Prost var i den middelalderske kirke betegnelse for forskjellige embetsinnehavere, fremfor alt (fra 817) for forstanderen i et dom- eller kollegiatkapittel (ved domkirker ofte identisk med erkediakon). I Den norske kirke leder prosten prestetjenesten i prostiet og bistår biskopen i dennes embetsutøvelse. Prosten ivaretar arbeidsgivers styringsrett overfor prestene i prostiet, og er nærmeste overordnede for prostiets sokneprester og prostiprester. Et prosti er den største kirkelige administrative enhet innenfor et bispedømme og utgjøres av flere sokn. I dag (2016) har Den norske kirke 101 prostier. Jfr. domprost.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.