Tana, Deatnu, er ei elv i Karasjok og Tana kommuner i Troms og Finnmark fylke. Største lengde medregnet kildeelven Kárášjohka er 361 kilometer, og den er dermed Norges nest lengste elv. Tana er et varig verna vassdrag og et nasjonalt laksevassdrag, med samlet lakseførende strekning på hele 1100 kilometer. Dette gjør den til det største og historisk viktigste laksevassdraget i Norge.
Tanaelva
Faktaboks
Tanaelva
Tana (norsk), Deatnu (nordsamisk), Teno (finsk, kvensk)
- Etymologi
- nordsamisk deatnu ’stor elv’
Deatnu Tana med Deatnu (Tanaelva) og Tana bru, en 195 meter lang hengebro. Til venstre kommunesenteret Deanu šaldi (Tana bru). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt i 2005–2007.
Vassdraget
Tanaelva er Norges nest lengste elv.
Tanaelva dannes ved sammenløp av elvene Kárášjohka og Anárjohka øst for Karasjok tettsted. Elva renner først i nordøstlig, senere i nordlig retning og faller i havet ved botnen av Deanuvuotna (Tanafjorden). Ovenfor munningen ligger tettstedet Tana bru.
Langs en strekning på 256 kilometer er Tana, med kildeelvene Anárjohka og Skiehččanjohka, grense mot Finland. Nedbørfeltet er 16 350 kvadratkilometer, hvorav mer enn to tredjedeler i Norge. Vårflom i mai–juni som starter med isgang er vanlig. Elva renner rolig og kan i største del av sin lengde befares med elvebåt. Ved Ailestrykene og Badje ja Voullegeavnnis (øvre og nedre Storfossen) må båtene trekkes over land. Viktigste bielver fra øst er Ohcejohka (Utsjoki) fra Finland og Polmakelva. Fra vest renner bare mindre bielver til hovedelven Tana.
Geologi
Berggrunnen i ytre deler av Tana består av sandstein, skifer, kvartsitt og kalkstein som tilhører Øst-Finnmarks grunnfjellsområde. På vidda finnes grunnfjell med gneis, kvartsdioritt, gabbro og amfibolitt som tilhører Finnmarksviddas grunnfjellsområde.
Tanamunningen
I Tanafjorden danner elva et delta med deltaplattform utenfor, som er blant de største deltaene i Europa. Deltaet er varig vernet som naturreservat og ramsarområde. Det er et viktig raste- og oppholdsområde for våtmarksfugl med Nord-Norges største sammenhengende strandenger.
Deltaet har tidevannsløp og bølgedannede banker/strandvoller. Ytre del av elveløpet har preg av estuarium med store tidevannsflater/banker av sand synlige ved lavvann. Deltaet består for en stor del av sand.
Fiske
Skjermbilde fra lakseregisteret.no med info om lakseførende strekning og bestandsituasjonen for de anadrome laksefiskene, og lenker for å finne fangststatistikk og de viktigste påvirkningsfaktorene.
Blant verdens beste lakseelver
Vassdraget er blant de siste store laksevassdragene som fortsatt er relativt upåvirket av annen menneskelig aktivitet enn fiske. Tana er en internasjonal viktig lakseelv, som har størst fangst av alle våre lakseelver.
Der elven danner grense med Finland, har begge lands innbyggere fiskerett på begge sider. Et spesielt trekk ved Tana er bruken av tradisjonelle fiskemetoder med bundne redskap som stengsel, drivgarn og stågarn. Drivgarnfisket etter laks i Tana er enestående og foregår kun i denne elven. Fisket i vassdraget har stor betydning for lokalbefolkningen og for samene, med en egen norsk-finsk avtale om fisket i Tanavassdraget, som reforhandles med jevne mellomrom.
Fiskebestand
I 2002 ble det fanget 99 546 kilogram laks med en gjennomsnittlig størrelse på 4,5 kilogram på norsk side av elven; sjøørretfangsten var 4426 kilogram. Fra 2001 til 2009 falt fangsttallene fra 250 tonn til 63 tonn på norsk og finsk side.
I 2015 og 2016 hadde Tana med sideelver en samlet fangst på litt over 38 tonn. I 2018 var det bare 30 000 tonn laks som gikk opp i elva for å gyte. I 2020 var bestanden på et historisk lavmål, da det ble fanget bare 16,8 tonn laks og bare 14 000 tonn laks gikk opp i elva. Det ble innført fiskestopp for 2021. Samtidig har det vært en økning i bestanden av gjedde og ørret.
Verdens største atlanterhavslaks skal ha vært tatt på stang i Tanaelva i 1929 og veide 36 kilogram. Den offisielle rekorden er på 32,5 kilogram; tatt 7. juli 1951 av Nils Mathis Walle (1913–1995).
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- NVE – Tana som verna vassdrag
- Miljødirektoratet – bestandstilstand i lakseregisteret
- Vann-nett.no – økologiske forhold og påvirkninger i Tana
- Regjeringen.no – Norsk-finsk avtale om fisket i Tanavassdraget
Litteratur
- Tufte, Thorbjørn og Hauge, Ivar (1994): Tana: den største elva. Oslo: Grøndahl Dreyer.
Kommentarer (7)
skrev Svein Askheim
svarte Georg Kjøll
skrev Juhán Niillas Wigelius
skrev Svein Askheim
skrev Øyvind Pedersen
I teksten står det at Tanaelva er norges nest lengste elv, men i bildeteksten står det at den er tredje lengst. Det er kanskje et definisjonsspørsmål hva som er riktig, men det burde i hvert fall vært konsekvent.
svarte Svein Askheim
Takk for bidraget, da har jeg fjernet dette i billedteksten. Tanaelva er Norges nest lengste elv med munning innenfor Norges grenser. Mvh Svein
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.