Sametingsbygningen av /Sametinget. CC BY 2.0

Sametinget

Høsten 2000 ble det nye sametingsbygget i Kárášjohka åpna, et signalbygg designa av arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby. Sametingsbygget inneholder, i tillegg til selve tingsalen, kontorer og møterom samt Samisk spesialbibliotek (Sámi sierrabibliotehka).
Sametinget fra lufta
Av /Sametinget pressebilde.
Lisens: CC BY 2.0
Sametingets plenum i 2017–2021
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Sametingsbygget i Karasjokk (Kárášjohka), et signalbygg designa av arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby.
/Sametinget.
Lisens: fri

Sametinget er et folkevalgt organ oppretta for å sikre Norges samiske befolkning politisk representasjon og medvirkning.

Faktaboks

Også kjent som

nordsamisk Sámediggi, lulesamisk Sámedigge, sørsamisk Saemiedigkie

Sametingets arbeidsområde er alle saker som etter tingets oppfatning berører den samiske folkegruppa. Tinget forvalter dessuten en del ansvarsområder delegert fra staten, og konsulteres av myndighetene i flere saker. Forholdet mellom Sametinget og staten forøvrig er i stadig forandring og utvikling, og dets rolle i samfunnet er ofte gjenstand for debatt. Sametingets myndighet er regulert i sameloven.

Sametinget ble oppretta i henhold til sameloven av 12. juni 1987, og ble åpna i 1989. Institusjonen avløste Norsk Sameråd, som hadde eksistert fra 1964 til 1989. Første valg ble avholdt sammen med stortingsvalget høsten 1989, og Sametinget ble offisielt åpna av kong Olav 9. oktober 1989.

Beliggenhet

Sametinget har sitt hovedsete i Karasjok (Kárášjohka) i Finnmark, men har også kontorer andre steder.

Fra begynnelsen av hadde tinget kontorer i Kautokeino (Guovdageaidnu). I tillegg til sametingsbygget i Karasjok har Sametinget kontorsted på Diehtosiida i Kautokeino, i Varangerbotn i Nesseby, på Saemien Sijte på Snåsa, på Árran lulesamiske senter på Drag, på Senter for nordlige folk i Kåfjord, i Evenskjer i Skånland og i Tromsø. Det har også blitt oppretta «fjernarbeidsplasser» andre steder i landet.

Høsten 2000 åpna det nye sametingsbygget i Kárášjohka, et signalbygg designa av arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby. Sametingsbygget inneholder, i tillegg til selve tingsalen, kontorer og møterom samt Samisk spesialbibliotek (Sámi sierrabibliotehka).

Sametingsvalg

Det avholdes valg til Sametinget hvert fjerde år, samtidig med stortingsvalg. Siste valg var sametingsvalget i 2017.

Sametingets valgmanntall

Sametingets valgmanntall

1989 5505
1993 7236
1997 8665
2001 9921
2005 12475
2009 13890
2011 14162
2013 15005
2015 15356
2017 16958
2019 18103
Kilde: Sametinget

Alle som ønsker å stemme ved sametingsvalget må være registrert i Sametingets valgmanntall.

Valgmanntallets hensikt er å være et register over folk som har anledning til å stemme eller stille som kandidat i sametingsvalg. Det er en utbredt misforståelse at valgmanntallet, som tidligere het «samemanntallet», er et manntall over alle samer i Norge. Utenfor valgmanntallet finner man imidlertid (a) alle samer under 18 år; (b) samer som ikke ønsker å stemme til Sametinget, og dermed ikke har skrevet seg inn; samt (c) folk som anser seg som samiske, men ikke oppfyller kriteriene Sametingets valgmanntall krever for å skrive seg inn.

For å skrive deg inn i valgmanntallet, må du erklære at du oppfatter deg som samisk. I tillegg må du skrive under på at du enten er barn av en person som står (stod) i valgmanntallet, eller at du er barn, barnebarn eller oldebarn av en person som har (hadde) samisk som hjemmespråk, eller at du selv har (hatt) samisk som hjemmespråk.

Disse kriteriene kan endres, og det er ofte debatt om hvor høy eller lav terskelen for å melde seg inn skal være.

Det melder seg stadig flere personer inn i Sametingets valgmanntall. Antall personer som står i valgmanntallet økte fra 5500 i 1989 til 16 958 foran sametingsvalget i 2017. I 2019 var valgmanntallets størrelse økt til 18 103 personer.

I rene tall har flere og flere velgere stemt ved hvert sametingsvalg. Prosenten av registrerte velgere som stemmer, sank i perioden 1989–2004, steg igjen ved valget i 2005, sank senere igjen, men steg marginalt ved siste valg (2017). Ved første valg var stemmeandelen 75,1 prosent, mens den ved siste valg var på 70,3 prosent.

Fram til valget i 2009 var Norge delt i 13 valgkretser. Dette året ble det imidlertid gjennomført en reform som reduserte antallet til sju og forandra grenseinndelinga.

De nåværende valgkretsgrensene følger ikke fylkesgrensene, men er heller basert på samiske kulturelle skillelinjer, i tillegg til kommunegrensene og den geografiske fordelinga av valgmanntallsinnmeldte.

Norges sju sametingsvalgkretser er, fra nordøst mot sør: Nuortaguovlu (Østkretsen), Ávjovárri, Davveguovlu (Nordkretsen), Gáissaguovlu (Tindkretsen), Viesttarmearra (Vesthavet), Åarjiel-Saepmie (Sørsameområdet) og Lulli-Norga (Sør-Norge).

Partilister

Partilistene som har vært mest populære ved hvert valg etter 1989 er Arbeiderpartiet (Bargiidbellodat) og Norske samers riksforbund (Norgga Sámiid Riikkasearvi).

Disse to partiene har til sammen alltid fått mellom 34 (2005) og 23 (2013) av plassene på tinget. Det er 39 plasser på tinget totalt (med unntak for 2005, da tinget hadde ei kortvarig ordning med fire utjevningsmandater i tillegg).

Arbeiderpartiet og NSR har aldri hatt «regjeringssamarbeid», det vil si dannet sametingsråd sammen. I stedet har de ofte søkt samarbeid med støttepartier, liksom koalisjonsregjeringer på Stortinget.

Følgende partier er i perioden 2017– 2021 representert på Sametinget:

Størrelsen på partienes sametingsgrupper gjenspeiler av at noen representanter har forlatt sine opprinnelige partier i tida etter 2017-valget. Etter valget bestod Arbeiderpartiets sametingsgruppe av ni representanter, Nordkalottfolkets gruppe av tre, Senterpartiets av to, og det fantes ingen uavhengige representanter.

Dagens sametingsråd utgår fra en koalisjon av NSR, Flyttsamelista, Senterpartiet, og Åarjel-Saemiej Gïelh.

Sametingets organisasjonsstruktur

Plenum

Sametingets plenum i 2013–2017.

Sametingets plenum, bestående av representanter valgt for fire år av gangen gjennom sametingsvalg, er tingets øverste myndighetsorgan. Vanligvis avholdes plenumsmøter fire ganger i året, samtidig som komitémøtene (se under) går av stabelen. Komitémøtene avholdes før plenum.

Plenumsledelsen

Dette organet består av fem sametingsrepresentanter som velges av plenum. Plenumsledelsen innkaller og leder plenumsmøtene. Organet har ellers til funksjon å blant annet utpeke deltakere og representanter til møter og konferanser hvor Sametinget skal være representert. Inneværende periode (2017–2021) er Tom Sottinen (Arbeiderpartiet) leder for dette organet. Tradisjonelt holdes plenumslederposisjonen av opposisjonen.

Sametingspresidenten og Sametingsrådet

Aili Keskitalo
Aili Keskitalo
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Sametingspresidenten, Sametingets øverste leder, velges av og blant tingets plenum. Nåværende president (valgt i 2017) er Aili Keskitalo (NSR).

Sametingsrådet utpekes av presidenten fra Sametingets plenum. I de tilfellene hvor sametingspresidenten må ha en konstellasjon av flere grupper i ryggen for å bli valgt, har saksgangen i praksis vært slik at ulike partilister forhandler for å komme fram til en avtale om å danne «regjering».

Sametingsrådet består forøvrig av tre representanter fra NSR, og én fra koalisjonspartnerne. De tre fra NSR er Mikkel Eskil Mikkelsen, Henrik Olsen og Silje Karine Muotka. Den siste rådsplassen vil i de to første årene av perioden bekles av Berit Marie Eira (Flyttsamelista) og de to neste av Ellinor Marita Jåma (Åarjel-Saemiej Gïelh). Senterpartiet får en politisk rådgiverstilling.

Komiteer og utvalg

Alle sametingsrepresentanter er medlem av en fagkomité som arbeider med en bestemt type saker. Komiteene kommer sammen før møtene i plenum avholdes, og gir innstilling på saker til plenum.

Dagens komiteer er plan- og finanskomiteen (ledes av Cecilie Hansen fra Senterpartiet i Østre valgkrets), oppvekst- omsorg- og utdanningskomiteen (ledes av Márjá-Liissá Partapuoli, NSR/Samefolkets parti, Østre valgkrets), nærings- og kulturkomiteen (ledes av Bjørn Inge Mo, Arbeiderpartiet, Gáisi).

I tillegg finnes det et kontrollutvalg (ledes av Jørn Are Gaski, Arbeiderpartiet, Sør-Norge) og en valgkomité som avgir innstilling til plenum angående valg av representanter til organer i og utenfor Sametinget (ledes av Mathis Nilsen Eira, NSR, Ávjovárri).

Ungdomspolitisk Utvalg og Eldreråd

Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) ble oppretta i 2003 som en kanal for å styrke samisk ungdom sin innflytelse. Medlemmene blir valgt av Sametingsrådet og består av samisk ungdom mellom 16 og 28 år. Utvalget har en fri rolle og kan ta opp de saker de måtte ønske. SUPU ledes i dag av Ole-Henrik Bjørkmo Lifjell fra Nordland.

Sametingets eldreråd ble oppnevnt i 2012 for å avgi uttalelser og råd til Sametingsrådet. Dette rådet ledes av Inga Karlsen fra Drag i Nordland.

Klagenemnda

Sametingets klagenemnd for tilskuddssaker ble etablert i 2011 med det formål å sikre at Sametingets tilskuddsforvaltning følger lover og regler. Nemnda behandler innsendte klager fra tredjepersoner. Den har makt til å avvise klager, treffe nye vedtak i klagesakene, eller sende en sak tilbake til Sametingsrådet.

Administrasjon

Sametingets administrasjon ledes av sametingsdirektøren, Rune Fjellheim.

Sametingets administrativt ansatte er for tida fordelt på følgende avdelinger: Administrasjon; Direktørens stab; Internasjonalt og rettigheter; Kommunikasjon; Kulturminne, areal og miljø; Næring, kultur og helse; Oppvekst og opplæring; og Språk.

Sametingets virksomhet

Etter sameloven (§ 2-1) har tinget som sitt arbeidsområde «alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppe». Tinget har rett til å avgi uttalelse om alle saker innafor dette arbeidsområdet, og å legge fram saker for offentlige myndigheter og private institusjoner.

Sametinget kan i det øvrige delegeres myndighet av staten til å forvalte bevilgninger til samiske formål over statsbudsjettet; og myndighetene kan dessuten velge å gi tinget beslutningsmyndighet over andre saker.

Konsultasjonsavtalen

Samelovens § 2-2 understreker at når en sak angår Sametingets arbeidsområde, bør andre offentlige organer gi Sametinget anledning til å uttale seg før de treffer sin beslutning. Konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget (av 2005) har til formål å sikre denne retten. Avtalen gir ikke Sametinget vetorett på noen saksfelt, men innflytelse og mulighet til å bli hørt. Konsultasjonsavtalen innebærer blant annet faste halvårlige politiske møter mellom statsråd for samiske saker og sametingspresidenten.

Finnmarkseiendommen

Sametinget er representert i styret til Finnmarkseiendommen (Finnmárkuopmodat) (FeFo), som i tråd med finnmarksloven forvalter størsteparten av Finnmarks areal. Sametinget oppnevner tre medlemmer som skal være bosatt i Finnmark; det samme blir gjort av Finnmark fylkesting. Én av Sametingets styremedlemmer i FeFo skal representere reindrifta. Styreleder velges av styret, og har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Om ingen oppnår flertall, tilligger det Fylkestinget å oppnevne leder i oddetallsår, og Sametinget i partallsår.

Når det gjelder endra bruk av utmark, har Sametinget særskilt, men ikke avgjørende, innflytelse. Sametinget bestemmer i utgangspunktet retningslinjene som skal legges til grunn for å vurdere samiske interesser når endra bruk av utmark skal vurderes. Hvis hele mindretallet i en sak om endra bruk av utmark begrunner sitt standpunkt i samiske interesser (vurdert på bakgrunn av disse retningslinjene), og flertallet ikke utgjør mer enn fire styremedlemmer, kan mindretallet kreve at saken forelegges Sametinget. Om Sametinget ikke godtar flertallets vedtak (eller ikke behandler saken innen rimelig tid), kan styrets flertall sende saken videre til Kongen – som da kan avgjøre saken.

Hvis en sak om endra utmarksbruk får tilslutning fra kun tre styremedlemmer, kan de tre andre kreve at saken tas opp igjen. I slike tilfeller er da Finnmarkseiendommen geografisk sett delt i to: på den ene sida har man kommunene Karasjok (Kárášjohka), Kautokeino (Guovdageaidnu), Nesseby (Unjárga), Porsanger (Porsáŋgu, Porsanki), Tana (Deatnu) – og på den andre sida de øvrige finnmarkskommunene.

Hvis utmarkssaken som har blitt krevd gjenopptatt kun gjelder de nevnte kommunene, frafaller ett av styremedlemmene som Fylkestinget har utnevnt under behandling av saken. Hvis utmarkssaken derimot kun gjelder de øvrige kommunene, frafaller ett av styremedlemmene utnevnt av Sametinget (dette kan ikke være styremedlemmet som representerer reindrifta). I slike saker avgjøres saken med rent flertall, men mindretallet kan fortsatt anke saken av hensyn til samiske interesser – som nevnt ovenfor.

Tilsyn med styrets virksomhet føres av en kontrollkomité med medlemmer oppnevnt av Fylkestinget, Sametinget og Kongen.

Tradisjonelle samiske næringer

Sametingets aktivitetsområde er blant annet retta mot tradisjonelle samiske næringer som fiskeri, duodji (samisk kunsthåndverk), jordbruk og reindrift.

Samisk Utviklingsfond (SUF), som opprinnelig ble etablert i 1975, ble underlagt Sametinget fra 1989. I 2009 ble SUF erstatta av Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN). STN har et geografisk virkeområde som vedtas i Sametingets årlige budsjettvedtak. Dette området har stadig blitt utvida og innbefatter i dag 16 kommuner, samt 10 delområder av kommuner.

Sametinget har ikke noe formelt ansvar for fiskerisektoren i det samiske området, men som en samisk næring er det innafor deres virkeområde. Marine næringer får årlig næringsstøtte fra Sametinget. Institusjonen arbeider ellers med å sikre retten til fiske for befolkninga i nord, og har ytra ønske om mer lokal forankring av fiskeressursenes forvaltning. I 2012 ble det bestemt at Kyst- og fiskeridepartementet (KFD) har mulighet til å opprette ei fjordfiskenemnd for Finnmark, Troms og Nordland. Sametinget og fylkeskommunene skal da ha rett til å oppnevne medlemmer av nemndene.

I motsetning til hva mange tror er samisk reindrift ikke underlagt Sametinget, men Landbruks- og matdepartementet (LMD). Sametinget oppnevner imidlertid tre medlemmer til reindriftsstyret. De øvrige fire oppnevnes av LMD. Reindriftsforvaltninga under LMD, som er lagt til Alta (Áltá), fungerer som sekretariat for reindriftsstyret. Reinbeiteområdenes områdestyrer har også to eller tre sametingsoppnevnte medlemmer (av fem eller sju totalt). Det kan også her nevnes at Sametinget oppnevner to av seks medlemmer til rovviltnemndene i Finnmark/Troms, Nordland og Trøndelag – samt én av fem i Hedmark.

Når det gjelder jordbruk har Sametinget – i likhet med fiske og reindrift – ikke noe formelt ansvar for sektoren, men arbeider for å styrke næringa i de samiske områdene. Jordbruksnæringa får også støtte fra Sametinget. I perioden 2006–2012 gikk 18 prosent av næringsstøtten til denne sektoren.

Hva angår duodji har Sametinget en årlig næringsavtale med duodjinæringas organisasjoner som fastsetter bevilgningene fra sametingsbudsjettet til aktører i denne næringa. I perioden 2006–2010 var duodji den samiske næringa som fikk klart mest støtte fra Sametinget.

Språk

Sametinget arbeider for bevaring og styrking av de samiske språkene, og setter av midler til dette både gjennom tilskudd (deriblant grunntilskudd til de samiske språksentrene og søkerbaserte ordninger. Samiske språksentre finnes i dag i kommunene Nesseby (Unjárga), Tana (Deatnu), Porsanger (Porsáŋgu, Porsanki), Alta (Áltá), Kåfjord (Gáivuotna), Tromsø (Romsa), Lavangen (Loabat), Evenes (Evenášši), Tysfjord (Divttasvuodna) og Røros (Plaassje).

En særskilt posisjon er gitt kommunene som inngår i Forvaltningsområdet for samisk språk. Dette er i dag Nesseby (Unjárga), Tana (Deatnu), Porsanger (Porsáŋgu, Porsanki), Karasjok (Kárášjohka), Kautokeino (Guovdageaidnu), Kåfjord (Gáivuotna), Lavangen (Loabat), Tysfjord (Divttasvuodna), Røyrvik (Raavrevijhke) og Snåsa (Snåase).

Disse kommunene har et særskilt ansvar for å tilby informasjon og tjenester til den samiske befolkninga, og får derfor særskilte midler fra Sametinget til å gjennomføre slike tiltak. Følgende fylker er også innafor forvaltningsområdet: Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag Alle disse mottar tospråklighetsmidler fra Sametinget.

Deler av Sametingets språkarbeid foregår også på internasjonalt nivå, blant annet gjennom Samisk parlamentarisk råd (SPR) – som er et parlamentarisk samarbeidsorgan mellom Sametingene i Finland, Norge og Sverige.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Sentrale artikler

Lover, prosedyrer og dokumenter

Kommentarer (15)

skrev Christian Stranger-Johannessen

Artikkelen inneholder feil bruk av "i forhold til", og må rettes. Dette gjelder blant annet dette: I forhold til endra bruk av utmark har Sametinget særskilt, men ikke avgjørende, innflytelse.

svarte Ida Scott

Hei Christian, Takk for din kommentar. Du har rett i at mange bruker uttrykket "i forhold til" galt, og vi skal rette opp i det dersom slike språkfeil forekommer i våre artikler. Vennlig hilsen Ida Scott Redaktør

skrev emil christian fasting

Spørsmål: Det har vært diskusjon om samefolket er urfolk eller ei.Jarl T.Hellesvik hevder i sin bok "Samer og samepolitikk" bl.a. at urfolk om samer kommer av en vridning av oversettelse fra det engelske i n d i g e n o u s til urfolk. Dessuten har jo nyere forskning innen språk og biologi ment å kunne vise forhistorien til de skandinaviske samene noe som også Hellesvik har med i sin bok. Hva mener man i SNL?

svarte Ida Scott

Hei Emil, SNLs jobb er ikke å mene så mye om denne og andre politiske saker. Vi bruker generelt de begrepene som benyttes av leserne og av fagfolk. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

svarte emil christian fasting

Min hensikt var ikke at SNL skulle mene så mye, men følge opp bl.a.nyere forskning på et vis SNL får bestemme selv.

svarte Ida Scott

Én forskers utspill vil nok ikke endre leksikonets begrepsbruk med det første. I hovedsak prøver vi hverken å være i forkant eller i etterkant med nye begreper, det vil si hverken legge føringen for ny begrepsbruk eller bruke utdaterte begreper. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

skrev emil christian fasting

Ida Scott, jeg er glad og lettet over at SNL ikke lar seg styre av en forsker alene. Men den forskingen jeg henviste til - nemlig innen "...språk og biologi..."- må jo nødvendigvis utføres av flere personer. Jeg håper og går ut fra at du er bedre rustet innen nettsøk enn jeg er, og du kan da ikke ha unngått å bli oppmerksom på at særlig i Troms og Finnmark er spm om samer som urfolk er svært aktuelt

svarte Ida Scott

Hei igjen, Jeg kjenner ikke til akkurat denne forskningen, men det gjør sikkert vår fagansvarlig for samer, Mikkel Berg-Nordlie. Han vil sikkert svare på innspillet ditt når han har mulighet. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

skrev emil christian fasting

Ser frem til M B-Ns redegjørelse om saken.Dessuten om det stemmer at bare ca 10pst sv smene drev med reindrift som det het da jeg bodde i Finnmark. og hvordan det er nå. I Nrks programmer kan det jo virke som om alle samer er reindriftsamer og urfolk. Det underbygger min søringdumhet fra før jeg bodde i Finnmark, og som han kjenner ettersom han sjøl bor i Oslo

skrev emil christian fasting

Nå er det ca en måned siden jeg etterlyste reaksjon på forskningen vedr. samer som urfolk.For det første mener jeg det er oppsiktsvekkende at Mikkel Berg-Nordlie, som jo er knyttet til UIO,ikke på egen hånd og for lenge siden, allerede har satt seg inn i og vurdert denne forskningen! Ikke minst av hensyn til snls omdømme.Spm om samer- urfolk eller ei- er jo ikke fra igår.Men,men;jeg venter tålmodig.

svarte Ida Scott

Hei, Så vidt jeg har forstått er ikke forskningen du viser til anerkjent forskning. Spørsmålet ditt har jo jeg allerede svart på - Store norske leksikon bruker de fagbegrepene som fagfolkene benytter seg av, og vi kommer derfor ikke til å endre på noen begreper på grunn av denne forskningen. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

skrev emil christian fasting

Takk Ida Scott! "Så vidt jeg har forstått er ikke forskningen du viser til anerkjent forskning." Kan du være vennlig å henvise til personer/miljøer som betviler/underkjenner den. På forhånd takk

svarte Ida Scott

Hei igjen, Vi i redaksjonen er ikke fagpersoner på hvert enkelt felt, det er det de fagansvarlige som er, og vi har ikke ansvar for eller mulighet til å fremskaffe dokumentasjon eller forskning i kommentarfeltene. Kommentarfeltene våre er heller ikke et debattforum. Du har som sagt fått svar på det konkrete spørsmålet ditt fra redaksjonen, og fagansvarlig ønsker ikke å gå videre inn i diskusjonen. Dermed foreslår jeg at vi setter strek her. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

skrev emil christian fasting

Nei, jeg har ikke fått svar på mine spørsmål. Ida Scott mente biologisk-og språkhistorisk forskning jeg nevnte vel ikke var anerkjent forskning , men svarte ikke på mitt spørsmål om hvem som betvilte den. Det er Ida Scott som påstår jeg diskuterer, når jeg kun spør klare, relevante spørsmål. Og fagansvarlig,Mikkel Berg-Nordlie finner det ikke for godt å svare.

svarte Ida Scott

Hei igjen. Du har fått svar på spørsmålet ditt om hvorfor vi bruker de begrepene vi bruker, og med det har du egentlig fått svar på resten av spørsmålet også. Store norske leksikon bruker de begrepene fagfolkene bruker og artiklene våre er basert på den anerkjente kunnskapen som finnes på fagfeltet. Du har fått beskjed om at fagansvarlig ikke ønsker å gå inn i diskusjonen. Jeg er ikke en fagperson på dette feltet og har derfor ikke mulighet til å svare noe mer på det du lurer på. Dermed er diskusjonen avsluttet fra vår side. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg