Tanaelva

Tanaelva dannes ved sammenløp av elvene Kárášjohka og Anárjohka øst for Karasjok tettsted. Elva renner først i nordøstlig, senere i nordlig retning og faller i havet ved botnen av Deanuvuotna (Tanafjorden). Overfor munningen ligger tettstedet Tana bru.

Langs en strekning på 256 kilometer er Tana, med kildeelvene Anárjohka og Skiehččanjohka, grense mot Finland. Nedbørfeltet er 16 350 kvadratkilometer, hvorav mer enn to tredjedeler i Norge. Vårflom i mai-juni som starter med isgang, er vanlig. Elva renner rolig og kan i største del av sin lengde befares med elvebåt. Ved Ailestrykene og Badje ja Voullegeavnnis (øvre og nedre Storfossen) må båtene trekkes over land. Viktigste bielver fra øst er Ohcejohka (Utsjoki) fra Finland og Polmakelva. Fra vest renner bare mindre bielver til hovedelven Tana.

Berggrunnen i ytre deler av Tana består av sandstein, skifer, kvartsitt og kalkstein som tilhører Øst-Finnmarks grunnfjellsområde. På vidda finnes grunnfjell med gneis, kvartsdioritt, gabbro og amfibolitt som tilhører Finnmarksviddas grunnfjellsområde.

I Tanafjorden danner elva et delta med deltaplattform utenfor, som er et av de største deltaene i Europa. Deltaet er varig vernet som naturreservat og ramsarområde. Det er et viktig raste- og oppholdsområde for våtmarksfugl med Nord-Norges største sammenhengende strandenger.

Deltaet har tidevannsløp og bølgedannede banker/strandvoller. Ytre del av elveløpet har preg av estuarium med store tidevannsflater/ banker av sand synlige ved lavvann. Deltaet består for en stor del av sand.

Vassdraget er blant de siste store laksevassdragene som fortsatt er relativt upåvirket av annen menneskelig aktivitet enn fiske. Tana er en internasjonal viktig lakseelv, som har størst fangst av alle våre lakseelver. Der elven danner grense med Finland, har begge lands innbyggere fiskerett på begge sider. Et spesielt trekk ved Tana er bruken av tradisjonelle fiskemetoder med bundne redskap som stengsel, drivgarn og stågarn. Drivgarnfisket etter laks i Tana er enestående og foregår kun i denne elven. Fisket i vassdraget har stor betydning for lokalbefolkningen og for samene, med en egen norsk-finsk avtale om fisket i Tanavassdraget, som reforhandles med jevne mellomrom.

I 2002 ble det fanget 99 546 kilogram laks med en gjennomsnittlig størrelse på 4,5 kilogram på norsk side i elven; sjøørretfangsten var 4426 kilogram. Fra 2001 til 2009 falt fangsttallene fra 250 tonn til 63 tonn på norsk og finsk side. I 2015 og 2016 hadde Tana med sideelver en samlet fangst på litt over 38 tonn.

Verdens største atlanterhavslaks skal ha vært tatt på stang veide 36 kilogram og ble tatt i Tanaelva i 1929. Den offisielle rekorden er på 32,5 kilogram; tatt 7. juli 1951 av Nils Walle.

Det samiske navnet kommer av samisk Dæ(d)no og finsk Teno, 'storelva'.

• Karasjok
• Tana
• Troms og Finnmark
• laks – fangst, utnyttelse
• Norges lengste elver
• verneplan for vassdrag
• EUs vanndirektiv

• NVE – Tana som verna vassdrag
• Miljødirektoratet – bestandstilstand i lakseregisteret
• Vann-nett.no – økologiske forhold og påvirkninger i Tana
• Regjeringen.no – Norsk-finsk avtale om fisket i Tanavassdraget

• Tufte, Thorbjørn og Hauge, Ivar: Tana den største elva. Oslo 1994.