Kortbaneflyplasser er flyplasser med kort rullebane, beregnet for flytyper som klarer seg med rundt 800 meter for avgang og landing. I Norge ble det på slutten av 1960-tallet påbegynt etablering av et nettverk av kortbaneflyplasser for å knytte distriktene bedre til det sentrale Norge. De fleste flyplassene kom i perioden 1968–1975.

Utbyggingen av det norske kortbanenettet er i hovedsak knyttet til Håkon Kyllingmark, som var samferdselsminister i regjeringen Borten fra 1965 – 1971. Etter et besøk i Alaska kom han hjem med idéen om å bygge ut et flyrutenett som også inkluderte distriktene. Alaska hadde allerede på den tiden flere korte rullebaner som ble operert med mindre rutefly – såkalte STOL-fly (STOL = Short TakeOff and Landing). Kyllingmark mente Norges geografi hadde identiske utfordringer som Alaska. En rekke med det som på folkemunne ble kalt «Kyllingmarker» ble derfor planlagt fra Vestlandet i sør og helt opp til grensen mot Russland. Mange av kortbaneflyplassene var oppgraderte flystriper etablert av tyskerne under den andre verdenskrig. Å knytte distriktene til byene på denne måten, muliggjorde næringsetablering på steder som tidligere var utsatt for fraflytting. Kortbaneflyplassene ble derfor et positivt bidrag til bosetning og næringsliv i distriktene.

Da flyplassene ble lagt til mindre befolkede deler av landet, ble behovet for flystørrelse også begrenset. Flyplassens lengde betød bruk av flytyper med hovedsakelig rundt 15 - 20 seter, så som DeHavilland TwinOtter og Dornier 228. I de senere årene har de noe større flytypene Dash-8 og ATR-42 med 39 – 50 passasjerer kommet inn, og man ser etter hvert behov for å vurdere forlengelse av enkelte rullebaner.

Offisiell åpning av kortbanenettet ble foretatt 30.juni 1968, der statsråd Kyllingmark, sammen med ordførere, fylkesmenn og representanter fra flyselskapene fløy ruten Trondheim – Namsos – Brønnøysund – Sandnessjøen – Mo i Rana – Bodø. På flere av flyplassene ble det arrangert snorklipping og åpning. 

I tillegg til at selve rullebanen er kortere, er kortbaneflyplassene også mindre utstyrt enn stamruteflyplasser. Dette har sammenheng med mindre trafikkgrunnlag, og derav enklere betjening og drift. På stamruteflyplasser er kontrolltårnene betjent av utdannede flyveledere. På kortbanenettet er disse hovedsakelig erstattet av AFIS-fullmektiger (AFIS = Aerodrome flight information service), som videreformidler informasjon fra flygeledelsen i området, samt gir informasjon om vær- og landingsforhold.

Avinor starter i 2018 med innfasing av ubemannede flytårn. Lufttrafikktjenesten vil med dette bli fjernkontrollert fra en kontrollsentral som får ansvaret for flere flyplasser.

I Norge finnes det nærmere 25 kortbaneflyplasser fra Sogn & Fjordane i syd til Finnmark i nord:

Navn Flyplass Kode Åpnet Merknad
Berlevåg Berlevåg lufthavn BVG 1971
Brønnøysund Brønnøysund lufthavn BNN 1968
Båtsfjord Båtsfjord lufthavn BJF 1999 Erstattet tidligere lufthavn i Båtsfjorddalen
Florø Florø lufthavn FRO 1971
Bringeland Førde lufthavn FDE 1986 Erstattet tidligere lufthavn på Øyrane
Hammerfest Hammerfest lufthavn HFT 1974
Hasvik Hasvik lufthavn HAA 1973
Valan Honningsvåg lufthavn HVG 1977
Leknes Leknes lufthavn LKN 1972
Mehamn Mehamn lufthavn MEH 1974
Røssvoll Mo i Rana lufthavn MQN 1968
Kjerstad Mosjøen lufthavn MJF 1987
Høknesøra Namsos lufthavn OSY 1967
Ryum Rørvik lufthavn RVK 1986
Røst Røst lufthavn RET 1986
Anda Sandane lufthavn SDN 1975
Stokka Sandnessjøen lufthavn SSJ 1968
Haukåsen Sogndal lufthavn SOG 1971
Skagen Stokmarknes lufthavn SKN 1972
Helle Svolvær lufthavn SVJ 1972
Sørkjosen Sørkjosen lufthavn SOJ 1968
Vadsø Vadsø lufthavn VDS 1974
Svartnes Vardø lufthavn VAW 1987
Hovden Ørsta/Volda lufthavn HOV 1971

De fleste av lufthavnene i tabellen har hatt flyplasser i en eller annen form etablert tidligere, men årstallet er angitt i forhold til dagens plassering og drift.

Ut over Norges grenser finner man lignende flyplasstruktur i Alaska og Canada på det amerikanske kontinent. Tilsvarende finnes også på Grønland og i Nepal, der STOL-fly som TwinOtter og Dornier 228 fremdeles benyttes i stor grad. 

Fire av de opprinnelige kortbaneflyplassene er blitt lagt ned eller flyttet.

  • Førde lufthamn, Øyrane, åpnet i 1970, ble i 1986 erstattet med ny lokalisering på Bringelandsåsen
  • Båtsfjord lufthavn, Båtsfjorddalen ble i 1999 erstattet med ny lokalisering på fjellet syd for Båtsfjord
  • Værøy lufthavn ble i 1990 lagt ned etter bare 4 års drift, som følge av utfordrende værforhold i området, som bl.a. førte til en dramatisk ulykke
  • Narvik lufthavn, Framnes, ble lagt ned i 2017, og erstattet med bedre og kortere veiforbindelse til stamruteflyplassen Evenes lufthavn

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.