jernalderen

De eldste smidde jern en kjenner til er fra 3000–2700 fvt., funnet i Tell Asmar i Mesopotamia (i det nåværende Irak). Det var imidlertid først i tidsrommet 1500–1200 fvt. at jernet begynte å fortrenge bronsen i Midtøsten.

Dette har vært forklart med at hettittene tidlig kjente kunsten å fremstille jern, men klarte å holde på hemmeligheten med jernfremstillingen i mange hundre år. Et brev fra 1200-tallet fvt., fra hettitterkongen Hattusil 2 til den egyptiske farao, er tatt til inntekt for et slikt syn.

Forklaringen på de tidligste jerngjenstandene er trolig forholdsvis prosaisk. Man har tidlig kjent til kunsten å utvinne jernsvamp fra bergmalm og produsere smijern, men smijern er bløtt og egner seg dårlig som erstatning for bronse til våpen og redskaper. Smijernet slik det forelå etter at man hadde hamret jernsvampen i essen for å få ut slagget, var bare litt hardere enn kobber og bare ¹/₃ så hardt som kaldhamret bronse. De eldste jerngjenstandene har da også mer tjent som kuriosa enn som nyttegjenstander.

Ved slutten av bronsealderen har det i området rundt Middelhavet inntrådt en krise som vi ennå ikke helt kjenner årsakene til. Det ser ut til å ha vært knapphet på bronse – muligens er det tilførslene av tinn som har sviktet. Dette har trolig ført til eksperimentering med jern, som inntil da ikke hadde vært konkurransedyktig. Ved hamring kan hardheten på jernet økes, men ikke til mer enn ⁴/₅ av bronsens. Ved en kjemisk prosess – oppkulling – kan imidlertid jernets hardhet økes ytterligere. Dette skjer når jernet holdes glødende i essen i et temperaturnivå mellom 800–1200 °C. Da opptar jernet karbon fra det glødende trekullet og blir til stål, som ved hamring blir mer enn dobbelt så hardt som kaldhamret bronse.

Denne prosessen er trolig blitt oppdaget tilfeldig og er blitt alminnelig kjent i Midtøsten ca. 1200 fvt. En hakke fra 1100-tallet, som er funnet på fjellet Adir i nordlige Israel, viser seg å ha samme hardhet som moderne stål.

Etter at jernteknologien var blitt vanlig i Eurasia, spredte kunnskapen seg forholdsvis raskt. Jernet kom i Hellas og Italia i vanlig bruk kort etter 1000 fvt. og erstattet bronse til redskaper og våpen.

I de områdene der det fantes jern, kobber og salt, som for eksempel i Østerrike, Sør-Tyskland og på den pyreneiske halvøy, vitner det arkeologiske materialet fra tidlig jernalder om en blomstrende kultur. Dette skyldes trolig at disse områdene lå så nær middelhavsområdet, der lange handelsruter ble etablert for å skaffe viktige råmaterialer til Midtøsten og Hellas. Det ble således anlagt greske kolonier langs kystene av Sicilia, Italia og Sør-Frankrike, og greske importsaker ble spredt over store områder (se Vix).

I Skandinavia, der jernalderen startet et par hundreår senere enn i Mellom-Europa, inntrer det imidlertid en kraftig nedgang i tallet på funn (se førromersk jernalder). Funnene gir et mer «fattigslig» preg enn bronsealderens storslåtte materielle kultur.

Jernteknologien gjorde det mulig å øke effektiviteten i de fleste deler av næringslivet, for eksempel fikk jordbruksredskapene alt i tidlig jernalder den form de har hatt helt opp til den industrielle tidsalder. Både ljå, sigd og løvkniv er således funnet ved La Tène ved Lac de Neuchâtel i Sveits. Også redskapene til snekkerne og andre håndverkere ble forbedret.

«Med jernet», sier Plinius i 1. århundre evt., «pløyer vi jorden, planter trær, skjærer hager, hugger stein, tømrer og gjør alt nyttig arbeid». Men han var bekymret fordi jernet også ble brukt til krig, mord og plyndring. Det jernet vi har bevart fra forhistorisk tid, er da også først og fremst våpen, noe som skyldes at storparten av det arkeologiske materialet kommer fra gravfunn.

Særlig kjente funnsteder i eldre jernalder i Europa er Hallstatt og La Tène, som begge har gitt navn til tidsavsnitt.

Jernalderen i Norge deles inn i en eldre og yngre jernalder. Den eldre jernalderen regnes fra 500 fvt. til 550 evt. Den yngre jernalderen regnes fra 550 evt. til ca. 1050 evt.

Eldre jernalder deles inn i:

• Førromersk jernalder (keltertid) 500 fvt. – 0
• Romertid (romersk jernalder) 0 – 400
• Folkevandringstid 400 – 550

Yngre jernalder deles inn i:

• Merovingertid 550 – 800
• Vikingtid 800 – 1050

• Jernalderen i Norge

• Solberg, Bergljot: Jernalderen i Norge, 2. utg., 2003, isbn 82-02-23178-7, Finn boken
• Østmo, Einar, red.: Før Norge ble Norge : fra istid til jernalder, 2004, isbn 82-516-2015-5, Finn boken