Prost var i middelalderen et navn for forskjellige embetsinnehavere i kirken, først og fremst (fra 817) forstanderen i et dom- eller kollegiatkapittel. I domkirker er dette ofte identisk med erkediakon.
Faktaboks
- etymologi:
-
av latin praepositus eller praepostus, ‘forstander’
I Den norske kirke leder prosten prestetjenesten i prostiet og bistår biskopen i dennes embetsutøvelse. Prosten ivaretar arbeidsgivers styringsrett overfor prestene i prostiet, og er nærmeste overordnede for prostiets sokneprester og prostiprester. Et prosti er den største kirkelige administrative enhet innenfor et bispedømme og utgjøres av flere sokn. I dag (2020) har Den norske kirke 93 prostier.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.