(av eo- og kambrium), betegnelse innført av W. C. Brøgger for de lagene man i Skandinavia og Arktis finner mellom grunnfjellet og det fossilførende kambrium.

Eokambrium deles i to deler som er skilt med en diskordans. Underst i den yngste delen er det ofte et morenekonglomerat (tillitt). Dette er kjent fra Finnmark og mjøstraktene i Norge, og viser at det må ha vært en istid (kalt Varangeristiden) i denne perioden. Spor av denne istiden, som først ble påvist av H. Reusch i Finnmark 1896, er nå også kjent fra Arktis, Afrika, India, Kina og Sibir.

Tidligere ble eokambrium oppfattet som et eget system, men nå brukes det bare som en lokal betegnelse på den tiden da sparagmittavleiringene i Norge ble avsatt, dvs. senprekambrium.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.