Pasvikelva, avløpselv fra Inarijärvi (sv. Enaresjön) i Finland. Elva renner i nordøstlig retning gjennom Pasvikdalen og munner ut i Bøkfjorden, en sørlig arm av Varangerfjorden, ved Kirkenes i Sør-Varanger kommune, Finnmark.

Fra Grenserøys 355 danner Pasvikelva på en strekning av 112 km grensen mellom Norge og Russland; på et lite område ved Boris Gleb går grensen på vestsiden av elven. Nedbørfeltet er 18 344 km2, derav 1054 km2 i Norge. Største lengde 360 km medregnet Ivalojoki som er Inarijärvis viktigste tilløp. Pasvikelva er dermed den nest lengste elven med munning i Norge. Se også artikkel om Norges lengste elver.

Ivalojoki har sine øverste kilder i Lemmenjoki nasjonalpark i Finland, som grenser til Øvre Anárjohka nasjonalpark lengst sør på Finnmarksvidda. Gjennomsnittlig vannføring ved utløpet er ca. 175 m3/s, 5,5 milliarder m3 per år. Elven danner på den norsk-russiske strekning en rekke vann med store fosser imellom. Store deler av Øvre Pasvik er vernet våtmarksområde. Se artikkel om Øvre Pasvik nasjonalpark.

Nedenfor røys 355 er elven bygd ut med fire kraftstasjoner. Det ble 1958 foretatt en for Norge noe ugunstig utskiftning av fallrettighetene, slik at hvert land skulle eie hver sin del av elven med vannrettighetene på begge sider. Fallstrekningen fra toppen av Jordanfossen til Svanvatnet (Salmijärvi) tilfalt Norge, mens fallrettighetene på strekningene nedenfor og ovenfor tilfalt Russland. Russland har bygd ut nedre del i Boris Gleb kraftstasjon (54 MW) og øvre del i Hestefossen kraftstasjon (30 MW). Norge på sin side bygde i 1960- og 1970-årene ut Skogfossen (20 m fall, 46,5 MW) og Melkefossen (10 m fall, 22 MW).

Mellom den første og den annen verdenskrig hadde Finland landet østenfor Pasvikelva, det såkalte Petsjenga-området (Petsamo-), og drev utvinning av nikkelmalmene her. Salmijärvi (nå Nikel) ble anlagt, og kraftstasjonen Jäniskoski ble bygd 9 km nedenfor Inari for å skaffe kraft til gruvene. Det ble også bygd en reguleringsdemning ved utløpet fra Inari (119,5–117,1 moh.; 2,6 mrd. m3 magasinkapasitet). Etter den annen verdenskrig ble Petsjenga-området avstått til Russland, som 1947 også kjøpte av Finland det territorium hvor Jäniskoski kraftstasjon og reguleringsdemningen ligger. Senere har Russland bygd ytterligere to kraftstasjoner her.

Elven var tidligere en god lakseelv, men ble ødelagt gjennom kraftreguleringene. Det er imidlertid godt fiske av brunørret takket være utsetting.

Tidligere var det atskillig båttrafikk på Pasvikelva. Forbi fossene ble båtene kjørt på trallebaner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.