Finmarken ble etablert som et organ som skulle «forfekte Venstres synspunkter om en demokratisk utvikling i det offentlige og kommunale liv», og som skulle fremme «finmarkske interesser». Bakgrunnen var vanskeligheter i fiskeriene, kampen mot brennevinsskjenkingen i byen og ønsket om motvekt til den konservative avisen, Vardø Tidende.
Avisen utviklet seg snart i sosialistisk retning. I 1903 fikk den undertittelen «Fisker- og arbeiderorgan». Striden om pomorhandelen, Vardø som brohode for russisk revolusjonær virksomhet og kampen for hvalfredning bidro til ytterligere radikalisering, med postmester Adam Egede-Nissen (1858–1953) som redaktør og samlingsfigur i Vardø. Han ble valgt til Stortinget for Venstre i 1900, men gikk over til Arbeiderpartiet i 1905. Året etter erklærte avisen seg som talerør for arbeiderbevegelsen, markert med «Arbeidere i alle land! Foren eder» under avisnavnet, seinere endret til: «Fiskere og arbeidere organiserdere!»
Fram til 1924 vekslet redaksjonsvervet mellom byens radikale politikere, flere med kontakter til russiske revolusjonære. Redaksjonen ble da også i perioder overvåket. Under striden om Moskva-tesene ble avisledelsen splittet, og Finmarken ble i 1924 organ for DNA, mens den forutgående redaktør, Richard Bodin, tok initiativet til NKP-avisen Finnmark Fremtid. Den nye redaktør av Finmarken ble den 25 år gamle losse- og lastearbeider Peder Holt.
I mellomkrigstiden ble Finmarken DNAs viktigste medieorgan i Øst-Finnmark. Selv om partiet sluttet opp om fornorskningspolitikken, forekom finsk- og samiskspråklige innslag. I 1939 ble Kirkenes-avisen Vadsø Arbeiderblad opptatt i Finmarken.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.