Pasvikelva

Pasvikelva. Deler av elveløpet går gjennom det norsk-russiske Pasvik naturreservat. Her fra området ved Noatun. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Pasvikelva er ei elv i Øst-Finnmark og Finland; et lite stykke renner den også i Russland. Elva er et stykke grenseelv mellom Norge og Russland.

Faktaboks

Også kjent som

finsk: Paatsjoki, russisk: Патсойоки – Patsojoki, eller Паз – Paz, nordsamisk: Báhčeveaijohka

Pasvikelva er ei avløpselv fra Inarijärvi (svensk Enaresjön) i Finland. Elva renner i nordøstlig retning gjennom Pasvikdalen og munner ut i Bøkfjorden, en sørlig arm av Varangerfjorden, ved Kirkenes i Sør-Varanger kommune, Troms og Finnmark fylke.

Grenseelv til Russland

Fra Grenserøys 355 danner Pasvikelva på en strekning av 112 kilometer grensen mellom Norge og Russland; på et lite område ved Boris Gleb går grensen på vestsiden av elven.

Vassdraget

Nedbørsfeltet til Pasvikelva er 18 344 kvadratkilometer, derav 1054 kvadratkilometer i Norge. Største lengde er 360 kilometer medregnet Ivalojoki, som er Inarijärvis viktigste tilløp. Pasvikelva er dermed den nest lengste elven med munning i Norge.

Ivalojoki har sine øverste kilder i Lemmenjoki nasjonalpark i Finland, som grenser til Øvre Anárjohka nasjonalpark lengst sør på Finnmarksvidda. Gjennomsnittlig vannføring ved utløpet er ca. 175 m3/s, 5,5 milliarder m3 per år. Elven danner på den norsk-russiske strekning en rekke vann med store fosser imellom.

Store deler av Øvre Pasvik er vernet våtmarksområde

Vannkraft

Nedenfor røys 355 er elven bygd ut med fire kraftstasjoner.

I 1958 ble det foretatt en utskiftning av fallrettighetene som var lutt ugunstig for Norge, slik at hvert land skulle eie hver sin del av elven med vannrettighetene på begge sider. Fallstrekningen fra toppen av Jordanfossen til Svanvatnet (Salmijärvi) tilfalt Norge, mens fallrettighetene på strekningene nedenfor og ovenfor tilfalt Russland. Russland har bygd ut nedre del i Boris Gleb kraftstasjon (54 MW) og øvre del i Hestefossen kraftstasjon (30 MW). Norge på sin side bygde i 1960- og 1970-årene ut Skogfossen (20 meter fall, 46,5 MW) og Melkefossen (10 meter fall, 22 MW).

Mellom første verdenskrig og andre verdenskrig hadde Finland landet østenfor Pasvikelva, det såkalte Petsjenga-området (Petsamo-), og drev utvinning av nikkelmalmene her. Salmijärvi (nå Nikel) ble anlagt, og kraftstasjonen Jäniskoski ble bygd 9 km nedenfor Inari for å skaffe kraft til gruvene. Det ble også bygd en reguleringsdemning ved utløpet fra Inari (119,5–117,1 moh.; 2,6 mrd. m3 magasinkapasitet). Etter andre verdenskrig ble Petsjenga-området avstått til Russland, som 1947 også kjøpte av Finland det territorium hvor Jäniskoski kraftstasjon og reguleringsdemningen ligger. Senere har Russland bygd ytterligere to kraftstasjoner her.

Fiske

Elven var tidligere en god lakseelv, men ble ødelagt gjennom kraftreguleringene. Det er imidlertid godt fiske av brunørret takket være utsetting.

Trafikk

Tidligere var det atskillig båttrafikk på Pasvikelva. Forbi fossene ble båtene kjørt på trallebaner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg