Kunst, kulturytring hvor utførelsen gjerne krever spesiell kunnskap og ønske om å bruke denne og individuelt tilpasse den til en situasjon og hensikt.

Kunst i vid betydning står for spesiell ferdighet og dyktighet på vidt forskjellige felter. Noen vil for eksempel si at Lionel Messi er en kunstner på fotballbanen.

I snevrere betydning betegner det skapende eller utøvende, tolkende estetisk virksomhet, for eksempel dans, musikk, litteratur, billedkunst.

Når ordet brukes uten presisering menes gjerne billedkunst som maleri, skulptur, tegning og grafikk, eventuelt sammen med fotografi, kunsthåndverk og arkitektur.

Nyere uttrykksformer som happening, performance, installasjon, video- og datakunst regnes også med.

I senmiddelalderen ble alle kvalifiserte håndverk kalt for kunst – jo vanskeligere det var desto større kunst. Et fint og rikt utformet arbeid ble kalt «kunststykke». Først på 1700-tallet ble kunst et begrep knyttet til billedkunst, arkitektur, kunsthåndverk, musikk, opera, teater, dans og litteratur, og man forutsatte da en personlig og nyskapende innsats.

I billedkunst er kunstverket alltid et bestemt fysisk verk, i motsetning til et musikkverk eller teaterstykke som stadig må gjenskapes og fremføres på nytt. Kunst er et grunnbegrep innen kunstforskning, kunstteori og estetikk. Definisjonen av kunst er omstridt, noe som henger sammen med at 'kunst' er et positivt verdiladet begrep.

Grekerne hadde ikke noe kunstbegrep i vår mening, og heller ikke vår tids skille mellom kunstner og håndverker, kunst og kunsthåndverk. I renessansen trer likheten mellom kunst og vitenskap frem. Kunstnere som Leonardo da Vinci, Albrecht Dürer og andre betonte kunnskapsaspektene i sine skrifter, og brukte nye oppdagelser i geometri, anatomi, optikk og matematikk ved gjengivelse av rom, blant annet ved konstruksjon av sentralperspektivet.

På 1700-tallet ble begrepet «de skjønne kunster» utviklet. Kunsten hadde ingen praktisk funksjon; former, farger, lys og skygge kunne betraktes for sin egen skyld. Opplevelsen av et kunstverk var et mål i seg selv, og ikke et middel til noe annet. Under romantikken på 1800-tallet ble kunstneren oppfattet som et geni, og kunstneren ble mer interessant enn verket. Det kunstneriske uttrykk ble i denne perioden oppfattet som et individuelt uttrykk, og kunsten skulle uttrykke følelser.

På 1900-tallet ble det tradisjonelle kunstbegrepet angrepet fra flere kanter, både av kunstnere, kunstteoretikere og estetikere. Marcel Duchamp har spilt en viktig rolle i denne utviklingen med sine ready-mades.

Med henvisning til filosofen Ludwig Wittgensteins teorier hevdet estetikere og filosofer i 1950-årene at det er umulig å definere kunst ved å angi hvilke egenskaper som er karakteristisk for kunst. Enkelte teoretikere hevder at det faktisk er kunstverdenen som institusjon som avgjør hva som er kunst.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.