grensebroen til Finland. Veien er 55 km til snuplassen, og herfra er det cirka fire km på god sti til Anton Nielsen-hytta og grensen til nasjonalparken. De indre deler av parken er lettest å nå via Finland med bil/drosje langs en grusvei fra Nunnanen, øst for Enontekiö.

Veien stopper ved Kalmakaltio, og herfra er det lett gange cirka ti km til riksrøys 341, som ligger på vannskillet og er nasjonalparken og det tidligere fylket Finnmarks sørligste punkt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bjørlykke, H. De alluviale gullforekomstene i indre Finnmark. Norsk Geol. Unders. No 236, 1966
  • Fønhus, M. Gullgraverne på Finnmarksvidda. Aschehoug forlag, 1962
  • Myhre, Trude. Skogkur 2020. Redningsplan for Norges unike skoger. WWF (WWF-rapport i samarbeid med Naturvernforbundet og SABIMA), 2012. Les rapporten
  • Midteng, Rein. 2010. Naturverdier i skog utenfor Øver Anarjohka nasjonalpark. Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 3 – 2010
  • Ryvarden, Leif. Stabbursdalen, Øvre Pasvik og Øvre Anárjohka. I serien Norges nasjonalparker, Gyldendal norsk Forlag, 2007
  • Ryvarden, Leif. Norges nasjonalparker, Cappelen Damm forlag, 2010

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg