Vidkun Quisling

Vidkun Quisling taler i kringkastingen i april 1940.

. fri

Vidkun Quisling inspiserer en avdeling hirdførere under et “førermøte” for NS' ungdomsforbund på Jessheims “Førerskole” i 1941.

. fri

Vidkun Quisling, født i Fyresdal, norsk offiser og politiker (NS). Han var sønn av prosten Jon Lauritz Qvisling, tok artium i Skien 1905, tok eksamen med innstilling fra Den militære høyskole 1911 og ble deretter tilknyttet generalstaben. Militærattaché i Petrograd (St. Petersburg) 1918, i Helsinki vinteren 1920–21, gikk ut av aktiv militærtjeneste 1923, avskjed med majors grad 1928. 1922–26 deltok han i humanitært arbeid i Sovjetunionen, bl.a. som sekretær for en Folkeforbundskommisjon under ledelse av Fridtjof Nansen. 1927–29 ansatt ved Norges legasjon i Moskva. Quisling vendte tilbake til Norge 1929 og arbeidet deretter med en folkebevegelse – Nordisk folkereising.

1931–33 var han forsvarsminister i Bondepartiregjeringen, men hadde et vanskelig forhold til statsminister Hundseid og var meget omstridt, bl.a. for voldsomme angrep på Arbeiderpartiet. I februar 1932 ble han, etter egne opplysninger, overfalt av ukjente menn i Forsvarsdepartementet («pepperoverfallet»). Saken ble aldri oppklart. Mai 1933 dannet Quisling Nasjonal Samling og var siden partiets fører. NS vant ingen nevneverdig tilslutning ved valgene 1933 (2,2 %) og 1936 (1,8 %). Etter en partisplittelse 1936 spilte NS ingen politisk rolle lenger.

Quisling, som hadde vært sterkt påvirket av fascismen, nærmet seg etter hvert det tyske forbilde. Gjennom kontakt med Alfred Rosenberg og storadmiral Erich Raeder fikk han i desember 1939 foretrede for Hitler, og samtalene berørte bl.a. muligheten for at NS kunne komme til makten i Norge med Tysklands støtte i en eller annen form. Hitler foretrakk imidlertid å forberede et strategisk overfall uten å gjøre bruk av Quisling. Gjennom Rosenbergs underordnede Scheidt mottok Quisling pengestøtte og kunne bl.a. utvide partibladet Fritt Folk. Quisling ble ikke innviet i invasjonsplanene; han var ikke tiltenkt noen øyeblikkelig politisk rolle.

Quisling under okkupasjonen

Uten Tysklands offisielle støtte skaffet Quisling seg adgang til Oslo-kringkasteren om kvelden den 9. april 1940, erklærte at han var statsminister, og gav ordre om at mobiliseringen skulle innstilles. Dagen etter ble den tyske sendemann, Dr. Curt Bräuer, instruert om å kreve Quisling utnevnt. Kongen avviste kravet etter samråd med regjeringen. Quisling møtte sterk motstand på tysk hold, og ble tvunget til å tre tilbake, formelt fra 15. april. I juli 1940 var han nærmest forvist til Tyskland, men på ny fikk han støtte fra Rosenberg og Raeder, og da riksrådsforhandlingene ble brutt høsten 1940, organiserte den tyske Reichskommissar et «kommissarisk» styre med flertall av NS-medlemmer under kontroll av Reichskommissariatet. Quisling selv stod utenfor.

1. februar 1942, under den såkalte «Statsakten» på Akershus, ble han innsatt av Reichskommissar som «ministerpresident» i «den nasjonale regjering», og meddelte i en erklæring 5. februar at han overtok den myndighet som Grunnloven tillegger Kongen og Stortinget. Ved «lov» av 12. mars 1942 ble NS «statsbærende parti». Men hans lederskap savnet enhver naturlig autoritet og kunne bare opprettholdes ved repressive midler. De konstitusjonelle endringene medførte heller ingen reell maktøkning i forhold til Reichskommissariatet. Quislings plan var, som før, å organisere et korporativt styre med et «riksting» sammensatt av yrkesrepresentanter under NS-ledelse og etter førerprinsippet. Dette strandet på yrkesgruppenes motstand. Høsten 1942 gjorde Hitler det klart at slike planer måtte utstå til etter krigen, men Quisling fortsatte å planlegge en ny forfatning, fredsslutning med Tyskland og norsk deltagelse i et storgermansk nasjonalistisk forbund. I perioden 1939–45 hadde Quisling i alt 11 møter med Hitler.

Quislings nyordningspolitikk var et hovedtema i landssviksaken mot ham i 1945. Det trykte stenografiske referat inneholder også hans egne utførlige forsvarsinnlegg. I noen tilfeller gikk Quislings overgrep lenger enn tyskernes, f.eks. i tiltakene mot prester og lærere 1942. Han var erklært jødefiendtlig og hadde sin del av ansvaret for jødeforfølgelsene i Norge; dels medvirket han til, dels unnlot han å gripe inn mot overgrep.

Quisling overgav seg til politiet 9. mai 1945. Han ble stilt for retten i august og dømt til døden for landssvik ved Eidsivating lagmannsrett 10. sept. Hans anke til Høyesterett ble avslått, og han ble henrettet 24. oktober.

Gåten Quisling

Quisling var kunnskapsrik og intellektuelt meget vel utrustet. Like fullt var han virkelighetsfjern, med en forkjærlighet for omfattende spekulasjoner. Han var ingen stor taler eller organisator, og han synes å ha hatt liten evne til positivt samarbeid. Som politiker var han til dels påfallende hjelpeløs. Hans nesten messianske selvbevissthet og kallsfølelse medvirket til å fjerne ham fra de politiske realiteter.

Quisling giftet seg 1923 med Maria Pasetsjnikova (1900–80), som han traff i hennes hjemby Kharkov (nåv. Ukraina). Paret fikk ingen barn. Maria Quisling ble arrestert 1945, men ble straks løslatt og ikke stilt under tiltale. Hun bodde senere i Oslo til sin død.

Interessen for Quisling har siden 1945 vært stor og til dels økende, både når det gjelder hans virke og hans person og privatliv. Et hovedverk i den omfattende litteraturen om Quisling er H. F. Dahls Vidkun Quisling (2 bd., 1991–92). Samleverket Norge i krig (8 bd. 1984–87) gir en oversikt over begivenhetene under krigen med henvisning til annen viktig litteratur. I 1988 kom TV-serien Vidkun Quisling: Et liv – en rettssak i fire episoder (regi Stein Ørnhøi).

Videre lesning

Anbefalt litteratur

  • Barth, E.M.: Gud, det er meg : Vidkun Quisling som politisk filosof, 1996, isbn 82-530-1803-7, Finn boken
  • Dahl, Hans Fredrik: Vidkun Quisling, 1991-92, 2 b. (En fører blir til ; En fører for fall), Finn boken
  • Jensen, Tom B.: En bibliografi av og om Vidkun Quisling, 1996, isbn 82-7695-004-3, Finn boken

Forfattere av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 20.12.2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Norges historie fra 1940 til 1945

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.