kongekrabbe

Kongekrabbe av Ann Merete Hjelset. Gjengitt med tillatelse fra Havforskningsintituttet.

. Begrenset gjenbruk

Kongekrabbe fotografert i Jarfjorden i Finnmark. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Kongekrabbe (foto) av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Kongekrabbe, art i underordenen trollkreps i ordenen tifotkreps. Kaldtvannsart, som trives best ved 0–5 ºC. Voksne kongekrabber lever på sand- og mudderbunn på dypt vann (2–400 m) på vinterstid, men kommer opp på grunnere vann for paring og gyting. Lever inntil 2 års alder på grunt vann (5–60 m) på ulike bunntyper. Arten har en variert diett. Veier i gjennomsnitt 4 kg, men kan veie over 8 kg, måle mer enn én meter mellom klørne, og bli mer enn 20 år gammel.

Faktaboks

Også kjent som
kamtsjatkakrabbe
Paralithodes camtschaticus

Naturlig utbredt i det nordlige Stillehavet, men satt ut av russere i Barentshavet utenfor Kolahalvøya i 1960-årene. Har derfra spredt seg inn i norske farvann, der den første gang ble registrert i 1977. Arten er nå vanlig i Øst-Finnmark med store bestander i Varangerfjorden og noe mindre bestander i Tanafjorden. Forekommer også i Vest-Finnmark. Spredningen later til å fortsette både vestover og utover havet (er funnet 100 nautiske mil nordvest for Nordkapp). Larvene driver med vannmassene i ca. 2 måneder, og i fremtiden kan arten nå områder som Lofoten og Svalbard. Det er innen 2016 registrert spredte funn langs Norges kyster. Kongekrabbe er plassert i høyeste risikogruppe på Norsk svarteliste 2007.

Fiske

Kongekrabbe er høyt verdsatt som mat og fiskes kommersielt i Canada, USA (Alaska), Russland og Japan. I Norge ble det startet forskningsfiske i 1994 og kommersielt fiske i 2002; fisket er nå av betydelig verdi (total førstehåndsverdi på 80 mill. kroner i 2004). I 2006 ble bestanden av krabber i norske farvann beregnet til 4,3 millioner individer; 20 % av den fangbare bestanden (hannkrabber med ryggskjoldlengde > 137 mm) kan fiskes hvert år. Det er foreslått en fangstkvote på 1500 tonn (2016). De krabber man fisker veier i gjennomsnitt ca. 4 kg. Mesteparten eksporteres til Japan. En negativ konsekvens av kongekrabbens inntog har vært ødeleggelse av garn. Andre mulige negative konsekvenser kan være reduksjon av haneskjell og fiskeegg (blant annet loddeegg) på grunn av kongekrabbens beite og spredning av parasitter. Dykkere har rapportert om sterk tilbakegang av haneskjell i Porsangerfjorden, og det pågår nå undersøkelser for å finne ut om dette kan ha sammenheng med kongekrabbens beite på denne arten. I 2003 ble norske og russiske myndigheter enige om å holde arten på et så lavt som mulig nivå vest for Nordkapp (26ºØ).

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg