Goliat (petroleumsfelt)

Goliat-plattformen har sirkelform, og ikke den tradisjonelle avlange skipsformen som har vært vanlig for FPSO-skipene (Floating, Production, Storage and Offloading).
Av .

Artikkelstart

Goliat er et petroleumsfelt i i Barentshavet. Feltet ligger 85 kilometer nord for Hammerfest, i blokkene 7122/7, 7122/8, 7122/10 og 7122/11.

Faktaboks

Etymologi
Oppkalt etter kjempen Goliat fra Bibelen
Også kjent som
Goliatfeltet

Operatør er Vår Energi, som Eni Norge ble en del av i desember 2018.

Funn, utbygging og produksjon

Feltet ble påvist høsten 2000 av Norsk Agip (fra 2003 Eni Norge AS). Agip boret høsten 2001 en avgrensningsbrønn på feltet og kunne påvise rikelig med olje.

I februar 2009 ble det sendt en utbyggingsplan (PUD) til myndighetene, med utbyggingskonsept med en flytende produksjons- og lagringsenhet knyttet til havbunnsbrønner. Utbyggingsplanen ble godkjent av Stortinget i 2009.

Produksjonen fra Goliat-feltet kom i gang i mars 2016, mens planlagt produksjonsstart var fjerde kvartal 2013 da utbyggingen ble vedtatt av Stortinget. Selve plattformen ble bygget ved Hyundai-verftet i Ulsan i Sør-Korea.

Konstruksjonen av Goliat-plattformen er spesiell, i og med at den har en sirkelform, ikke den tradisjonelle avlange skipsformen som har vært vanlig for FPSO-skipene (Floating, Production, Storage and Offloading). Plattformen er av typen Sevan 1000.

Goliat-plattformen er forsynt med strøm fra land.

Transport

Siden Goliat er det første oljefeltet i dette området, mangler det infrastruktur for transport av olje og gass. Oljen eksporteres ved lossing fra et integrert oljelager direkte til tankskip. Gassen blir reinjisert i reservoaret for trykkstøtte og kan reproduseres og eksporteres på et senere tidspunkt.

Reserver

Utvinnbare reserver er per 2017 anslått til 31,5 millioner Sm3 råolje. Gass vil bli reinjisert inntil en eksportløsning for gassen er på plass.

Problemer i utbyggingsfasen

Utviklingen av Goliat-feltet viste utfordringene med å utvikle petroleumsprosjekter i Barentshavet, og byggingen var beheftet med utsettelser og mangler. Da Goliat kom til Norge og Barentshavet våren 2015, var det langt fra en ferdig plattform som var på plass. Siden den gang ble det avdekket en rekke feil og mangler med plattformen som operatør Eni Norge måtte forbedre.

Utbyggingskostnadene var på 31,3 milliarder kroner da prosjektet ble vedtatt. I 2018 var kostnadene kommet opp i 50,8 milliarder kroner; en overskridelse på vel 62 prosent.

Riksrevisjonens gjennomgang

Goliat-saken var en av hovedårsakene til at Riksrevisjonen gjorde en gjennomgang av Petroleumstilsynets oppfølging av helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten.

Noen av rapportens konklusjoner var at Petroleumstilsynet ikke avdekket alvorlige sikkerhetsutfordringer, ikke reagerte når det var behov for dette, og hadde gitt Eni tillatelse til å starte opp produksjon på feltet før det var sikkerhetsmessig forsvarlig. Petroleumstilsynet på sin side hadde før tilsagn om produksjonsstart støttet seg på en gjennomgang fra Equinor, som til tross for en del utestående arbeid, mente det var forsvarlig å starte opp produksjon fra feltet.

I Goliat-saken kom det også fram at Eni overfor Petroleumstilsynet hadde bekreftet at avvik og sikkerhetsutfordringer var utbedret, men ved mange tilfeller viste dette seg ikke å stemme.

«Ute av kontroll» fra 2009 til 2017

Petroleumstilsynet bestilte en rapport for å gjennomgå og sammenligne utbygginger som Aasta Hansteen, Ivar Aasen og Goliat. Rapporten ble levert av Acona og kom i 2019. For Goliats del ble det her bekreftet at prosjektgjennomføringen av Goliat var gått helt galt.

Fire grunnleggende hovedårsaker til problemene ble skissert som årsaker til forsinkelser, kostnadsoverskridelser og dårlig kvalitet, som igjen førte til betydelige HMS-problemer og dårlig regularitet i oppstartsfasen:

  1. For dårlig kvalitet og teknisk modning på plattformen.
  2. Store endringer i kontrakts- og gjennomføringsstrategien underveis i prosjektet
  3. EPCI-strategi med valg av en kontraktør som viste seg ikke å være fullt ut kvalifisert for denne kontraktsformen
  4. Et prosjektteam som ikke evnet å få full styring på gjennomføringen av arbeidet som var inkludert i kontrakten.

Acona-rapporten slo i praksis fast at prosjektgjennomføringen av plattformen mer eller mindre var «ute av kontroll» i hele perioden fra 2009 og fram til 2017. Som følge av dette ble plattformen to og et halvt år forsinket og med store kostnadsoverskridelser. Plattformen ankom feltet med betydelige mangler og feil, og med en teknisk dokumentasjon som avvek betydelig fra den reelle standarden. Koblet med et altfor sterkt ønske fra operatørens side om en tidlig oppstart, ga dette en rekke uønskede hendelser og driftsavbrudd i de to første driftsårene.

Goliat-skandalen førte også til en politisk debatt om at Eni skulle bli fratatt operatørskapet for feltet. Dette skjedde ikke, men Eni Norge gikk sommeren 2018 sammen med Point Resources og dannet Vår Energi Norge – et selskap som skulle symbolisere vekst og en ny begynnelse.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg