Tanaelva

Tana, Deatnu, er ei elv i Karasjok og Tana kommuner i Finnmark. Største lengde medregnet kildeelven Kárášjohka er 361 kilometer, og den er dermed Norges nest lengste elv.

Faktaboks

Etymologi
nordsamisk deatnu ’stor elv’
Også kjent som
Tana (norsk), Deatnu (nordsamisk), Teno (finsk, kvensk)

Vassdraget

Tanaelva dannes ved sammenløp av elvene Kárášjohka og Anárjohka øst for Karasjok tettsted. Elva renner først i nordøstlig, senere i nordlig retning og faller i havet ved botnen av Deanuvuotna (Tanafjorden). Overfor munningen ligger tettstedet Tana bru.

Langs en strekning på 256 kilometer er Tana, med kildeelvene Anárjohka og Skiehččanjohka, grense mot Finland. Nedbørfelt er 16 350 kvadratkilometer, hvorav mer enn to tredjedeler i Norge. Vårflom i mai-juni som starter med isgang, er vanlig. Elva renner rolig og kan i største del av sin lengde befares med elvebåt. Ved Ailestrykene og Badje ja Voullegeavnnis (øvre og nedre Storfossen) må båtene trekkes over land. Viktigste bielver fra øst er Ohcejohka (Utsjoki) fra Finland og Polmakelva. Fra vest renner bare mindre bielver til hovedelven Tana.

Geologi

Berggrunnen i ytre deler av Tana består av sandstein, skifer, kvartsitt og kalkstein som tilhører Øst-Finnmarks grunnfjellsområde. På vidda finnes grunnfjell med gneis, kvartsdioritt, gabbro og amfibolitt som tilhører Finnmarksviddas grunnfjellsområde.

Tanamunningen

I Tanafjorden danner elva et delta med deltaplattform utenfor, som er et av de største deltaene i Europa. Deltaet er varig vernet som naturreservat og ramsarområde. Det er et viktig raste- og oppholdsområde for våtmarksfugl med Nord-Norges største sammenhengende strandenger.

Deltaet har tidevannsløp og bølgedannede banker/strandvoller. Ytre del av elveløpet har preg av estuarium med store tidevannsflater/ banker av sand synlige ved lavvann. Deltaet består for en stor del av sand.

Fiske

Tana er en god lakseelv som har størst fangst av alle våre lakseelver. Der elven danner grense med Finland, har begge lands innbyggere fiskerett på begge sider. Drivgarnfisket etter laks i Tana er enestående og foregår kun i denne elven.

I 2002 ble det fanget 99 546 kilogram laks med en gjennomsnittlig størrelse på 4,5 kilogram på norsk side i elven; sjøørretfangsten var 4426 kilogram. Fra 2001 til 2009 falt fangsttallene fra 250 tonn til 63 tonn på norsk og finsk side. I 2015 og 2016 hadde Tana med sideelver en samlet fangst på litt over 38 tonn.

Verdens største atlanterhavslaks skal ha vært tatt på stang veide 36 kilogram og ble tatt i Tanaelva i 1929. Den offisielle rekorden er på 32,5 kilogram; tatt 7. juli 1951 av Nils Walle.

Navn

Det samiske navnet kommer av samisk Dæ(d)no og finsk Teno, 'storelva'.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Tufte, Thorbjørn og Hauge, Ivar: Tana den største elva. Oslo 1994.

Kommentarer (5)

skrev Svein Askheim

Elva er best kjent som Tana eller Tanaelva, og artikkelen bør få en annen tittel.

svarte Georg Kjøll

Hei Svein! Du har helt rett, så har forandret artikkelen nå. Jeg ønsker meg jo egentlig en fagansvarlig på Finnmark som helhet, og skulle gjerne diskutert prinsipielt hvordan man gjør det med samiske vs. norske stedsnavn i artikkeltitler. Bør det være en generell føring på at det alltid er norske stedsnavn som bør stå som tema, og samisk under alternative navn, eller vil det variere fra kommune til kommune? Hilsen Georg

skrev Juhán Niillas Wigelius

Så vidt meg bekjent, så er ikke lakserekorden fra 1929 offisiell, og blant Tanas befolkning går denne historien for å være en myte. Den offisielle rekorden er på 32,5 kilo. Den laksen ble tatt 7. juli 1951 av Nils Walle. Dette er noe jeg synes bør komme frem i denne artikkelen.

skrev Svein Askheim

Jeg har føyd til dette i artikkelen.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg