krykkje

Krykkje
Lisens: CC BY SA 3.0
krykkje
Lisens: CC BY SA 3.0
Krykkje. Rissa tridactyla.
Lisens: CC BY SA 3.0
Krykkjekoloni på Kårøya, Røst.

Krykkje er en fugleart i måkefamilien. Det svenske navnet tretåig mås henspiller på at baktåen praktisk talt mangler. Krykkja er en forholdsvis liten måkeart som er sterkt knyttet til det marine miljø, og som forekommer regelmessig langs hele Norges kyst. I Sør-Norge finner vi arten først og fremst etter uvær langs kysten, men ute i åpent hav opptrer arten regelmessig. Sørligste hekkeplass i dag er i Rogaland, og arten hekker primært i kolonier i fjellvegger, men også på bygninger og andre menneskeskapte konstruksjoner.

Faktaboks

også kjent som:

latin: Rissa tridactyla

engelsk: kittiwake, black-legged kittiwake

Krykkja er i sterk tilbakegang på Fastlands-Norge, men bestanden er regnet som stabil på Svalbard.

Beskrivelse

Krykkje har en størrelse og utseende omtrent som fiskemåke med sin grå overside og hvite underside, men bena er svarte og vingespissene er svarte (uten hvite tupper som fiskemåke). Ungfugler og voksne i vinterdrakt har en svart flekk bak øyet, og ungfuglene har et svart bånd over vingene og i nakken. Krykkjene veier normalt mellom 320 og 500 gram.

Forplantning

Krykkjene hekker i Norge i fuglefjell fra Rogaland til Finnmark og Svalbard, til dels i store kolonier. Den kan også ha reir på hus og brygger ved havna, som i Ålesund og mange steder i Nord-Norge. Det skålformede reiret plasseres på en smal hylle. De 1–3 gråbrune eggene med mørke flekker ruges av begge kjønn i 26–28 døgn. Ungene holder seg i reiret til de blir flygedyktige 40–45 dager gamle.

Næring

Krykkja er en marin art som primært lever av fisk og marint dyreplankton. Dette er den mest pelagiske av måkene, og viktige fiskearter er sild og lodde. I tillegg har nyere studier vist sammenheng med overlevelse til krykkje som hekker i Barentshavet og forekomst av vingesnegler på Newfoundlandsbankene.

Utbredelse og vandringer

Arten har en sirkumpolar utbredelse, og i tillegg til det nordlige Stillehavet er krykkjene utbredt i Nord-Atlanteren sør til Frankrike og Spania. Krykkja er stort sett trekkfugl. Norske ringmerkede fugler er gjenfunnet langs kystene av hele Nord-Atlanteren, men de fleste oppholder seg store deler av tiden ute i åpent hav. En del krykkjer oppholder seg i norske farvann i vinterhalvåret, og fuglene ankommer hekkeområdene allerede fra februar i enkelte år.

Bestandutvikling

Utviklingen til krykkjebestanden er svært negativ, og årsakene er ikke klarlagt. Mellom 1970 og 1990 ble bestanden på Fastlands-Norge estimert til 500 000–700 000 par. Siste bestandsanslag er fra 2015 og på 87 000 hekkende par. På Svalbard er bestandsutviklingen trolig stabil eller svakt negativ og rundt 245 000 par.

Jakt på krykkje var tidligere tillatt, på lik linje med jakt på flere andre måkearter. Med innføring av nye jaktforskrifter 2007 ble den imidlertid fredet; bakgrunnen er bestandnedgangen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg