Europa har et temperert klima med typisk maritimt preg i vest, men stigende kontinentalt mot øst. Et meget lite område i sørøst har steppeklima, noen større områder i fjellet og lengst i nord har tundraklima. Nedbøren er 500–1000 mm fordelt over hele året, unntatt i middelhavsområdet, der det er sommertørke. Geografiske forhold gir vesentlig gunstigere temperatur- og nedbørforhold enn tilsvarende breddesoner av andre verdensdeler.

Klimaet blir dominert av vestavindsbeltet og dets årlige forskyvning, mot sør om vinteren, mot nord om sommeren. Denne pendlingen har særlig betydning for Sør-Europa. Den brede nordatlantiske strøm fører temperert vann til havet utenfor Vest-Europa, hvor det skjer en forgrening. Den viktigste fortsettelsen av Den nordatlantiske strøm er Den norske atlanterhavsstrømmen, som fører store mengder atlanterhavsvann mot høye breddegrader. Den brede åpningen mot Polhavet er en viktig geografisk faktor. Det store område med isfritt vann i den europeiske sektor av Polhavet tar brodden av kaldluftfremstøt fra pakkisen.

Nesten sammenhengende fjell fra Pyreneene til Lilleasia stenger mot utveksling av luft i retning nord–sør, mens luftstrømmer fra vest bare hindres av mindre fjellformasjoner. Størst betydning i så måte har fjellene i Norge og Sverige. Mens vestkysten her har mildere vintrer enn noe annet sted på så høye breddegrader, er det ganske streng vinterkulde i dalene få hundre kilometer lenger øst.

Middelhavet er en viktig klimaregulator som demper temperaturekstremene og tilfører luften en vanndampmengde som tilsvarer ca. 1,5 m vannhøyde per år. Om sommeren domineres middelhavslandene av en utløper av azorhøytrykket. Dette gir solrik sommer og tørketid, men litt bygenedbør, særlig over fjellskråningene nær kysten. Om vinteren gjør vestavinden seg gjeldende med ustabilt bygevær, dessuten vandrende lavtrykk med frontaktivitet. Relativt sjeldne kaldluftfremstøt fra kontinentet i nordøst kan gi kortvarige perioder med kuldegrader og snøfall langt sør. I fjellene fra Sierra Nevada til Balkan er det årvisst snødekke på ettervinteren.

Europa kan deles i fire uklart begrensede klimaområder:

En stripe langs kysten fra Iberiske halvøy til Nord-Skandinavia og øyene utenfor er preget av den nære kontakt med havet. Det faller nedbør til alle årstider, men med maksimum senhøstes og tidlig vinter. Årssummen er 750–1000 mm, vesentlig mer i enkelte fjellområder. Normal vintertemperatur er fra rundt 10 °C i sør til litt under 0 °C i nord. Det er ikke årvisst snødekke i lavlandet, bortsett fra grenseområdet i nord. Somrene er relativt kjølige, midlene for juli er nær 20 °C i sør, 10 °C i nord der det er overgang til tundraklima.

Den sentrale overgangssonen strekker seg fra fjellene nord for Middelhavet til Finnmark. Den vestlige grensen følger fjellene i Skandinavia mot sør til nordvestlige Middelhavet (Golfe du Lion), den østlige går fra Østersjøen til vestlige Svartehavet. Dette området har et mindre maritimt preg, kulde og snødekket mark er vanlig, men det er sjelden snødekke av lengre varighet. Også her faller det nedbør til alle årstider, men oftest med markert sommermaksimum. Årsmidlene er fra ca. 750 mm til over 1000 mm. Middeltemperatur for juli er noe over 20 °C i sør, ca. 10 °C lengst nord. Januarmidlene er omkring 0 °C, men ned mot −10 °C i nord.

Det østligste område omfatter stort sett den europeiske delen av Russland samt Hviterussland og Ukraina. Klimaet er kontinentalt med julimidler omkring 25 °C, til dels mer, men ned mot 10 °C i nord. Januarmidlene er ca. 0 °C i et lite område lengst sør, men går ned i −15 °C i nordøst. Nedbørområder fra Atlanterhavet gjør seg gjeldende til alle årstider, men utløpere fra sibirhøytrykket legger en demper på aktiviteten. Relativt lavt lufttrykk om sommeren letter innstrømning av fuktig luft og utløsning av byger. Nedbøren er størst om sommeren, årssummene går opp i 500–700 mm i den sentrale del, ned i ca. 250 mm lengst i nord og under 250 mm i et steppeområde i sørøst.

Middelhavsområdet har et sterkt årstidpreget nedbørklima. Om vinteren gjør vestavindsbeltet seg gjeldende, og det langstrakte havområdet gir gunstige betingelser for inntrengen av vandrende nedbørsystemer og utløsning av byger. Nedbørsummen for januar er jevnt over 50–100 mm, mens den i juli er ca. 10 mm. Sommerbyger utløst over land, særlig fjellskråningene i nord, kan gi midlere julisummer på opptil ca. 25 mm. Middeltemperatur for januar er rundt 10 °C, ned mot 0 °C over innlandet lengst nord. Middeltemperatur for juli er ca. 25 °C.

Fjell utgjør en relativt liten del av Europas areal, men har ved sin virkning på luftstrømmene stor betydning for klimaet. Selve fjellklimaet er komplisert, avhengig av høyde og orientering. Temperaturfall med høyden er rundt 2/3 °C per 100 m, noe mer om sommeren, mindre om vinteren. Fjellet har generelt mer vind, mer tåke og nedbør enn nærliggende lavland. Mens lavlandsnedbøren sjelden overskrider 1000 mm, finner man i fjellstrøk nær Middelhavet og Atlanterhavet maksimalsoner med flere tusen millimeter nedbør. Stor vinternedbør favoriserer dannelse av breer.

Sted Temperatur Nedbør
Middeltemperatur i °C Middelnedbør i mm
breddegrad meter over havet hele året kaldeste måned varmeste måned hele året våteste måned tørreste måned
Kárášjohka 69°N 131 -3 -16 (jan., feb.) 13 (juli) 340 (juli) 60 (juli) 10 (mars)
Reykjavík 64°N 28 5 0 (jan.) 11 (juli) 805 (juli) 102 (jan.) 40 (mars)
Tórshavn 62°N 25 6 3 (jan., feb., mars) 11 (juli) 1430 (juli) 165 (des.) 65 (mars)
Helsinki 60°N 9 5 -6 (feb.) 18 (juli) 700 (juli) 70 (okt.) 40 (mars)
Oslo 59°N 94 6 -5 (jan.) 18 (juli) 740 (juli) 95 (aug.) 25 (mars)
Stockholm 59°N 45 6 -3 (jan.) 17 (juli) 570 (juli) 75 (juli) 25 (mars)
København 55°N 13 8 0 (feb.) 18 (juli) 600 (juli) 80 (juli) 30 (mars)
Moskva 55°N 154 4 -9 (jan.) 19 (juli) 630 (juli) 75 (juli) 30 (mars)
Berlin 52°N 57 9 -1 (jan.) 18 (juli) 590 (juli) 65 (juli) 30 (mars)
Warszawa 52°N 90 8 -4 (jan.) 19 (juli) 560 (juli) 80 (juli, aug.) 28 (mars)
Amsterdam 52°N 1,5 10 3 (jan.) 18 (juli) 650 (juli) 95 (sept., okt.) 36 (mars)
London 51°N 45 7 4 (jan.) 18 (juli) 580 (juli) 65 (nov.) 40 (mars)
Paris 48°N 50 11 3 (jan.) 19 (juli) 570 (juli) 60 (okt.) 30 (feb.)
Wien 48°N 202 9 -1 (jan.) 19 (juli) 650 (juli) 85 (juli) 40 (feb.)
Odesa 46°N 65 9 -4 (jan.) 22 (juli) 365 (juli) 45 (juni) 20 (feb.)
Genève 46°N 405 10 1 (jan.) 20 (juli) 860 (juli) 100 (okt.) 50 (feb.)
Beograd 44°N 138 12 0 (jan.) 22 (juli) 625 (juli) 71 (juni) 30 (feb.)
Roma 41°N 115 16 8 (jan.) 24 (juli, aug.) 655 (juli, aug.) 110 (nov.) 15 (juli)
Istanbul 40°N 18 14 5 (jan.) 23 (aug.) 800 (aug.) 125 (des.) 30 (juni)
Madrid 40°N 667 14 4 (jan.) 24 (juli) 420 (juli) 50 (nov.) 10 (aug.)
Athen 37°N 107 18 9 (jan.) 27 (juli, aug.) 400 (juli, aug.) 70 (nov.–des.) 5 (juli)
Gibraltar 36°N 122 17 12 (jan.) 23 (juli) 755 (aug.) 140 (des.) 2,5 (juli)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.