Krykkje
Krykkje (Rissa tridactyla)
Krykkjekoloni på Kårøya, Røst.

Krykkje

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Krykkje er en fugleart i måkefamilien. Det svenske navnet «tretåig mås» henspiller på at baktåen praktisk talt mangler. Krykkja er en forholdsvis liten måkeart som er sterkt knyttet til det marine miljø, og som forekommer regelmessig langs hele Norges kyst. I Sør-Norge finner vi arten først og fremst etter uvær langs kysten, men ute i åpent hav opptrer arten regelmessig. Sørligste hekkeplass i dag er i Skudeneshavn i Rogaland, og arten hekker primært i kolonier i fjellvegger, men også på bygninger og andre menneskeskapte konstruksjoner.

Faktaboks

Også kjent som
engelsk: kittiwake, black-legged kittiwake
Vitenskapelig navn
Rissa tridactyla
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
EN – Sterkt truet
Global rødlistestatus
VU – Sårbar

Krykkja er i sterk tilbakegang i Fastlands-Norge, men bestanden er regnet som stabil på Svalbard.

Beskrivelse

Krykkje har størrelse og utseende omtrent som en fiskemåke med sin grå overside og hvite underside, men bena er svarte og vingespissene er svarte (uten hvite tupper som fiskemåke). Ungfugler og voksne i vinterdrakt har en svart flekk bak øynene, og ungfuglene har et svart bånd over vingene og i nakken. Krykkjene veier normalt mellom 320 og 500 gram.

Forplantning

Krykkjene i Norge hekker i fuglefjell fra Rogaland til Finnmark og Svalbard, til dels i store kolonier. Den kan også ha reir på hus og brygger ved havna, som i Ålesund og mange steder i Nord-Norge. Det skålformede reiret plasseres på en smal hylle. De 1–3 gråbrune eggene med mørke flekker ruges av begge kjønn i 26–28 døgn. Ungene holder seg i reiret til de blir flygedyktige 40–45 dager gamle.

Næring

Krykkja er en marin art som primært lever av fisk og marint dyreplankton. Dette er den mest pelagiske av måkene, og viktige fiskearter er sild og lodde. I tillegg har nyere studier vist sammenheng med overlevelse til krykkje som hekker i Barentshavet og forekomst av vingesnegler på Newfoundlandsbankene.

Utbredelse og vandringer

Arten har en sirkumpolar utbredelse, og i tillegg til det nordlige Stillehavet er krykkjene utbredt i Nord-Atlanteren sør til Frankrike og Spania. Krykkja er stort sett en trekkfugl. Norske ringmerkede fugler er gjenfunnet langs kystene av hele Nord-Atlanteren, men de fleste oppholder seg store deler av tiden ute i åpent hav. En del krykkjer oppholder seg i norske farvann i vinterhalvåret, og fuglene ankommer hekkeområdene allerede fra februar i enkelte år.

Bestandsutvikling

Utviklingen til krykkjebestanden er svært negativ, og årsakene er ikke klarlagt. Mellom 1970 og 1990 ble bestanden i Fastlands-Norge estimert til 500 000–700 000 par. Siste bestandsanslag er fra 2015 og er på 87 000 hekkende par. På Svalbard er bestandsutviklingen trolig stabil eller svakt negativ og rundt 245 000 par.

Jakt på krykkje var tidligere tillatt, på lik linje med jakt på flere andre måkearter. Med innføring av nye jaktforskrifter i 2007 ble den imidlertid fredet; bakgrunnen er nedgangen i bestanden. I norsk rødliste er krykkja oppført som sterkt truet (EN) siden 2021.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

krykkje
Rissa tridactyla
Tidligere vitenskapelig navn

Rissa tridactyla tridactyla

Artsdatabanken-ID
3705
GBIF-ID
2481205

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg