Faktaboks

Også kjent som

nordsamisk Romsa ja Finnmárku, kvensk Tromssa ja Finmarkku

Administrasjonssenter
Tromsø
Innbyggertall
241 736 (2022)
Landareal
70 923 km²
Høyeste fjell
Jiehkkevárri, 1834 m.o.h.
Innbyggernavn
tromsværing, finnmarking
Troms og Finnmark vedtok å fortsette og bruke de to gamle fylkesvåpnene, framfor å ha ett våpen for det nye fylket.
Salangen
Av /NTB Scanpix ※.
Finnmark

Hammerfest i Vest-Finnmark om formiddagen en vinterdag.

Av /KF-arkiv ※.

Utsikt over Tromsøya med Tromsøbrua over Tromsøysundet. I forgrunnen sees Tromsdalen kirke, ofte kalt «Ishavskatedralen». Tromsø sentrum til venstre, delvis utenfor bildet, på den andre siden av sundet. I bakgrunnen Kvaløya.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Troms og Finnmark var et norsk fylke fra 2020 til 2024, dannet ved sammenslåing av fylkene Troms og Finnmark. Troms og Finnmark ble gjenoppretta som egne fylker med virkning fra 1. januar 2024.

Troms og Finnmark hadde til sammen et areal på 74 546 kvadratkilometer, og det sammenslåtte fylket var således landets klart største i utstrekning. Fylket strakte seg fra 68° nord til 71° nord og fra 15° øst til 31° øst.

Sammenslåingen av Troms og Finnmark var del av en landsomfattende regionreform, og var svært omstridt, særlig i Finnmark. Ved en folkeavstemning i Finnmark i 2018 stemte 87 prosent nei til sammenslåing med Troms. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 ble det for første gang valgt representanter til fylkestinget i nye Troms og Finnmark fylkeskommune. Fylkesrådet vedtok i sin politiske plattform å søke Stortinget om oppløsning av det sammenslåtte fylket etter Stortingsvalget i 2021. 14. juni 2022 vedtok Stortinget lov om endringer i inndelingsloven som hjemlet gjenopprettelse av Troms fylke og Finnmark fylke med virkning fra 1. januar 2024.

Geografi

Landformer

Det tidligere fylket har en lang kystlinje, dypt innskåret av fjorder og med mange og store øyer. Den sørlige og vestlige delen har et svært markert relieff med dramatiske høydeforskjeller mellom fjell og lavland. I nord og øst er formene roligere, særlig på Finnmarksvidda.

De kystnære traktene i sør preges av forrevne landskapsformer, et resultat av sterk erosjon gjennom istidene. I indre strøk finnes flere lange dalfører med svakt fall, som Bardudalen, Målselvdalen, Skibotndalen og Reisadalen. Mellom fjordbotnene ligger lave eid. Strandflaten er best utviklet ved Harstad og innenfor Senja. Utenfor kysten av Troms og Finnmark ligger en rekke med store øyer. Senja, Kvaløya, Ringvassøya, Sørøya og Seiland er alle blant Norges ti største øyer. I tillegg ligger den østre delen av Norges største øy, Hinnøya, i Troms og Finnmark. Øst for Magerøya er kysten uten skjærgård og øyer. Her er kysten imidlertid innskåret av noen av landets lengste og bredeste fjorder: Porsangen, Laksefjorden, Tanafjorden og Varangerfjorden. Disse skiller seg fra de typiske norske fjordene ved at de mangler den grunne terskelen ytterst, og har form mer som vide havbukter.

Grunnfjellsområdet i det indre av Troms og Finnmarkt ligger jevnt over rundt 300–500 meter over havet. Rekken av gaiser i nord demmer opp for vassdragene; Finnmarksvidda er derfor temmelig myrlendt med mange innsjøer, og de mange elvene bukter seg i rolige løp gjennom vide daler oppe på selve vidda og samler seg i to hovedvassdrag som har brutt gjennom de lagdelte sandsteinsbergartene: Altaelva i vest og Tana i den østlige delen av vidda.

Klima

Bardu

Dalene i det indre av fylket ligger i ly for vestavindene og har varme somre og lite nedbør. Fra Bardu.

Av /KF-arkiv ※.

Det tidligere fylkets store utstrekning og varierte topografi gir store forskjeller i klima og værforhold. Kyststrøkene har milde vintre og kjølige somre, mens innlandet preges av strenge vintre og ofte varmt sommervær. Middeltemperaturen for juli varierer fra 10–12 °C ved kysten til 14 °C i innlandet. Januar–februar har middeltemperaturer fra –2 °C i enkelte kyststrøk til –15 °C i innlandet. Den laveste lufttemperaturen som er registrert i Norge ble målt i Karasjok 1. januar 1886, −51,4 °C.

Innlandet er generelt nedbørfattig og preges av konvektiv nedbør i sommermånedene. I kyststrøkene faller det mest nedbør på høsten og vinteren når aktiviteten ved polarfronten er størst. Årsnedbøren varierer fra 300 millimeter på Finnmarksvidda og i skjermede dalstrøk til 1500 millimeter på de mest eksponerte stedene på kysten.

Berggrunn

Det meste av berggrunnen sør og vest i Troms og Finnmark ble avsatt i kambrosilur, sterkt foldet og omdannet under de kaledonske jordskorpebevegelser. Flere steder forekommer magmatiske bergarter fra kaledonsk tid, mest gabbro. Dette gjelder særlig i Lyngsalpan, der gabbroen utgjør størstedelen av det sammenslåtte fylkets høyeste områder. Høyest er Jiehkkevárri med sine 1834 meter over havet.

Sør-Varanger, Karasjok og Kautokeino ligger øst for den kaledonske foldesonen og tilhører det baltiske skjoldet med sine grunnfjellsbergarter. En bred sone mellom fjordstrøkenes kaledonider og grunnfjellsskjoldet har mektige lag av lett omdannede sandsteiner av senprekambrisk alder som ble avsatt i Varangeristiden.

Befolkning

Sametinget i Karasjok
Troms og Finnmark er det geografiske tyngdepunkt for landets samiske befolkning. Høsten 2000 åpna det nye sametingsbygget i Kárášjohka (Karasjok), et signalbygg designa av arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby. Sametingsbygget inneholder, i tillegg til selve tingsalen, kontorer og møterom samt Samisk spesialbibliotek (Sámi sierrabibliotehka).
Sametinget i Karasjok
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Troms og Finnmark var samlet sett det tynnest befolkede fylket i landet, med litt over tre innbyggere per kvadratkilometer. Bosetningen er i stor grad konsentrert til byer og tettsteder langs kysten. 27 prosent av befolkningen bor i regionsenteret Tromsø. Andre sentrale steder er byene Harstad, Alta og Hammerfest.

Fram til 1970-årene hadde Troms og Finnmark en større folketilvekst enn landet for øvrig. I 1845 bodde 3,4 prosent av landets befolkning i Troms og Finnmark, i 1960 var andelen steget til 5,6 prosent. Etter 1975 har utflyttingen fra til andre landsdeler vært stor, og i 2019 bodde 4,6 prosent av Norges befolkning i Troms og Finnmark. Etter 2008 har folketallet på nytt vært stigende; utflyttingen har bremset opp og Troms og Finnmark har nytt godt av tilflytting fra utlandet.

Det har likevel vært mer intern flytting fra bygder og små fiskevær til byer og tettsteder enn flytting ut og inn av det sammenslåtte fylket. I dag bor tre firedeler av befolkningen i byer og tettsteder. Utenom byene er det et fåtall av kommunene som har hatt vekst i folketallet etter 2000. Befolkningsnedgangen i de mindre kommunene er til en viss grad bremset ved tilflytting fra utlandet.

Troms og Finnmark er det geografiske tyngdepunkt for Norges samiske befolkning. 65 prosent av de stemmeberettigede ved sametingsvalget er hjemmehørende i det sammenslåtte fylket (11 128 personer). Det finnes for øvrig ikke offisiell statistikk over personer med samisk som første- eller andrespråk. Blant den samisktalende befolkningen i Troms og Finnmark er nordsamisk nær enerådende. I tillegg til den samiske urbefolkningen finnes et mindre antall kvener, med status som nasjonal minoritet.

Kommuner

Ibestad

Ibestad i Sør-Troms. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Oksen på Senja
Okshornan på Senjas ytterside.
Oksen på Senja
Guovdageaidnu-Kautokeino

Guovdageaidnu/Kautokeino. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Båtsfjord

Fiskeværet Båtsfjord på Finnmarkskysten. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Folketall per 1. januar 2023, endring i prosent i perioden 2014–2023 og innbyggere per km2.

Kommune Folketall Endring I/km2
Tromsø 77992 8,9 31,6
Harstad 24903 1,9 58,2
Alta 21317 7,5 5,8
Vardø 1933 -8,8 3,3
Vadsø 5593 -10,1 4,5
Hammerfest 11310 -0,2 4,4
Kvæfjord 2866 -7,8 5,8
Tjeldsund 4206 0,0 5,4
Ibestad 1279 -10,9 5,5
Gratangen 1079 -4,9 3,5
Loabák – Lavangen 983 -3,1 3,3
Bardu 3949 -0,9 1,6
Salangen 2048 -7,9 4,7
Målselv 6782 2,2 2,1
Sørreisa 3428 -0,6 9,9
Dyrøy 1056 -9,8 3,8
Senja 14851 -0,1 8,0
Balsfjord 5517 -1,4 3,8
Karlsøy 2171 -7,0 2,1
Lyngen 2714 -9,3 3,4
Storfjord 1836 -5,4 1,2
Gáivuotna – Kåfjord 2000 -10,0 2,1
Skjervøy 2790 -3,2 6,0
Nordreisa 4772 -1,7 1,4
Kvænangen 1118 -9,4 0,6
Guovdageaidnu – Kautokeino 2847 -2,9 0,3
Loppa 862 -16,1 1,3
Hasvik 970 -6,5 1,8
Måsøy 1119 -9,8 1,0
Nordkapp 2932 -8,7 3,3
Porsanger 3863 -2,5 0,8
Kárásjohka – Karasjok 2543 -5,7 0,5
Lebesby 1226 -8,6 0,4
Gamvik 1054 -4,0 0,8
Berlevåg 908 -14,1 0,8
Deatnu – Tana 2804 -2,7 0,7
Unjárga – Nesseby 864 -6,0 0,6
Båtsfjord 2117 -4,1 1,5
Sør-Varanger 9850 -2,4 2,8
Troms og Finnmark 242452 1,7 3,4

Tabell 1. 1) Tjeldsund kommune i Nordland ble 1. januar 2020 slått sammen med Skånland kommune til nye Tjeldsund kommune og overført til Troms og Finnmark.

Tettsteder

Kirkenes

Kirkenes. Utsikt over byen og utover Bøkfjorden.

Av /KF-arkiv ※.

Folketall per 1. januar 2022

Tettsted Kommune Folketall
Tromsø Tromsø 41 434
Harstad Harstad 21 132
Tromsdalen Tromsø 18 063
Alta Alta 15 784
Kvaløysletta Tromsø 8913
Hammerfest Hammerfest 7912
Vadsø Vadsø 4615
Finnsnes Senja 4771
Kirkenes Sør-Varanger 3383
Bjørnevatn Sør-Varanger 2553
Skjervøy Skjervøy 2426
Setermoen Bardu 2523
Honningsvåg Nordkapp 2237
Lakselv Lakselv 2245
Båtsfjord Båtsfjord 2151
Vardø Vardø 1690
Karasjok Karasjok 1768

Tabell 2. Største tettsteder. Kilde: Statistisk sentralbyrå

Næringsliv

Fiske

Loddetråler

Fisket utgjør en viktig næring i seg, og leverer dessuten råstoff til fylkets viktigste industrigrein.

Av /Kunnskapsforlagets arkiv ※.

Fisket betyr mye for Troms og Finnmarks økonomi, dels som yrkeskombinasjon med jordbruk, dels som leverandør av råvarer til industrien. Det tidligere fylkets fiskere deltar i de fleste større fiskeriene, for eksempel i Lofoten og Vesterålen, og på bankene utenfor Troms og Finnmark. Troms og Finnmark var viktigere som ilandføringsfylke for fisk og skalldyr enn som hjemstedsfylke for fiskeflåten.

Vårtorskefisket er hovedfisket og foregår langs en stor del av kysten til ut i mai eller juni. I dette fisket deltar foruten kystfiskeflåten også trålere, og det er deltakere fra flere andre fylker. For øvrig drives det året rundt fiske etter stasjonær kysttorsk i fjordene, og trålerne beskatter den norsk-arktiske torskestammen lenger ut fra kysten og sørger for en jevnere råstofftilgang til fiskeindustrien på land. Det meste av torskefangsten går til frysing, og det finnes en rekke filetfabrikker i det sammenslåtte fylket. Av andre fiskeslag er hyse og sei viktig. De senere år er det tatt betydelige fangster av reke og kongekrabbe. Troms og Finnmark var det fylket hvor det tas mest villaks, med Tana som Norges beste lakseelv.

Reindrift og jordbruk

Hundrevis av reinsdyr sorteres og slaktedyrene velges ut.
/NTB Scanpix.
Geiter
Troms og Finnmark var fylket med største geitehold.
Geiter
Lisens: CC BY SA 3.0

Reindrift utøves over store områder med sesongmessige flyttinger hvor vinterbeitene er i innlandet og sommerbeitene ved kysten. Tidligere var det vanlig at de samiske reineierne flyttet sammen med reinen, men nå er de bofaste, og bare reingjeterne deltar under selve flyttingene. Det er imidlertid ikke uvanlig med et sommerbosted ved kysten der sommerbeitene er. Selv om reinen i stor grad utnytter land som er lite produktivt, har det de senere årene blitt et stadig større press på å utnytte reindriftsområdene til andre formål, og det har vært konflikter blant annet med jordbruk, vannkraftutbygging, mineralutvinning og Forsvarets aktiviteter. Slikt tap av beiteland til konkurrerende arealbruk ser reineierne på som reindriftens hovedproblem. Staten, derimot, insisterer på at reintallet er for høyt i forhold til de tilgjengelige beiteressursene. Dette illustrerer den ulike virkelighetsoppfatningen som i dag eksisterer mellom den norske staten og reindriften som en samisk tradisjonsbasert næring.

Den dominerende driftsformen i jordbruket er husdyrhold for melk- eller kjøttproduksjon. Av størst betydning er storfe- og saueholdet, men det er grunn til å merke seg at Troms og Finnmark hadde størst geitehold blant landets fylker. 4,3 prosent av sysselsettingen i Troms og Finnmark er i jordbruk og fiske (2018), mot 2,2 prosent for landet som helhet.

Industri og utvinning

Troms fylke

Industrien i Troms og Finnmark er i stor grad basert på råvarer fra primærnæringene. Fiskeværet Gryllefjord på vestsiden av Senja er et viktig senter for fiskeindustrien. Fjellet Skipstind sees i bakgrunnen.

Av /KF-arkiv ※.

Industrien i Troms og Finnmark er sterkt råvareorientert. Det drives næringsmiddelindustri, i vesentlig grad fiskeindustri, og særlig virksomheter som installerer og reparerer maskiner og bygger eller vedlikeholder fartøyer. Verkstedindustrien er i stor grad lokalisert til Tromsø og Harstad.

Den viktigste bergverksbedriften er Skaland Grafitverk på Senja. På Stjernøy i Vest-Finnmark utvinnes en av verdens største forekomster av nefelinsyenitt, som anvendes som råstoff i glassverk og keramisk industri. A/S Sydvaranger, Norges største gruveselskap på jernmalm gjennom tidene, ble nedlagt høsten 1997 etter 87 års drift. Driften ble tatt opp igjen i 2010 med nye eiere, men ble nedlagt på nytt. Sydvaranger Gruve AS har i 2016 hatt begrenset produksjon av jernmalm fra tidligere utdrevne masser.

I 1980-årene ble det konstatert olje- og gassressurser på kontinentalsokkelen utenfor Finnmark, og i 2002 startet utbyggingen av Snøhvitfeltet nordvest for Hammerfest med gassterminal på Melkøya. På 2000-tallet ble også Goliatfeltet og Johan Castberg-feltet funnet, og letingen etter petroleum i Barentshavet og Norskehavet økte. I januar 2012 ble Barentshavet erklært som en ny olje- og gassprovins på norsk sokkel. 6,3 prosent av sysselsettingen er i industri og utvinning (2018), mot 9,6 prosent for landet som helhet

Sysselsatte % av N
Næringsmiddelindustri 3457 8
Mineralproduktindustri 355 4
Bergverksdrift 311 8

Tabell 3. Sysselsetting i viktigste industrigrener og bergverksdrift 2018. Siste kolonne viser det tidligere fylkets andel av landets samlede sysselsetting i respektive bransje.

Samferdsel

Flytrafikken på kortbanenettet binder fylket sammen. Widerøes Dash 8 er et kjent syn over Troms og Finnmarks byer og tettsteder.
.
Lisens: CC BY NC 2.0

Livsnerven for vegtransporten er E 6, som sørfra passerer Bardufoss, Nordkjosbotn, Skibotn, Alta, Lakselv, Karasjok, Tana bru, og ender i Kirkenes. Viktige mellomriksveger er E 105 fra Kirkenes over Storskog mot Murmansk, E 45 fra Alta over Kautokeino mot Finland og Sverige, og E 8 fra Tromsø over Nordkjosbotn og Skibotn mot Finland. En viktig veg for turisttrafikken er E 69 fra E 6 i Porsanger til Honningsvåg og Nordkapp. Tradisjonelt har Hurtigruten vært livsnerven for sjøveis transport. Hurtigruten har daglig anløp på 15 steder i Troms og Finnmark. Hurtigbåtrutene spiller en viktig rolle i persontrafikken mellom byene og mindre steder på kysten.

Luftfarten i Troms og Finnmark er av større betydning for intern kommunikasjon enn i noen andre fylker. Alta, Bardufoss, Båtsfjord, Berlevåg, Hammerfest, Hasvik, Honningsvåg, Kirkenes, Lakselv, Mehamn, Sørkjosen, Vadsø og Vardø har flyplass med rutetrafikk. Tromsø lufthavn, Langnes er et regionalt knutepunkt som forbinder trafikken på kortbanenettet med resten av landet, og har i tillegg direkte ruter til flere europeiske land.

Administrasjon

Nordlys over Skjervøy.

.
Lisens: fri
Fylkesvåpen
Fylkestinget i Troms og Finnmark vedtok å bruke de to gamle fylkesvåpenene, framfor å ha ett våpen for det nye fylket. Troms' fylkesvåpen er en gullfarget griff på rød bakgrunn, Finnmarks er en gullfarget borg på svart bakgrunn.
Fylkesvåpen
Av .

Fylket hadde en parlamentarisk styreform og ble ledet av et fylkesråd på fem personer. Tromsø var fylkets administrasjonssentrum. Fylket bestod av 39 kommuner. Statsforvalteren i Troms og Finnmark hadde sete i Vadsø, med avdelinger også i Tromsø og Andselv. Reindriftsadministrasjonen ligger i Karasjok og Kautokeino.

Ved stortingsvalg var fylket delt i to valgdistrikter: Troms og Finnmark. Ved stortingsvalget i 2021 hadde Troms seks mandater og Finnmark fem mandater.

Tromsø er utdanningssenter med blant annet Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT). I Tromsø ligger Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Øvrige sykehus finnes i Harstad, Hammerfest og Kirkenes.

Troms og Finnmark utgjør Nord-Hålogaland bispedømme, med Tromsø som stiftsstad. Det er to politidistrikter; Troms med sete i Tromsø og Finnmark med sete i Kirkenes. Rettslig var fylket delt i fire tingrettsdistrikter, under Hålogaland lagdømme. Av spesiell interesse er Utmarksdomstolen for Finnmark, en særdomstol som behandler rettigheter til land og vann basert på langvarig bruk.

NRK har distriktskontor i Tromsø og Vadsø. Sameradioen har sitt hovedkontor i Karasjok.

Reiseliv og severdigheter

Helleristningene i Alta
Helleristningene i Alta er inntatt på UNESCOs verdensarvliste.

Blant severdighetene må først og fremst nevnes den svært varierte naturen, som representerer nesten alle norske landskapstyper; dramatisk kystnatur med storhavet rett utenfor, klassisk norsk fjordnatur med høye, til dels brekledde fjell tett innpå, breie jordbruksbygder og vide fjellvidder med enkeltstående fjelltopper. Midnattssol, mørketid og nordlyset trekker et økende antall turister til Troms og Finnmark. For mange er Nordkapp, som det nordligste punkt på det europeiske fastlandet, et mål. Kommersiell naturturisme er stekt økende. Havfiske, hvalsafari, reinkjøring og hundekjøring er blant de mange tilbudene.

Tromsø museum med arktisk-alpin botanisk hage og De samiske samlinger i Karasjok er viktige museumsinstitusjoner. Av de mer spesialiserte museer kan nevnes Helleren kraftverksmuseum i Tjeldsund og Gjenreisningsmuseet i Hammerfest. I tilknytning til helleristningene i Alta er det opprettet et Verdensarvsenter for bergkunst.

Kart

Kart over Troms og Finnmark fylke.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg