polarlomvi

Polarlomvi (Uria lomvia) av . CC BY SA 3.0
Polarlomvi (Uria lomvia) av . CC BY SA 3.0

Polarlomvi, fugleart i alkefamilien. En stor svart og hvit alkefugl, vekt 700–1100 g. Ligner lomvi, men har kortere og kraftigere nebb med en karakteristisk hvit strek over munnviken.

Faktaboks

Uttale
polˈarlomvi
Også kjent som
Uria lomvia

Utbredelse

Den har en nordligere utbredelse enn lomvi og forekommer sirkumpolart gjennom hele Arktis. Hekker bare i mindre antall i Nord-Norge, men forekommer tallrikt på Svalbard og Jan Mayen. Flere kolonier, bl.a. Bjørnøya og Hopen, har over 100 000 hekkende par.

Formering

Hekkeplassen er smale hyller i bratte fuglefjell. Liksom de andre større alkefuglene blir den oftest kjønnsmoden fem år gammel og legger ett egg. Ungen forlater hyllen ca. 20 dager gammel, lenge før den er flygedyktig.

Den glideflyr ned mot sjøen og svømmer med en av foreldrene (oftest hannen) ut i åpent hav mot overvintringsområdet. I kolonier som ligger så langt fra sjøen at ungene ikke når frem til vannet når de hopper ut, må de vandre det siste stykket og er da spesielt utsatt for predasjon fra polarrev og polarmåke.

Overvintring

Mange polarlomvier fra Spitsbergen overvintrer sørvest av Grønland, men det totale overvintringsområdet for Svalbard-bestanden er fortsatt ukjent.

Levevis

Polarlomvien lever hovedsakelig av fisk og krepsdyr. Viktige næringsområder omkring Svalbard er «polarfronten» mellom atlantiske og arktiske vannmasser samt råker i drivisen.

Bestand

I motsetning til hos lomvi har man ikke registrert vesentlig tilbakegang i bestanden i sammenheng med sammenbrudd i loddebestanden i Barentshavet.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg