Petroleumsvirksomheten i Norskehavet

Leteboring nord for 62. breddegrad startet 1980, og i 1981 ble det første funnet, Midtgard, gjort på Haltenbanken. Dette funnet er senere utbygd som en del av den store Åsgard-utbyggingen (i produksjon fra 1999).

Det første feltet som kom i produksjon var Draugen i 1993. Senere er Heidrun (1995), Njord (1997), Norne (1997), Åsgard (1999), Mikkel (2003), Kristin (2005) og Urd (2005), Ormen Lange (2007), Maria (2017), Aasta Hansteen (2018) og Trestakk (2019) åpnet for produksjon. Dvalin, Bauge, Fenja og Ærfugl er under utbygging.

Sammen med store vanndyp byr barske klimatiske forhold på store tekniske utfordringer i Norskehavet. Havdypet på feltene som ble bygget ut i 1990-årene ligger på om lag 220–400 meter. Senere har oljeletingen også foregått på vesentlig større dyp.

I 1997 ble det store gassfeltet Ormen Lange funnet på 880 meters dyp i Mørebassenget. Da det kom i produksjon i 2007, ble det det nest største gassfeltet på norsk sokkel etter Troll i Nordsjøen. Hovedreservoaret befinner seg på 2700–2900 dyp. Reservoarene til feltet Kristin ligger enda dypere, på cirka 4600 meters dyp, og trykk og temperatur i reservoaret – på henholdsvis 900 bar og 170 °C – er per 2013 det høyeste som er bygd ut på norsk sokkel.

Myndighetene har inndelt de norske havområdene i kvadranter som tilsvarer en lengdegrad og en breddegrad. Hver kvadrant er videre inndelt i tolv blokker. I Nordsjøen er hver kvadrant navngitt fra 1 til 36. I Norskehavet og Barentshavet er hver kvadrant navngitt etter lengde- og breddegraden.

Draugen-feltet ligger for eksempel i blokk 6407/9. Dette betyr at kvadranten ligger på 64 grader nord og 7 grader øst, og at feltet ligger i den niende blokken i kvadranten.

• Norskehavet
• Petroleumsfeltene på norsk kontinentalsokkel
• Norsk oljehistorie

• Norsk Petroleum: Aktivitet per havområde