De tre petroleumsfunnene Snøhvit, Askeladd og Albatross er bygget ut sammen, og består av fjernstyrte havbunnsinnretninger på 250–345 meters dyp. Rørledninger leder gass og kondensat til LNG-anlegg på Melkøya. Flytende gass transporteres videre med LNG-skip (LNG-anlegg og -skip innfelt).
Snøhvit, petroleumsfelt i den nordlige delen av Norskehavet (Barentshavet), cirka 140 kilometer nordvest for Hammerfest. Feltet ligger i blokkene 7120/6–9 og 7121/4, 5, 7, på 310–340 meters havdyp. Det ble påvist i 1984, og utbyggingsplanen (PUD) ble godkjent i 2002. Produksjonsstart var i august 2007.
Snøhvitprosjektet omfatter en felles utbygging av de tre funnene Snøhvit (åtte brønner og én brønn for CO2-injeksjon, se karbonfangst og -lagring), Askeladd (åtte brønner) og Albatross (fire brønner).
Utbyggingen omfatter innretninger på havbunnen med rørledninger som fører gass og kondensat til LNG-anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest, der gassen blir prosessert og kondensert. Den flytende gassen transporteres med spesialbygde LNG-skip til globale mottakerterminaler som for eksempel Cove Point på den amerikanske østkysten.
Snøhvit er den første havbunnsutbyggingen hvor alle funksjoner på feltet fjernstyres fra et landanlegg. Hovedrørledningen fra Snøhvit til Melkøya ble ferdig lagt i 2005, og den var per 2006 verdens lengste flerfaserørledning (143 kilometer lang).
Snøhvit er det største industriprosjektet i Nord-Norge noensinne, og utbyggingen har hatt stor betydning for næringslivet i regionen. I anleggsfasen sysselsatte prosjektet inntil 1200 årsverk på Melkøya. Driften av anlegget, som gir rundt 180 faste arbeidsplasser i Hammerfestområdet, er planlagt å vare til rundt 2030.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.