Sametingsbygget i Karasjokk (Kárášjohka), et signalbygg designa av arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby.

Jaro Hollan, Sametinget. fri

Sametinget, folkevalgt organ oppretta for å sikre Norges samiske befolkning politisk representasjon og medvirkning.

Sametingets arbeidsområde er alle saker som etter tingets oppfatning berører den samiske folkegruppa. Tinget forvalter dessuten en del ansvarsområder delegert fra staten, og konsulteres av myndighetene i flere saker. Forholdet mellom Sametinget og staten forøvrig er i stadig forandring og utvikling, og dets rolle i samfunnet er ofte gjenstand for debatt. Sametingets myndighet er regulert i sameloven.

Sametinget ble oppretta i henhold til sameloven av 12. juni 1987, og ble åpna i 1989. Institusjonen avløste Norsk Sameråd som hadde eksistert fra 1964 til 1989. Første valg ble avholdt sammen med stortingsvalget høsten 1989, og Sametinget ble offisielt åpna av kong Olav 9. oktober 1989.

Sametinget har sitt hovedsete i Karasjok (Kárášjohka) i Finnmark, men har også kontorer andre steder.

Fra begynnelsen av hadde tinget kontorer i Kautokeino (Guovdageaidnu). I tillegg til sametingsbygget i Karasjok har Sametinget kontorsted på Diehtosiida i Kautokeino, i Varangerbotn i Nesseby, på Saemien Sijte på Snåsa, på Árran lulesamiske senter på Drag, på Senter for nordlige folk i Kåfjord, i Evenskjer i Skånland og i Tromsø. Det har også blitt oppretta «fjernarbeidsplasser» andre steder i landet.

Høsten 2000 åpna det nye sametingsbygget i Kárášjohka, et signalbygg designa av arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby. Sametingsbygget inneholder, i tillegg til selve tingsalen, kontorer og møterom samt Samisk spesialbibliotek (Sámi sierrabibliotehka).

Det avholdes valg til Sametinget hvert fjerde år, samtidig med stortingsvalg. Siste valg var sametingsvalget 2013.

Alle som ønsker å stemme ved sametingsvalget må være registrert i Sametingets valgmanntall

Valgmanntallets hensikt er å være et register over folk som har anledning til å stemme eller stille som kandidat i sametingsvalg. Det er en utbredt misforståelse at valgmanntallet, som tidligere het «samemanntallet», er et manntall over alle samer i Norge. Utenfor valgmanntallet finner man imidlertid (a) alle samer under 18 år; (b) samer som ikke ønsker å stemme til Sametinget, og dermed ikke har skrevet seg inn; samt (c) folk som anser seg som samiske, men ikke oppfyller kriteriene Sametingets valgmanntall krever for å skrive seg inn.

For å skrive deg inn i valgmanntallet må du erklære at du oppfatter deg som samisk. I tillegg må du skrive under på at du enten er barn av en person som står (stod) i valgmanntallet, eller at du er barn/barnebarn/oldebarn av en person som har (hadde) samisk som hjemmespråk, eller at du selv har (hatt) samisk som hjemmespråk.

Disse kriteriene kan endres, og det er ofte debatt om hvor høy eller lav terskelen for å melde seg inn skal være.

Antall personer som står i valgmanntallet økte fra 5500 i 1989 til 15 019 foran sametingsvalget i 2013.

I rene tall stemmer flere og flere personer i Norge under sametingsvalgene. Prosenten av registrerte velgere som faktisk stemmer sank i perioden 1989–2004, steg igjen ved valget 2005, men har siden dette sunket igjen. Ved første valg var stemmeandelen 75,1 prosent, mens den ved siste valg (2013) var på 66,9 prosent. Det melder seg imidlertid inn stadig flere personer i valgmanntallet, så det totale antall velgere er derfor stigende.

Norge er delt i sju sametingsvalgkretser, fra nordøst til sørøst Nuortaguovlu (Østkretsen), Ávjovárri, Davveguovlu (Nordkretsen), Gáissaguovlu (Tindkretsen), Viesttarmearra (Vesthavet), Åarjiel-Saepmie (Sørsameområdet) og Lulli-Norga (Sør-Norge).

Fram til valget i 2009 var Norge delt i 13 valgkretser. Dette året ble det imidlertid gjennomført en reform som reduserte antallet til sju og forandra grenseinndelinga.

De nåværende valgkretsgrensene følger ikke fylkesgrensene, men er heller basert på samiske kulturelle skillelinjer, i tillegg til kommunegrensene og den geografiske fordelinga av valgmanntallsinnmeldte.

De partilistene som har vært mest populære ved hvert valg sia 1989 er Arbeiderpartiet (Bargiidbellodat) og Norske samers riksforbund (Norgga Sámiid Riikkasearvi).

Disse to partiene har til sammen alltid fått mellom 34 (2005) og 23 (2013) av plassene på tinget. Til sammenligning er det 39 plasser på tinget totalt (med unntak for 2005 da tinget hadde ei kortvarig ordning med fire utjevningsmandater i tillegg).   

Arbeiderpartiet og NSR har aldri hatt «regjeringssamarbeid», det vil si dannet sametingsråd sammen. I stedet har de ofte søkt samarbeid med støttepartier, liksom koalisjonsregjeringer på Stortinget.

Følgende partier er i dag representert på Sametinget:

Dagens sametingsråd utgår fra en koalisjon av Arbeiderpartiet, Árja og Høyre.

Sametingets plenum, bestående av representanter valgt for fire år av gangen gjennom sametingsvalg, er tingets øverste myndighetsorgan. Vanligvis avholdes plenumsmøter fire ganger i året, samtidig som komitémøtene (se under) går av stabelen. Komitémøtene avholdes før plenum.

Dette organet består av fem sametingsrepresentanter som velges av plenum. Plenumsledelsen innkaller og leder plenumsmøtene. Organet har ellers til funksjon å blant annet utpeke deltakere og representanter til møter og konferanser hvor Sametinget skal være representert. Inneværende periode (2013–17) er Jørn Are Gaski (Arbeiderpartiet) leder for dette organet, med Anita Persdatter Ravna (NSR) som nestleder.

Tradisjonelt holdes plenumslederposisjonen av opposisjonen, men tradisjonen ble brutt da Jørn Are Gaski beholdt posten sjøl etter at en AP-ledet koalisjon tok over Sametingsrådet i 2016.

Sametingspresidenten, Sametingets øverste leder, velges av og blant tingets plenum. Inneværende president (valgt 2016) er Vibeke Larsen.

Sametingsrådet utpekes av presidenten blant Sametingets plenum. I de tilfellene hvor sametingspresidenten må ha en konstellasjon av flere grupper i ryggen for å bli valgt, har saksgangen i praksis vært slik at ulike partilister forhandler for å komme fram til en avtale om å danne «regjering». Etter valget i 2013 er det imidlertid et sametingsråd som kun består av representanter fra ett parti, skjønt dette partiet ikke har flertall alene i plenum.

Rådsmedlemmer utenom presidenten er Mariann Wollmann Magga (AP), Inger Eline Eriksen (Árja) og Lars Filip Paulsen (Høyre).

Alle sametingsrepresentanter er medlem av en fagkomité som arbeider med en bestemt type saker. Komiteene møtes før møtene i plenum avholdes, og gir innstilling på saker til plenum.

Dagens komiteer er plan- og finanskomiteen, oppvekst- omsorg- og utdanningskomiteen og nærings- og kulturkomiteen. I tillegg finnes det et kontrollutvalg som ledes av John Kappfjell og en valgkomité som avgir innstilling til plenum angående valg av representanter til organer i og utenfor Sametinget.

Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) ble oppretta i 2003 som en kanal for å styrke samisk ungdom sin innflytelse. Medlemmene velges ut av Sametingsrådet, og består av samisk ungdom mellom 16 og 28 år. Utvalget har en fri rolle og kan ta opp de saker de måtte ønske. SUPU ledes i dag av Anná Káisá Partapuoli fra Skånland.

Sametingets eldreråd ble oppnevnt i 2012 for å avgi uttalelser og råd til Sametingsrådet. Dette rådet ledes av Inga Karlsen fra Drag i Nordland.

Sametingets klagenemnd for tilskuddssaker ble etablert i 2011 med det formål å sikre at Sametingets tilskuddsforvaltning følger lover og regler. Nemnda behandler innsendte klager fra tredjepersoner. Den har makt til å avvise klager, treffe nye vedtak i klagesakene, eller sende en sak tilbake til Sametingsrådet. Klagenemnda ledes av Ingar Nikolaisen Kuoljok (for valgperioden 2013–17).

Sametingets administrasjon ledes av sametingsdirektøren, Rune Fjellheim.

Sametingets administrativt ansatte er for tida fordelt på følgende avdelinger: Administrasjon; Direktørens stab; Internasjonalt og rettigheter; Kommunikasjon; Kulturminne, areal og miljø; Næring, kultur og helse; Oppvekst og opplæring; og Språk.

Etter sameloven (§ 2-1) har tinget som sitt arbeidsområde «alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppe». Tinget har rett til å avgi uttalelse om alle saker innafor dette arbeidsområdet, og legge fram saker overfor offentlige myndigheter og private institusjoner.

Sametinget kan i det øvrige delegeres myndighet av staten til å forvalte bevilgninger til samiske formål over statsbudsjettet; og myndighetene kan dessuten velge å gi tinget beslutningsmyndighet over andre saker.

Samelovens § 2-2 understreker at når en sak angår Sametingets arbeidsområde bør andre offentlige organer gi Sametinget anledning til å uttale seg før de treffer beslutning. Konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget (av 2005) har til formål å sikre denne retten. Avtalen gir ikke Sametinget vetorett i noen saksfelt, men innflytelse og mulighet til å bli hørt. Konsultasjonsavtalen innebærer blant annet faste halvårlige politiske møter mellom statsråd for samiske saker og sametingspresidenten.

Sametinget er representert i styret til Finnmarkseiendommen (Finnmárkuopmodat) (FeFo), som i tråd med Finnmarskloven forvalter størsteparten av Finnmarks areal. Sametinget oppnevner tre medlemmer som skal være bosatt i Finnmark, noe Finnmark fylkesting også gjør. Én av Sametingets styremedlemmer i FeFo skal representere reindrifta. Styreleder velges av styret, og har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Om ingen oppnår flertall tilfaller det Fylkestinget å oppnevne leder i oddetallsår, og Sametinget i partallsår.

I forhold til endra bruk av utmark har Sametinget særskilt, men ikke avgjørende, innflytelse. Sametinget bestemmer i utgangspunktet retningslinjene som skal legges til grunn for å vurdere samiske interesser når det skal vurderes endra bruk av utmark. Hvis hele mindretallet i en sak om endra bruk av utmark begrunner sitt standpunkt i samiske interesser (vurdert på bakgrunn av disse retningslinjene) og flertallet ikke utgjør mer enn fire styremedlemmer, kan mindretallet kreve at saken forelegges Sametinget. Om Sametinget ikke godtar flertallets vedtak (eller ikke behandler saken innen rimelig tid) kan styrets flertall sende saken videre til Kongen – som da kan avgjøre saken.

Hvis en sak om endra utmarksbruk får tilslutning fra kun tre styremedlemmer, kan de tre andre kreve at saken tas opp igjen. I slike tilfeller er da Finnmarkseiendommen geografisk sett delt i to: på den ene sida har man kommunene Karasjok (Kárášjohka), Kautokeino (Guovdageaidnu), Nesseby (Unjárga), Porsanger (Porsáŋgu, Porsanki), Tana (Deatnu) – og på den andre sida de øvrige finnmarkskommunene.

Hvis utmarkssaken som har blitt krevd gjenopptatt kun gjelder de nevnte kommunene, frafaller ett av styremedlemmene som Fylkestinget har utnevnt under behandling av saken. Hvis utmarkssaken derimot kun gjelder de øvrige kommunene, frafaller ett av styremedlemmene utnevnt av Sametinget (dette kan ikke være styremedlemmet som representerer reindrifta). I slike saker avgjøres saken med rent flertall, men mindretallet kan fortsatt anke saken av hensyn til samiske interesser - som nevnt ovenfor.

Tilsyn med styrets virksomhet føres av en kontrollkomité med medlemmer oppnevnt av Fylkestinget, Sametinget og Kongen.

Sametingets aktivitetsområde er blant anna retta mot tradisjonelle samiske næringer som fiskeri, duodji (samisk kunsthåndverk), jordbruk og reindrift.

Samisk Utviklingsfond (SUF), som opprinnelig ble etablert i 1975, ble underlagt Sametinget fra 1989. I 2009 ble SUF erstatta av Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN). STN har et geografisk virkeområde som vedtas i Sametingets årlige budsjettvedtak. Dette området har stadig blitt utvida og innbefatter i dag 16 kommuner, samt 10 delområder av kommuner.

Sametinget har ikke noe formelt ansvar for fiskerisektoren i det samiske området, men som en samisk næring er det innafor deres virkeområde. Marine næringer får årlig næringsstøtte fra Sametinget. Institusjonen arbeider ellers med å sikre retten til fiske for befolkninga i nord, og har ytra ønske om mer lokal forankring av fiskeressursenes forvaltning. I 2012 ble det bestemt at Kyst- og fiskeridepartementet (KFD) har mulighet til å opprette ei fjordfiskenemnd for Finnmark, Troms og Nordland. Sametinget og fylkeskommunene skal da ha rett til å oppnevne medlemmer av nemndene.

I motsetning til hva mange tror er samisk reindrift ikke underlagt Sametinget, men Landbruks- og matdepartementet (LMD). Sametinget oppnevner imidlertid tre medlemmer til reindriftsstyret. De øvrige fire oppnevnes av LMD. Reindriftsforvaltninga under LMD, som er lagt til Alta (Áltá), fungerer som sekretariat for reindriftsstyret. Reinbeiteområdenes områdestyrer har også to eller tre sametingsoppnevnte medlemmer (av fem eller sju totalt). Det kan også her nevnes at Sametinget oppnevner to av seks medlemmer til rovviltnemndene i Finnmark/Troms, Nordland og Trøndelag – samt én av fem i Hedmark.

I forhold til jordbruk har Sametinget - i likhet med fiske og reindrift - ikke noe formelt ansvar for sektoren, men arbeider for å styrke næringa i de samiske områdene. Jordbruksnæringa får også støtte fra Sametinget – i perioden 2006–12 gikk 18 prosent av næringsstøtten til denne sektoren.

Hva angår duodji har Sametinget en årlig næringsavtale med duodjinæringas organisasjoner som fastsetter bevilgningene fra Sametingsbudsjettet til aktører i denne næringa. I perioden 2006–10 var duodji den samiske næringa som fikk klart mest støtte fra Sametinget.

Sametinget arbeider for bevaring og styrking av de samiske språkene, og setter av midler til dette både gjennom tilskudd (deriblant grunntilskudd til de Samiske språksentrene og søkerbaserte ordninger. Samiske språksentre finnes i dag i kommunene Nesseby (Unjárga), Tana (Deatnu), Porsanger (Porsáŋgu, Porsanki), Alta (Áltá), Kåfjord (Gáivuotna), Tromsø (Romsa), Lavangen (Loabat), Evenes (Evenášši), Tysfjord (Divttasvuodna) og Røros (Plaassje).

En særskilt posisjon er gitt kommunene som inngår i Forvaltningsområdet for samisk språk. Dette er i dag Nesseby (Unjárga), Tana (Deatnu), Porsanger (Porsáŋgu, Porsanki), Karasjok (Kárášjohka), Kautokeino (Guovdageaidnu), Kåfjord (Gáivuotna), Lavangen (Loabat), Tysfjord (Divttasvuodna), Røyrvik (Raavrevijhke) og Snåsa (Snåase).

Disse kommunene har et særskilt ansvar for å tilby informasjon og tjenester til den samiske befolkninga, og får derfor særskilte midler fra Sametinget til å gjennomføre slike tiltak. Følgende fylker er også innafor forvaltningsområdet: Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. Alle disse mottar tospråklighetsmidler fra Sametinget.

Deler av Sametingets språkarbeid foregår også på internasjonalt nivå, blant annet gjennom Samisk parlamentarisk råd.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.