Generalstab, organ for planlegging, koordinering og ledelse av den samlede virksomhet ved en høyere landmilitær enhet. Generalstaben ledes av en egen sjef, oftest benevnt generalstabssjef. Den deles normalt i seksjoner; i de fleste NATO-land er inndelingen: personelltjeneste (G 1), etterretning (G 2), operasjoner (G 3), forsyningstjeneste (G 4) osv. Norske offiserer utdannes til tjeneste ved høyere staber (generalstabstjeneste) ved Forsvarets stabsskole.

Den første virkelige generalstab ble opprettet i Preussen på begynnelsen av 1800-tallet, den fikk senere stor betydning og innflytelse under Helmuth von Moltke, som var generalstabssjef 1858–88.

En norsk generalstab ble opprettet allerede i 1814. Etter den annen verdenskrig ble generalstaben kalt Hærens stab, som Hærens utøvende organ. Fra 1970 ble Hærens stab under ledelse av Generalinspektøren for Hæren inkorporert i Forsvarets overkommando, fra 2003 i Forsvarsstaben.

Betegnelsen generalstab er i Norge (og andre land) også brukt om det korps av offiserer som gjennom særskilt utdannelse (før krigen ved Den militære høyskole) og forskjelligartet tjeneste ble kvalifisert til stillinger i generalstaben og ved Hærens høyere enheter (divisjon, brigade).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.