sei

Sei er utbredt i hele Nord-Atlanteren fra Biscaya i sør til Barentshavet, Bjørnøya og Spitsbergen, Island, Vest-Grønland, Nord-Amerikas østkyst fra Newfoundland sørover til New Jersey.

I den vestlige delen av Nord-Atlanteren deles seien forvaltningsmessig inn i seks bestander; disse er ikke tydelig atskilt og det skjer ofte utveksling av sei mellom bestandene. Seien vandrer i det hele tatt mye og langt.

De to bestandene som er viktige for norske fiskere er for det første en bestand som holder til i Nordsjøen, Skagerrak og vest av Skottland. Denne har et gyteområde på Eggakanten vest av Shetland og opp til Vikingbanken. Den andre bestanden er den nordøst-arktiske seien, med gyteområder på kystbankene fra Lofoten i nord til Nordsjøen.

Seien gyter i årets første måneder i atlantisk vann, ved cirka 7 °C og saltholdighet på 35 promille eller mer. Gytingen skjer vanligvis på 100–200 meters dyp.

Egg og yngel er pelagiske og driver omkring med havstrømmene. Den unge seien finnes om sommeren i strandregionen helt nord til kysten av Finnmark. Første års vekst er 10–20 centimeter. En fire år gammel fisk kan være om lag 50 centimeter lang, og er da oftest kjønnsmoden. Seien er en stimfisk og finnes ofte i de øverste vannlagene. Ung sei spiser ulike dyreplankton som krill og raudåte. Større sei spiser også dyreplankton, men ettersom den vokser, spiser den mer og mer fisk av ulike slag. Vanlige byttefisk er arter som sild, brisling, kolmule, og øyepål. Eldre og større fisk oppholder seg ofte på dypere vann enn den unge seien.

Sei fiskes med hovedsakelig med trål, og er en av de viktigste artene for fiskeriene i Norge. Hvor mye som kan fiskes, vurderes årlig etter anbefaling fra Det internasjonale havforskningsråd.

Den totale fangsten av sei i Nordsjøen og Skagerrak har vært stabil de siste årene. Anbefalt kvote for 2019 var rundt 135 000 tonn. Også bestanden av nordøst-arktisk sei har hatt en relativt god bestand de siste årene, og også her ble det anbefalt en relativt høy årlig kvote for 2019 på cirka 150 000 tonn. Men denne bestanden varierer litt mer i størrelse, noe som gjør at også kvotene varierer noe mer fra år til år.

Sportsfiske etter sei er populært. Best er fisket høst og vår, særlig på flo sjø når småfisk følger inn, ofte helt mot land. Om sommeren kan det brukes sluk, flue eller agn. Med håndsnøre drives fisket ofte med harpe. Godt kjennskap til fiskeplassene er en betingelse for et godt resultat.

• torskefamilien