Stabbursdalen nasjonalpark

Stabbursfossen

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Stabbursdalen, Reisa og Øvre Anarjokka nasjonalparker (oransje), landskapsvernområder (grønne) og naturreservater (røde). 
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Stabbursdalen nasjonalpark er en nasjonalpark i Porsanger og Hammerfest kommuner, Troms og Finnmark fylke. Området ble fredet 6. februar 1970, utvidet i 2002, og har i dag et areal på 747 km2 . Høyeste punkt er Čohkarášša (1139 moh). Stabbursdalen landskapsvernområde ligger mellom nasjonalparkens østgrense og Porsangerfjorden. Samlet fredningsareal er 936 km2.

Verneformål

Nasjonalparken ble opprettet for å verne verdens nordligste furuskog, på 70° 10ʹ nordlig bredde, med opptil 500 år gamle trær, i tillegg til dyre- og plantelivet i den nedre delen av dalen.

Fra elveterrasser til blokkmark

Nederst i den dalen som har gitt nasjonalparken navn, ligger det en enorm grus- og sandterrasse. Den ble dannet for omkring 8000 år siden som et elvedelta foran en stor bretunge, der store vannmasser flommet ut i Porsangerfjorden. Etter hvert som breene forsvant, hevet landet seg, og den store terrassen som dermed ble en demning for et lite vannsystem innenfor. Det er vest for dette opp mot fjellet Haldi, vi finner furuskogen. Et par kilometer ovenfor vannene snevrer dalen seg sammen til et mektig gjel, eller en canyon, med stupbratte bergvegger og store rasmarker med grov stein. I bunnen er det nesten bare plass til elva, som veksler mellom stryk, mindre fossefall og enkelte loner. Ovenfor kløfta vider landet seg ut og stiger svakt innover flate områder med store myrdrag, mange vann og glisne bjørkeskoger. I sørøst mot Porsangerdalen ligger det noen store fjellpartier uten vegetasjon og dominert av ensformige blokkmarker.

Biologisk mangfold

Stabbursdalen har en forbausende rik flora, noe som skyldes det skarpe relieffet med mange livsnisjer. I vannene nederst i dalen er det rik vannvegetasjon som danner livsgrunnlag for tallrike fugler. En klimatisk oase som Stabbursdalen har ikke bare gitt ly til verdens nordligste furuskog, også andre planter har sine nordligste utbredelsesgrenser her. Eksempler er bergfrue (østligste og nordligste utpost i Europa), olavsstake og fjellsolblom (nordgrenser) og lappflokk (nord- og vestgrense).

Verdens nordligste furuskog er selvsagt utpost for en rekke fugler knyttet til denne typen vegetasjon. Blant arter som har sin nordgrense i verden her i Stabbursdalen, kan nevnes sidensvans, varsler, konglebit, tretåspett, dvergspett og lavskrike.

Stabburselva – lakseelv av klasse

Stabburselvas nedre løp er steinete, med flere store kulper, og elva har lenge vært kjent som en ypperlig lakseelv og det kan fiskes opp til samløpet med Njahkåjohka. Røye og ørret er også vanlige i elva, for de kan som laksen vandre fra saltvann til ferskvann uten problemer.

Kuturminner

Stabbursdalen har i generasjoner vært en del av et samisk bruks- og bosettingsområde, og vernet er utformet slik at lokalsamfunnets tradisjonelle bruk skal kunne fortsette. Området skal derfor fortsatt kunne nyttes til reindrift, og vernebestemmelsene legger heller ikke spesielle restriksjoner på jakt, fiske eller bærplukking.

Tilgjengelighet

Den letteste atkomsten er fra Stabbursnes ved E 6 og på grusvei inn til parkeringsplass like utenfor nasjonalparkgrensen. Herfra er det en god sti med bro over Dilljohka, og så inn i parken på sørsiden av dalen. Det er ingen merkete stier i parken og ingen overnattingsmuligheter.

Les mer i Store norske leksikon

Ekserne lenker

Litteratur

  • Ryvarden, L. (2007). Norges nasjonalparker, Stabbursdalen, Øvre Pasvik og Øvre Anarjohka, Gyldendal forlag, 120 s.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg