Finnmarks historie, omfattet foruten det nåværende Finnmark også det samiske bosetningsområdet i fjelltraktene mellom Troms og Trøndelag, i finsk og svensk Lappland og på Kola i det nåværende Russland.

Den eldste bevarte øyenvitneskildringen av Finnmark finnes i en rapport fra den nordnorske høvding Ottar til den engelske konge Alfred den store i siste halvdel av 800-tallet. Den gang gikk nordgrensen for norsk bosetning i Troms. Ottar forteller blant annet at finnene, samene, betalte skatt i form av pelsverk og dun til de nordnorske høvdingene. Under Harald Hårfagre omkring år 900 ble skattleggingen av og handelen med samene et kongelig monopol som vanligvis ble forlent bort til nordnorske stormenn.

Først da fisken ble en viktig handelsvare på 1200-tallet, slo nordmenn seg ned i Finnmark som fastboende. Omtrent samtidig begynte en innvandring fra sørøst av kareler, som var skattskyldige til Novgorod. Dermed begynte en mangehundreårig rivalisering om Finnmark mellom Norge og Russland. Fredsavtaler ble sluttet 1251, 1326 og 1516, men særlig på 1300- og 1400-tallet herjet russere og nordmenn stadig i hverandres land. På begynnelsen av 1300-tallet lot Håkon 5 bygge festningen Vardøhus, som ble et viktig norsk støttepunkt.

Omkring 1530 grunnla den russiske munk Trifon et gresk-ortodokst kloster i Petsjenga, som ble et utgangspunkt for russisk bosetning og herredømme i det gamle norske skattlandet Kola. På 1500-tallet krevde Sverige, som Finland den gang tilhørte, rett til å skattlegge samene langs kysten av Finnmark. Ved den svensk-russiske freden i Teusina 1595 anerkjente Russland Sveriges rett til å skattlegge Finnmark mellom Varanger og Malangen. Den svenske kong Karl 9 gjorde krav på herredømmet fra Varanger og helt til Tysfjord, og han planla et angrep på Vardøhus. De svenske krav ble oppgitt ved freden i Knäred 1613 mellom Sverige og Danmark-Norge, men svenskene gjorde fortsatt stadige fremstøt mot Finnmark, blant annet bygde de kirke i Kautokeino 1701. Like til 1700-tallet opprettholdt Norge, Sverige og Russland krav på dels samme områder av Finnmark. For eksempel ble Kautokeino, Karasjok og Utsjok regnet som felleseie mellom Norge og Sverige, og Sør-Varanger og Petsjenga som felleseie mellom Norge og Russland, mens Enare lå som felleseie under alle tre riker. Det hendte at samene ble skattlagt av både to og tre lands skatteoppkrevere.

Ved grensetraktater med Sverige i 1751 og med Russland i 1826 ble grensene omsider fastlagt og er så å si ikke forandret senere, bortsett fra at suverenitetsforholdene på den andre siden av grensen er blitt endret, senest i 1944, da Petsamo ble overført fra Finland til daværende Sovjetunionen. Grensene er blitt stadfestet ved traktater med Finland i 1923 og med Sovjetunionen i 1947–53.

Okkupasjonen av Finnmark i 1940 skjedde uten større ødeleggelser. Men i siste fase av krigen ble Finnmark mer krigsherjet enn noen annen landsdel. Tre tyske armékorps som stod i Finland høsten 1944, trakk seg tilbake inn i Finnmark for å forskanse seg ved Lyngen. Lengst i øst skjedde dette under kamp mot russiske styrker, som gikk inn i Sør-Varanger og rykket vestover til Seida ved Tanaelva før de stanset den 6. nov. 1944.

Alt i midten av oktober 1944 bestemte tyskerne at befolkningen i Finnmark skulle flyttes sørover. Da folk satte seg imot det, ble evakueringen gjennomført med tvang, men 1/3 av befolkningen greide å gjemme seg bort og unngikk å bli flyttet. De fikk det likevel ikke lett, for tyskerne ødela all bebyggelse etter hvert som de trakk seg tilbake vestover. 10 400 boliger ble brent, broer, telefonlinjer og kraftverk ble ødelagt og fiskefartøyer ble gjort ubrukelige.

Den 10. november 1944 kom en norsk militærmisjon og de første norske styrkene fra Storbritannia til Kirkenes. Det ble organisert et sivilt styre, og det ble startet hjelpearbeid for den gjenværende befolkningen. Innen den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945 var alle tyskere ute av Finnmark, og de norske styrkene stod klare til å rykke inn i Troms. De russiske styrkene trakk seg snart ut av Finnmark. Gjenreisningen av Finnmark etter krigen tok først sikte på å skaffe husly for alle dem som vendte tilbake til sine hjemsteder. Den varige gjenreisningen begynte våren 1947 og ble stort sett gjennomført på 8–9 år.

I 1970- og 1980-årene ble forholdet mellom det norske storsamfunnet og den samiske befolkningen aktualisert, kanskje særlig gjennom Alta-saken, som gjaldt spørsmålet om utbygging av Alta–Kautokeinovassdraget. Med opprettelsen av det samiske folkevalgte organet Sametinget (nordsamisk: Sámediggi) i 1989, har den samiske medbestemmelsesretten blitt styrket i blant annet kulturpolitikk og indre anliggender. Samiske synspunkter når lettere frem i norsk offentlig debatt, og Sametinget er aktivt med i utformingen av næringslivet i de samiske strøk i Norge. Dette gjelder både primærnæringene reindrift, jordbruk og fiske, og oppbyggingen av servicetilbud for utnyttelse av nyere samisk kompetanse innenfor høyere utdanning, media, data, helse, turisme, kunst og samisk brukskunst (sámi duodji).

Samme året som Sametinget ble etablert i Karasjok, fikk indre Finnmark også et høyskoletilbud gjennom opprettelsen av Samisk høgskole (Sámi allaskuula) i Kautokeino. Samme sted ligger også det samiske teateret Beaivváš, som i 1990 kom inn på Kulturdepartementets budsjett som et nasjonalt samisk teater. I tettstedet Karasjok ligger NRK Sámi Radio og det samiske forlaget Davvi Girji O.S., etablert i 1990.

Fire kommuner i Finnmark har kommunenavn som likestiller norsk og samisk språk: Guovdageaidnu/Kautokeino, Unjárga/Nesseby, Kárášjohka/Karasjok og Deatnu/Tana kommuner. Dertil har Porsanger kommunenavn som også likestiller finsk; Porsángu/Porsanger/Porsanki, der sisteleddet er finsk.

  • Bottolfsen, Øystein: Finnmark fylkeskommunes historie 1840–1990, 1990, isbn 82-991380-5-1, Finn boken

  • Dancke, Trond M.E.: Opp av ruinene: gjenreisningen av Finnmark 1945–1960, 1986, isbn 82-05-16986-1, Finn boken

  • Eriksen, Ragnar & Anstein Mikkelsen: Finnmark, utgitt av Finnmark fylkeskommune, 1986, isbn 82-991380-0-0, Finn boken

  • Hirsti, Reidar, red.: Finnmark, 1979 (Bygd og by i Norge), isbn 82-05-11008-5, Finn boken

  • Johnsen, Oscar Albert: Finmarkens politiske historie: aktmæssig fremstillet, 1923, Finn boken

  • Ytreberg, Nils A.: Handelssteder i Finnmark, 1942

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

4. august svarte Mari Paus

Hei! Beklager at spørsmålet ditt har blitt liggende ubesvart så lenge. Jeg har dessverre ikke et godt svar til deg, men kan anbefale VGs interaktive oversikt over falne under andre verdenskrig, som de lansert i forbindelse med frigjøringsjubileet i 2015: http://www.vg.no/spesial/2015/vaare_falne/
Her kan du søke etter Finnmark. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

4. august svarte Svein Askheim

I forhold til land som ligger lenger sør i Europa var det ikke mange nordmenn som ble drept under den 2. verdenskrig. De fleste var sjøfolk.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.