der Führer

Der Führer var fra 1934 til 1945 en betegnelse på Adolf Hitler, både i hans egenskap av leder for partiet NSDAP og som Tysklands statsoverhode.

Faktaboks

uttale:
fˈy:rər
etymologi:
tysk ‘føreren’

1. august 1934, da Hitler forsto at president Paul von Hindenburg lå på dødsleiet, fikk han som rikskansler regjeringen til å vedta den såkalte Loven om statsoverhodet til Det tyske riket. Denne innebar å slå sammen embetene som president og rikskansler, samt overdra funksjonen som president midlertidig til Hitler. Loven trådte i kraft ved Hindenburgs død dagen etter. Som Tysklands kombinerte regjeringssjef og statsoverhode besluttet Hitler å ta tittelen fører og rikskansler. Begrunnelsen hans var at tittelen president var uløselig forbundet med Hindenburg. Nytt presidentvalg ble ikke utlyst. I stedet gjennomførte regjeringen allerede 19. august 1934 en folkeavstemning, der velgerne ble forelagt spørsmålet om de bifalt den nye loven. 89,93 prosent stemte ja og 10,07 prosent nei.

Etter dette innehadde Hitler permanent den offisielle tittelen Tysklands fører og rikskansler. Til vanlig i Tyskland ble han omtalt som der Führer og tiltalt som mein Führer (min fører). I den nasjonalsosialistiske ideologien het det at i Hitlers person «er partiets, statens og folkets enhet virkeliggjort».

Tittelen der Führer bortfalt ved Hitlers død 30. april 1945, idet han i sitt politiske testamente, nedskrevet tidligere samme dag, hadde besluttet å gjeninnføre presidenttittelen og skille funksjonene som statsoverhode og regjeringssjef. Hitler utnevnte Karl Dönitz til ny president og Joseph Goebbels til ny rikskansler. Sistnevnte begikk selvmord en dag senere, hvorpå Dönitz utnevnte grev Lutz Schwerin von Krosigk til ny regjeringssjef, men nå med tittelen ledende minister.

Tilsvarende betegnelser på italiensk og spansk er il Duce (brukt om Benito Mussolini) og el Caudillo (om Francisco Franco).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Jamfør reglane elles brukt i dette leksikonet for store forbokstavar på artikkeltitlar, burde ikkje denne artikkelen heite «der Führer» og ikkje «Der Führer»? Sjå òg nest siste avsnitt i https://snl.no/fraktur.

svarte Gunnar D. Hatlehol

Ja, artikkelen bør hete "der Führer." Rettelse, så vel som noen innholdsmessige justeringer, er herved gjort. Takk for at du gjorde oss oppmerksom på dette.

svarte Tor-Ivar Krogsæter

Jeg har lest gjennom den nye versjonen og har nå bare et par utbedringsforslag til:
• Titler har ikke stor forbokstav i norsk (foruten når embetet omtales), så «Ledende minister» bør endres til «ledende minister».
• Jf. over, kan foreslås følgende omskriving: besluttet Hitler å ta tittelen «fører»
• Til slutt, med tanke på «i Hitlers person ‹er partiets, statens og folkets enhet virkeliggjort›», kan en her se ei kobling til Augustus’ (og seinere keiseres) status primært som «førsteborger» (prī̆nceps), og seinere dyrking som å være staten i egen person?

skrev Gunnar D. Hatlehol

Takk for dine forslag. Jeg er enig i din vurdering og har gjort rettelser i teksten. Meg bekjent kom ikke Hitler med utsagn som tyder på at han så på seg selv som staten i egen person, selv om han i et tilfelle (etter De lange knivers natt) omtalte seg som landets øverste dommer. I det du siterer leser jeg inn Hitlers ambisjoner om å utøve ubegrenset makt og virke som ubestridt statsleder. Koblingen til romerske keisere har jeg vanskelig å se, til det er statsapparatet som Hitler omga seg med for velutbygd, komplekst og polykratisk. Det er i det minste en tese å diskutere. Når det er sagt, utviste Hitler en vedvarende interesse for romersk historie, han var i hvert fall belest på temaet.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg