Antikviteter, opprinnelig brukt om gjenstander fra antikken. Begrepet ble senere utvidet til å gjelde gamle gjenstander som folk har funnet det verd å bevare utover deres naturlige brukstid. Det kan være kunstgjenstander av edle metaller – en dreven sølvkanne, et mahogniskap, en vase i porselen med fargerik dekor. Gjenstanden skal ha en viss alder, vanligvis har man regnet med ca. hundre år. Det blir stadig flere unntak fra denne regelen; art deco og funkisstilen vekker for eksempel nå interesse hos antikvitetssamlere.

Hvis man skal samle på antikviteter, er det nyttig å ha kjennskap til stilarter som gotikk, renessanse, barokk, rokokko, empire, historisme, jugend, art deco og funkis. Det er også viktig å vite hvordan gjenstanden er laget og hvordan den funksjonerer. Man må være klar over at det finnes en rekke kopier, reproduksjoner og forfalskninger av antikviteter. Likevel kan kopier også være verdifulle antikviteter.

Merkede antikviteter har som regel større verdi enn umerkede. Møbler og glass er merket bare i unntakstilfeller, mens keramikk, sølv og andre metallgjenstander ofte vil være forsynt med merker eller stempler. Merker på keramikk og porselen kan være kunstnersignaturer eller vare- og fabrikkmerker. De kan være håndmalt, trykt eller innpresset. Gullsmedstempler er garantimerker for at metall-legeringer inneholder den lovbestemte prosent rent sølv, eventuelt gull. Stemplene kan også bestå av bymerke, mestermerke eller kanskje kontrollørens merke. På sølv fra senere tid finnes også års- og datomerke. Mange av gullsmedstemplene er identifisert, og gammelt sølv og gull kan derfor ofte bestemmes ganske nøye. Gammelt tinn kan også ofte tydes, mens merker på plett, kobber og messing er sjeldnere å finne.

Lovgivning. Ifølge lov om kulturminner av 1978, med endringer av 1992, er det forbudt å føre kulturminner (malerier, møbler og annet innbo, drakter, våpen, redskaper og lignende) eldre enn hundre år ut av landet. Når særlige grunner taler for det, kan utførselsforbudet omfatte kulturminner uten hensyn til alder. Alle typer «løse kulturminner» fra før 1537, mynter fra før 1650 og samiske kulturminner eldre enn 100 år tilhører staten om det ikke er mulig å finne eieren.

Se også fajanse, glasskunst, gullsmedkunst, keramikk, møbelkunst, porselen, rosemaling og treskurd.

  • Polak, Ada: Antikvitetsboken, ny utg., 1975, isbn 82-03-06932-0, Finn boken
  • Rostad, Bernhard & Stephan Tschudi-Madsen, red.: Norske antikviteter : fra bygd og by, ny utg., 1998, isbn 82-525-3557-7, Finn boken
  • Ørnes, Ellen: Antikvitetshåndboka, 1999, isbn 82-7201-264-2, Finn boken
  • Ørnes, Ellen: Antikvitetsleksikon, 2008, isbn 978-827201-449-9

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.

Store norske leksikon er et gratis og komplett oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med to millioner brukere i måneden og 250 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner:

Universitetet i Oslo Norge teknisk-naturvitenskaplige universitet Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø Universitetet i Stavanger Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Meteorologisk institutt
Nord universitet Universitetet i Agder Høgskolen i Oslo og Akershus Stiftelsen Fritt Ord Sparebankstiftelsen DNB Det Norske Videnskaps-Akademi Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening