Pasvikelva er ei avløpselv fra Inarijärvi (svensk Enaresjön) i Finland. Elva renner i nordøstlig retning gjennom Pasvikdalen og munner ut i Bøkfjorden, en sørlig arm av Varangerfjorden, ved Kirkenes i Sør-Varanger kommune, Finnmark.

Fra Grenserøys 355 danner Pasvikelva på en strekning av 112 km grensen mellom Norge og Russland; på et lite område ved Boris Gleb går grensen på vestsiden av elven.

Nedbørsfeltet til Pasvikelva er 18 344 km2, derav 1054 km2 i Norge. Største lengde er 360 kilometer medregnet Ivalojoki, som er Inarijärvis viktigste tilløp. Pasvikelva er dermed den nest lengste elven med munning i Norge.

Ivalojoki har sine øverste kilder i Lemmenjoki nasjonalpark i Finland, som grenser til Øvre Anárjohka nasjonalpark lengst sør på Finnmarksvidda. Gjennomsnittlig vannføring ved utløpet er ca. 175 m3/s, 5,5 milliarder m3 per år. Elven danner på den norsk-russiske strekning en rekke vann med store fosser imellom.

Store deler av Øvre Pasvik er vernet våtmarksområde

Nedenfor røys 355 er elven bygd ut med fire kraftstasjoner.

I 1958 ble det foretatt en utskiftning av fallrettighetene som var lutt ugunstig for Norge, slik at hvert land skulle eie hver sin del av elven med vannrettighetene på begge sider. Fallstrekningen fra toppen av Jordanfossen til Svanvatnet (Salmijärvi) tilfalt Norge, mens fallrettighetene på strekningene nedenfor og ovenfor tilfalt Russland. Russland har bygd ut nedre del i Boris Gleb kraftstasjon (54 MW) og øvre del i Hestefossen kraftstasjon (30 MW). Norge på sin side bygde i 1960- og 1970-årene ut Skogfossen (20 m fall, 46,5 MW) og Melkefossen (10 m fall, 22 MW).

Mellom første verdenskrig og andre verdenskrig hadde Finland landet østenfor Pasvikelva, det såkalte Petsjenga-området (Petsamo-), og drev utvinning av nikkelmalmene her. Salmijärvi (nå Nikel) ble anlagt, og kraftstasjonen Jäniskoski ble bygd 9 km nedenfor Inari for å skaffe kraft til gruvene. Det ble også bygd en reguleringsdemning ved utløpet fra Inari (119,5–117,1 moh.; 2,6 mrd. m3 magasinkapasitet). Etter andre verdenskrig ble Petsjenga-området avstått til Russland, som 1947 også kjøpte av Finland det territorium hvor Jäniskoski kraftstasjon og reguleringsdemningen ligger. Senere har Russland bygd ytterligere to kraftstasjoner her.

Elven var tidligere en god lakseelv, men ble ødelagt gjennom kraftreguleringene. Det er imidlertid godt fiske av brunørret takket være utsetting.

Tidligere var det atskillig båttrafikk på Pasvikelva. Forbi fossene ble båtene kjørt på trallebaner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.