prost

Prost, var i den middelalderske kirke betegnelse for forskjellige embetsinnehavere, fremfor alt (fra 817) for forstanderen i et dom- eller kollegiatkapittel (ved domkirker ofte identisk med erkediakon). I Norge er siden 1973 prosteembetet lagt til ett bestemt sognekall og søkes samtidig med sogneprestembetet. Prosten danner bindeleddet mellom kirkestyret og prestene. Et prosti er den største kirkelige administrative enhet innenfor et bispedømme og utgjøres av flere prestegjeld. Jfr. domprost.