Polarlomvi, fugleart i alkefamilien. En stor svart og hvit alkefugl, vekt 700–1100 g. Ligner lomvi, men har kortere og kraftigere nebb med en karakteristisk hvit strek over munnviken.

Den har en nordligere utbredelse enn lomvi og forekommer sirkumpolart gjennom hele Arktis. Hekker bare i mindre antall i Nord-Norge, men forekommer tallrikt på Svalbard og Jan Mayen. Flere kolonier, bl.a. Bjørnøya og Hopen, har over 100 000 hekkende par.

Hekkeplassen er smale hyller i bratte fuglefjell. Liksom de andre større alkefuglene blir den oftest kjønnsmoden fem år gammel og legger ett egg. Ungen forlater hyllen ca. 20 dager gammel, lenge før den er flygedyktig.

Den glideflyr ned mot sjøen og svømmer med en av foreldrene (oftest hannen) ut i åpent hav mot overvintringsområdet. I kolonier som ligger så langt fra sjøen at ungene ikke når frem til vannet når de hopper ut, må de vandre det siste stykket og er da spesielt utsatt for predasjon fra polarrev og polarmåke.

Mange polarlomvier fra Spitsbergen overvintrer sørvest av Grønland, men det totale overvintringsområdet for Svalbard-bestanden er fortsatt ukjent.

Polarlomvien lever hovedsakelig av fisk og krepsdyr. Viktige næringsområder omkring Svalbard er «polarfronten» mellom atlantiske og arktiske vannmasser samt råker i drivisen.

I motsetning til hos lomvi har man ikke registrert vesentlig tilbakegang i bestanden i sammenheng med sammenbrudd i loddebestanden i Barentshavet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.