Nordkapp av . Begrenset gjenbruk

Troms og Finnmark

Faktaboks

også kjent som:

nordsamisk Romsa ja Finnmárku, kvensk Tromssa ja Finmarkku

landareal:
70 935 km²
innbyggertall:
243 311 (1.1.2020)
administrasjonssenter:
Tromsø
kommunenummer:
54
høyeste fjell:
Jiehkkevárri, 1834 m.o.h.
Troms og Finnmark har vedtatt å fortsette bruke de to gamle fylkesvåpnene, framfor å ha ett våpen for det nye fylket

Fra Salangen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Hammerfest i Vest-Finnmark om formiddagen en vinterdag.

Av /KF-arkiv ※.

Utsikt over Tromsøya med Tromsøbrua over Tromsøysundet. I forgrunnen sees Tromsdalen kirke, ofte kalt «Ishavskatedralen». Tromsø sentrum til venstre, delvis utenfor bildet, på den andre siden av sundet. I bakgrunnen Kvaløya.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Troms og Finnmark er et norsk fylke, dannet 1. januar 2020 ved sammenslåing av de tidligere fylkene Troms og Finnmark. Troms og Finnmark har et areal på 74 546 km², og er landets største i utstrekning.

Innbyggertallet i Troms og Finnmark er 244 326 (2019), litt over tre innbyggere per kvadratkilometer. 27 prosent av befolkningen bor i regionsenteret Tromsø. Andre sentrale steder er byene Harstad, Alta og Hammerfest.

Troms og Finnmark grenser i sør til Nordland, Sverige og Finland, i øst til Russland, i nord til Barentshavet og i vest til Norskehavet. Fylket strekker seg fra 68° nord til 71° nord og fra 15° øst til 31° øst.

Sammenslåingen av Troms og Finnmark er del av en landsomfattende regionreform, og er svært omstridt, særlig i Finnmark. Ved en folkeavstemning i Finnmark i 2018 stemte 87 prosent nei til sammenslåing med Troms. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 ble det for første gang valgt representanter til fylkestinget i nye Troms og Finnmark fylkeskommune.

Geografi

Landformer

Fylket har en lang kystlinje, dypt innskåret av fjorder og med mange og store øyer. Den sørlige og vestlige delen har et svært markert relieff med store og dramatiske høydeforskjeller mellom fjell og lavland. I nord og øst er formene roligere, særlig på Finnmarksvidda.

De kystnære traktene i sør preges av forrevne landskapsformer, et resultat av sterk erosjon gjennom istidene. I indre strøk finnes flere lange dalfører med svakt fall, som Bardudalen, Målselvdalen, Skibotndalen og Reisadalen. Mellom fjordbotnene ligger lave eid. Strandflaten er best utviklet ved Harstad og innenfor Senja. Utenfor kysten av Troms og Finnmark ligger en rekke med store øyer. Senja, Kvaløya, Ringvassøya, Sørøya og Seiland er alle blant Norges ti største øyer. I tillegg ligger den østre delen av Norges største øy, Hinnøya, i Troms og Finnmark. Øst for Magerøya er kysten uten skjærgård og øyer. Her er kysten imidlertid innskåret av noen av landets lengste og bredeste fjorder: Porsangen, Laksefjorden, Tanafjorden og Varangerfjorden. Disse skiller seg fra de typiske norske fjordene ved at de mangler den grunne terskelen ytterst, og har form mer som vide havbukter.

Grunnfjellsområdet i det indre av fylket ligger jevnt over rundt 300–500 meter over havet. Rekken av gaiser i nord demmer opp for vassdragene. Finnmarksvidda er derfor temmelig myrlendt med mange innsjøer, og de mange elvene bukter seg i rolige løp gjennom vide daler oppe på selve vidda og samler seg i to hovedvassdrag som har brutt gjennom de lagdelte sandsteinsbergartene: Altaelva i vest og Tana i den østlige delen av vidda.

Klima

Dalene i det indre av fylket ligger i ly for vestavindene og har varme somre og lite nedbør. Fra Bardu. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Fylkets store utstrekning og varierte topografi gir store forskjeller i klima og værforhold. Kyststrøkene har milde vintre og kjølige somrer, mens innlandet preges av strenge vintre og ofte varmt sommervær. Middeltemperaturen for juli varierer fra 10–12 °C ved kysten til 14 °C i innlandet. Januar–februar har middeltemperaturer fra –2 °C i enkelte kyststrøk til –15 °C i innlandet. Den laveste lufttemperaturen som er registrert i Norge ble målt i Karasjok 1. januar 1886, −51,4 °C.

Innlandet er generelt nedbørfattig og preges av konvektiv nedbør i sommermånedene. I kyststrøkene faller det mest nedbør på høsten og vinteren når aktiviteten ved polarfronten er størst. Årsnedbøren varierer fra 300 millimeter på Finnmarksvidda og i skjermede dalstrøk til 1500 millimeter på de mest eksponerte stedene på kysten.

Berggrunn

Det meste av berggrunnen sør og vest i fylket hører til den kaledonske foldesonen. Berggrunnen i foldesonen er overveiende bergarter avsatt i kambrosilur, sterkt foldet og omdannet. Flere steder forekommer magmatiske bergarter fra kaledonsk tid, mest gabbro. Dette gjelder særlig i Lyngsalpan, der gabbroen utgjør størstedelen av fylkets høyeste områder. Høyest er Jiehkkevárri med sine 1834 meter over havet. Sør-Varanger, Karasjok og Kautokeino ligger øst for den kaledonske foldesonen og tilhører det baltiske skjoldet med sine grunnfjellsbergarter. En bred sone mellom fjordstrøkenes kaledonider og grunnfjellsskjoldet har mektige lag av lett omdannede sandsteiner av senprekambrisk alder, svarende til sparagmitten i Sør-Norge.

Befolkning

Troms og Finnmark er det geografiske tyngdepunkt for landets samiske befolkning. Høsten 2000 åpna det nye sametingsbygget i Kárášjohka (Karasjok), et signalbygg designa av arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby. Sametingsbygget inneholder, i tillegg til selve tingsalen, kontorer og møterom samt Samisk spesialbibliotek (Sámi sierrabibliotehka).
Sametinget i Karasjok
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Fram til 1970-årene hadde Troms og Finnmark en større folketilvekst enn landet for øvrig. I 1845 bodde 3,4 prosent av landets befolkning i Troms og Finnmark, i 1960 var andelen steget til 5,6 prosent. Etter 1975 har utflyttingen fra fylket til andre landsdeler vært stor, og i 2019 bor 4,6 prosent av Norges befolkning i Troms og Finnmark. Etter 2008 har folketallet på nytt vært stigende; utflyttingen har bremset opp og fylket har nytt godt av tilflytting fra utlandet.

Det har likevel vært mer intern flytting fra bygder og små fiskevær til byer og tettsteder, enn flytting ut og inn av fylket. I dag bor tre firedeler av befolkningen i byer og tettsteder. Utenom byene er det et fåtall av kommunene som har hatt vekst i folketallet etter 2000. Befolkningsnedgangen i de mindre kommunene er til en viss grad bremset ved tilflytting fra utlandet.

Troms og Finnmark er det geografiske tyngdepunkt for Norges samiske befolkning. 65 prosent av de stemmeberettigede ved sametingsvalget er hjemmehørende i fylket (11 128 personer). Det finnes for øvrig ikke offisiell statistikk over personer med samisk som første- eller andrespråk. Blant den samisktalende befolkningen i Troms og Finnmark er nordsamisk nær enerådende. I tillegg til den samiske urbefolkningen finnes et mindre antall kvener, med status som nasjonal minoritet.

Kommuner

Ibestad i Sør-Troms. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Okshornan på Senjas ytterside.
Oksen på Senja

Guovdageaidnu/Kautokeino. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Fiskeværet Båtsfjord på Finnmarkskysten. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Folketall per 1. januar 2019 og endring i prosent i perioden 2010–2019.

Kommune Folketall Endring
Tromsø 76 649 13,9
Harstad – Hárstták 24 827 4,6
Kvæfjord 2858 –6,3
Tjeldsund ¹) 4268 1,6
Ibestad 1375 –2,3
Gratangen 1105 –3,9
Loabák – Lavangen 1042 3,0
Bardu 4030 2,1
Salangen 2183 –1,3
Målselv 6805 4,5
Sørreisa 3489 3,7
Dyrøy 1129 –8,4
Senja 15 011 2,7
Balsfjord 5625 2,0
Karlsøy 2252 –5,0
Lyngen 2847 –9,7
Storfjord – Omasvuotna – Omasvuono 1841 –2,5
Gáivuotna – Kåfjord – Kaivuono 2097 –5,0
Skjervøy 2917 1,2
Nordreisa – Ráisa – Raisi 4909 3,2
Kvænangen 1202 –8,7
Vardø 2081 –2,0
Vadsø 5894 –3,4
Hammerfest 11 524 7,2
Guovdageaidnu – Kautokeino 2924 –0,8
Alta 20 665 10,6
Loppa 917 –15,6
Hasvik 1045 11,9
Måsøy 1235 –2,5
Nordkapp 3218 1,0
Porsanger – Porsángu – Porsanki 3944 –1,2
Kárásjohka – Karasjok 2673 –4,2
Lebesby 1328 –1,0
Gamvik 1169 15,9
Berlevåg 981 –6,0
Deatnu – Tana 2900 –0,4
Unjárga – Nesseby 941 6,4
Båtsfjord 2270 9,7
Sør-Varanger 10 156 4,3
Troms og Finnmark 244 326 5,9
Tabell 1. 1)Tjeldsund kommune i Nordland ble 1. januar 2020 slått sammen med Skånland kommune til nye Tjeldsund kommune og overført til Troms og Finnmark.

Tettsteder

Kirkenes. Utsikt over byen og utover Bøkfjorden.

Av /KF-arkiv ※.

Folketall per 1. januar 2018

Tettsted Kommune Folketall
Tromsø Tromsø 39 762
Harstad Harstad 20 977
Tromsdalen Tromsø 16 958
Alta Alta 15 297
Kvaløysletta Tromsø 8882
Hammerfest Hammerfest 8057
Vadsø Vadsø 5007
Finnsnes Senja 4650
Kirkenes Sør-Varanger 3529
Bjørnevatn Sør-Varanger 2540
Skjervøy Skjervøy 2483
Setermoen Bardu 2471
Honningsvåg Nordkapp 2465
Lakselv Lakselv 2259
Båtsfjord Båtsfjord 2209
Vardø Vardø 1863
Karasjok Karasjok 1856

Tabell 2. Største tettsteder. Kilde: Statistisk sentralbyrå

Næringsliv

Fiske

Fisket utgjør en viktig næring i seg, og leverer dessuten råstoff til fylkets viktigste industrigrein.

Av /Kunnskapsforlagets arkiv ※.

Fisket betyr mye for fylkets økonomi, dels i yrkeskombinasjon med jordbruk, dels som leverandør av råvarer til industrien. Fylkets fiskere deltar i de fleste større fiskeriene, for eksempel i Lofoten og Vesterålen, og på bankene utenfor Troms og Finnmark. Troms og Finnmark er viktigere som ilandføringsfylke for fisk og skalldyr enn som hjemstedsfylke for fiskeflåten.

Vårtorskefisket er hovedfisket og foregår langs en stor del av kysten til ut i mai eller juni. I dette fisket deltar foruten kystfiskeflåten også trålere, og det er deltakere fra flere andre fylker. For øvrig drives det året rundt fiske etter stasjonær kysttorsk i fjordene, og trålerne beskatter den norsk-arktiske torskestammen lenger ut fra kysten og sørger for en jevnere råstofftilgang til fiskeindustrien på land. Det meste av torskefangsten anvendes til frysing, og det finnes en rekke filetfabrikker i fylket. Av andre fiskeslag er hyse og sei viktig. De senere år er det tatt betydelige fangster av reke og kongekrabbe. Troms og Finnmark er det fylket hvor det tas mest villaks, med Tana som Norges beste lakseelv.

Reindrift og jordbruk

Hundrevis av reinsdyr sorteres og slaktedyrene velges ut.
/NTB Scanpix.
Troms og Finnmark er fylket med største geitehold.
Geiter
Lisens: CC BY SA 3.0

Reindrift utøves over store områder med sesongmessige flyttinger hvor vinterbeitene er i innlandet og sommerbeitene ved kysten. Tidligere var det vanlig at de samiske reineierne flyttet sammen med reinen, men nå er de bofaste, og bare reingjeterne deltar under selve flyttingene. Det er imidlertid ikke uvanlig med et sommerbosted ved kysten der sommerbeitene er. Selv om reinen i stor grad utnytter land som er lite produktivt, har det de senere årene blitt et stadig større press på å utnytte reindriftsområdene til andre formål, og det har vært konflikter blant annet med jordbruk, vannkraftutbygging, mineralutvinning og Forsvarets aktiviteter. Slikt tap av beiteland til konkurrerende arealbruk ser reineierne på som reindriftens hovedproblem. Staten, derimot, insisterer på at reintallet er for høyt i forhold til de tilgjengelige beiteressursene. Dette illustrerer den ulike virkelighetsoppfatningen som i dag eksisterer mellom den norske staten og reindriften som en samisk tradisjonsbasert næring.

Den dominerende driftsformen i jordbruket er husdyrhold for melk- eller kjøttproduksjon. Av størst betydning er storfe- og saueholdet, men det er grunn til å merke seg at Troms og Finnmark har størst geitehold blant landets fylker. 4,3 prosent av sysselsettingen er i jordbruk og fiske (2018), mot 2,2 prosent for landet som helhet.

Industri og utvinning

Industrien i fylket er i stor grad basert på råvarer fra primærnæringene. Fiskeværet Gryllefjord på vestsiden av Senja er et viktig senter for fiskeindustrien. Fjellet Skipstind sees i bakgrunnen.

Av /KF-arkiv ※.

Industrien i Troms og Finnmark er sterkt råvareorientert. Det drives næringsmiddelindustri, i vesentlig grad fiskeindustri, og særlig virksomheter som installerer og reparerer maskiner og bygger eller vedlikeholder fartøyer. Verkstedindustrien er i stor grad lokalisert til Tromsø og Harstad.

Den viktigste bergverksbedriften er Skaland GrafitverkSenja. På Stjernøy i Vest-Finnmark utvinnes en av verdens største forekomster av nefelinsyenitt, som anvendes som råstoff i glass- og keramisk industri. A/S Sydvaranger, Norges største gruveselskap på jernmalm gjennom tidene, ble nedlagt høsten 1997 etter 87 års drift. Driften ble tatt opp igjen i 2010 med nye eiere, men ble nedlagt på nytt. Sydvaranger Gruve AS har i 2016 hatt begrenset produksjon av jernmalm fra tidligere utdrevne masser.

I 1980-årene ble det konstatert olje- og gassressurser på kontinentalsokkelen utenfor Finnmark, og i 2002 startet utbyggingen av Snøhvitfeltet nordvest for Hammerfest med gassterminal på Melkøya. På 2000-tallet ble også Goliatfeltet og Johan Castberg-feltet funnet, og letingen etter petroleum i Barentshavet og Norskehavet økte. I januar 2012 ble Barentshavet erklært som en ny olje- og gassprovins på norsk sokkel. 6,3 prosent av sysselsettingen er i industri og utvinning (2018), mot 9,6 prosent for landet som helhet

Sysselsatte % av N
Næringsmiddelindustri 3457 8
Mineralproduktindustri 355 4
Bergverksdrift 311 8

Tabell 3. Sysselsetting i viktigste industrigrener og bergverksdrift 2018. Siste kolonne viser fylkets andel av landets samlede sysselsetting i respektive bransje.

Samferdsel

Flytrafikken på kortbanenettet binder fylket sammen. Widerøes Dash 8 er et kjent syn over Troms og Finnmarks byer og tettsteder.
.
Lisens: CC BY NC 2.0

Livsnerven for vegtransporten er E6, som sørfra passerer Bardufoss, Nordkjosbotn, Skibotn, Alta, Lakselv, Karasjok, Tana bru, og ender i Kirkenes. Viktige mellomriksveger er E105 fra Kirkenes over Storskog mot Murmansk, E45 fra Alta over Kautokeino mot Finland og Sverige, og E8 fra Tromsø over Nordkjosbotn og Skibotn mot Finland. En viktig veg for turisttrafikken er E69 fra E6 i Porsanger til Honningsvåg og Nordkapp. Tradisjonelt har Hurtigruten vært livsnerven for sjøveis transport. Hurtigruten har daglig anløp på 15 steder i fylket. Hurtigbåtrutene spiller en viktig rolle i persontrafikken mellom byene og mindre steder på kysten.

Luftfarten er av større betydning for intern kommunikasjon enn i noe annet fylke. Alta, Bardufoss, Båtsfjord, Berlevåg, Hammerfest, Hasvik, Honningsvåg, Kirkenes, Lakselv, Mehamn, Sørkjosen, Vadsø og Vardø har flyplass med rutetrafikk. Tromsø lufthavn, Langnes er et regionalt knutepunkt som forbinder trafikken på kortbanenettet med resten av landet, og har i tillegg direkte ruter til flere europeiske land.

Administrasjon

Troms og Finnmark har en parlamentarisk styreform og ledes av et fylkesråd på fem personer. Tromsø er fylkets administrasjonssentrum. Fylket består av 40 kommuner. Fylkesmannen i Troms og Finnmark har sete i Vadsø, med avdelinger også i Tromsø og Andselv. Reindriftsadministrasjonen ligger i Karasjok og Kautokeino.

Ved stortingsvalg er fylket delt i to valgdistrikter: Troms og Finnmark. Ved stortingsvalget i 2021 har Troms 6 mandater (ett mindre enn i dag), og Finnmark 5 mandater. Mandatfordelingen avhenger av folketallet, og er ikke endelig fastlagt for 2021.

Tromsø er utdanningssenter med blant annet Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT). I Tromsø ligger Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Øvrige sykehus finnes i Harstad, Hammerfest og Kirkenes.

Troms og Finnmark utgjør Nord-Hålogaland bispedømme, med Tromsø som stiftsstad. Fylket har to politidistrikter; Troms med sete i Tromsø og Finnmark med sete i Kirkenes. Rettslig er fylket delt i sju tingrettsdistrikter, og ligger under Hålogaland lagdømme.

NRK har distriktskontor i Tromsø og Vadsø. Sameradioen har sitt hovedkontor i Karasjok.

Kart

Kart over Troms og Finnmark fylke.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg