Alta-saken
Demonstranter har lenket seg sammen. I forgrunnen; Svein Suhr, en av lederne i Folkeaksjonen.
Av /NTB Scanpix.

Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeino-vassdraget var en norsk og samisk kampanjeorganisasjon som ble opprettet i 1978 i forbindelse med Alta-saken. Organisasjonen ble oppløst i 1982.

Bakgrunn

De første planene om utbygging av Alta–Kautokeino-vassdraget ble lagt fram i 1968. Motstanden mot utbygginga var basert på samiske interesser, reindriftsinteresser og miljøverninteresser.

Historie

Folkeaksjonen mot Altautbyggingen
Folkeaksjonen mot Altautbyggingen demonstrerer i Stilla i 1981.
Av .

I 1978 samla verneinteressene seg i Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeino-vassdraget. Folkeaksjonen rommet etter hvert nærmere 20.000 medlemmer, fikk rundt åtti lokallag og leverte femten tusen underskrifter mot utbygginga til Stortinget. Den organiserte aksjoner, demonstrasjoner og kulturbegivenheter for vern av Alta-Kautokeinovassdraget. Tross dette vedtok Stortinget utbygging med en installasjon på 150 MW og bygging av en 110 meter høy demning ved Šávču. Sommeren 1979 tok folkeaksjonen i bruk sivil ulydighet og stansa anleggsarbeidet i en periode. Høsten 1979 var det også en rekke demonstrasjoner foran Stortinget.

Samtidig som det ble brukt sivil ulydighet og demonstrasjoner, var ulike organisasjoner i dialog med myndighetene. Det ble dessuten arbeidet på internasjonalt plan, med involvering av både FN-systemet og internasjonale urfolksorganisasjoner som WCIP og IITC (International Indian Treaty Council/Den internasjonale indianeravtalens råd). Norge fikk etter hvert hard kritikk internasjonalt for sin behandling av samene, og ikke minst for spriket mellom Norges holdning til urfolk internasjonalt og på hjemmebane.

Regjeringa stansa anleggsarbeidet i 1979, ga reineierne forlenga uttalefrist og utarbeida en ny stortingsmelding om Alta-saken. Denne konkluderte med at det ikke var framkommet nye momenter, og Stortinget avviste derfor å behandle saken på nytt. Reineiernes krav om å stanse utbygginga inntil spørsmålet om samenes rettigheter var avklart, ble også avvist av regjeringa. Hendelsene i 1979 hadde imidlertid også sterk innvirkning på at en prosess ble satt i gang for å arbeide fram bedre lovfesting av samiske rettigheter og samisk demokratisk representasjon innenfor det norske politiske systemet.

Alta-saken ble brakt inn for retten. I desember 1980 forelå dom i skjønnssaken i Alta herredsrett. Dommen var kritisk til store deler av saksbehandlinga. Blant annet ble det slått fast at utbygginga var i strid med vernevedtaket av Máze. Men retten slo likevel fast at utbygginga var lovlig. Dette førte til anleggsstart igjen i januar 1981, med nye sivile ulydighetsaksjoner fra folkeaksjonen.

Aksjonene ble stansa av politiet, men 24. januar starta en gruppe samer igjen sultestreik. Denne pågikk til 25. februar da anleggsarbeidet på ny ble stoppa for å vurdere om arbeidet var i strid med kulturminnelova. Etter at disse spørsmålene var avklart, ble anleggsarbeidet gjenopptatt i september 1981.

Folkeaksjonen ble oppløst i 1982, og samme år erklærte Høyesterett seg enig med herredsrett i at utbygginga var lovlig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg