prost

Prost var i middelalderen et navn for forskjellige embetsinnehavere i kirken, først og fremst (fra 817) forstanderen i et dom- eller kollegiatkapittel. I domkirker er dette ofte identisk med erkediakon.

Faktaboks

etymologi:
av latin praepositus eller praepostus, ‘forstander’

I Den norske kirke leder prosten prestetjenesten i prostiet og bistår biskopen i dennes embetsutøvelse. Prosten ivaretar arbeidsgivers styringsrett overfor prestene i prostiet, og er nærmeste overordnede for prostiets sokneprester og prostiprester. Et prosti er den største kirkelige administrative enhet innenfor et bispedømme og utgjøres av flere sokn. I dag (2020) har Den norske kirke 93 prostier.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg