Magmatiske bergarter er bergarter dannet ved størkning eller krystallisasjon av magma, det vil si steinsmelte med oppløste gasser. Disse bergartene kan variere i kjemisk og mineralogisk sammensetning, og fra finkornet til grovkornet etter hvordan størkningen har foregått. Den har enten skjedd nede i jordskorpen og gitt dypbergarter – også kalt intrusive eller plutoniske bergarter – eller på jordoverflaten og gitt dagbergarter – også kalt ekstrusive, effusive eller vulkanske bergarter. Ofte skiller man også ut gangbergarter eller hypabyssale bergarter som egen gruppe. Dypbergartene er generelt mer grovkornete enn dagbergarter og ganger fordi de størkner saktere. Dagbergarter kan imidlertid ha større enkeltkrystaller, såkalte fenokrystaller, som har krystallisert i et magmakammer i skorpen før magmaet nådde overflaten.

En internasjonalt anerkjent inndeling av de plutoniske og vulkanske bergartene er vist i figuren i form av en dobbeltrekant QAPF. Her står Q for kvarts og andre silikamineraler, A for alkalifeltspat inklusive natriumrik albitt (An0−5), P for plagioklasfeltspat (An5−100) og skapolitt, og F for feltspatoidernefelin, sodalitt, leucitt med flere. Det er bergartens virkelige mineralsammensetning i volumprosent som plottes i diagrammet. Innholdet av mørke mineraler M – glimmere, amfiboler, pyroksener, oliviner og lignende – skal være mindre enn 90 prosent, men mengden av disse kommer ikke med i diagrammet.

De fleste av disse bergartene og mineralene er behandlet nærmere i egne artikler.

Felt Plutoniske Vulkanske
1 (kvartsbergarter)
2 alkalifeltspat-granitt alkalirhyolitt
3 granitt rhyolitt
4 granodioritt dacitt
5 tonalitt dacitt
6 alkalifeltspat-syenitt alkalitrachytt
7 syenitt trachytt
8 monzonitt latitt
9 monzodioritt, monzogabbro andesitt, basalt
10 dioritt, gabbro, anortositt andesitt, basalt
11 foid syenitt (foyaitt, malignitt, shonkinitt) fonolitt
12 foid monzosyenitt (plagifoyaitt) tefrittisk fonolitt
13 foid monzodioritt, foid monzogabbro (essexitt, essexittgabbro) fonolittisk tefritt
14 foid dioritt, foid gabbro (theralitt) tefritt, basanitt
15 foidolitter (urtitt, ijolitt, melteigitt med flere) foiditter (nefelinitt, leucititt med flere)
16 ultramafiske plutonitter (peridotitt, pyroksenitt med flere) ultramafiske vulkanitter (melilititt med flere)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.