Norges Kommunistiske Parti

Logo
Av .

Norges Kommunistiske Parti (NKP) er et norsk kommunistisk parti. Det var de første årene etter den andre verdenskriget betydelig og innflytelsesrikt parti, men mistet raskt oppslutning og har ved de siste stortingsvalgene totalt bare fått noen få hundre stemmer. Partileder fra 2015 er Runa Evensen fra Kristiansand.

Historikk

NKP ble dannet av mindretallet på Det norske Arbeiderpartis landsmøte 1923, etter at flertallet var ekskludert av Den tredje (kommunistiske) internasjonale (Komintern). Organisasjonsmessig kom NKP til å utgjøre den norske seksjon av Komintern og fulgte dens paroler nøye. NKP fikk fra starten 13 stortingsrepresentanter, som brøt ut av Arbeiderpartiet. Ved stortingsvalget 1924 ble bare seks av disse gjenvalgt, og ved valget 1927 gikk tallet ytterligere ned til tre, hvorav to vendte tilbake til Arbeiderpartiet i løpet av perioden.

Etter den tyske okkupasjon av Norge 1940 var NKPs holdning først bestemt av det offisielle vennskapsforhold mellom Tyskland og Sovjetunionen, og partiet sendte ut paroler om å innstille motstanden. Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen 1941 gikk NKP fra nyåret 1942 aktivt inn i motstandskampen, ledet av sin sekretær Peder Furubotn. Partiet kom ofte i motsetning til Hjemmefrontledelsen på grunn av sitt krav om økt sabotasje og sine sabotasjehandlinger.

Ved stortingsvalget 1945 fikk NKP 11 mandater (11,9 prosent av stemmene), det beste resultatet i partiets historie. Men under den kalde krigen gikk det snart tilbake. NKP var motstander av bl.a. Marshall-planen og Atlanterhavspakten. Ved stortingsvalget 1949 oppnådde partiet ingen mandater, og kort etter ble det rammet av en alvorlig indre krise, da en rekke fremtredende medlemmer, bl.a. Peder Furubotn, ble ekskludert. I etterkrigstiden var Emil Løvlien partiets ledende skikkelse, som formann (1946–65) og som partiets siste stortingsrepresentant (til 1961).

Etter EF-striden 1972 deltok NKP i Sosialistisk Valgforbund ved stortingsvalget 1973, og én NKPer (partiformann Reidar T. Larsen) ble valgt på SVs liste. Da valgforbundet skulle gjøres om til Sosialistisk Venstreparti, avslo imidlertid NKP å la seg oppløse. Siden gikk partiet ytterligere tilbake og mistet sin siste fylkestingsrepresentant 1991.

NKP tok i slutten av 1980-årene et oppgjør med sin fortid, og på landsmøtet 1990 ble alle eksklusjonene fra 1950 opphevet.

Ved kommunevalget 2003 fikk NKP om lag 1000 stemmer og tre kommunestyrerepresentanter. Ved stortingsvalget i 2017 fikk partiet 309 stemmer (0,0 prosent). For resultater i stortingsvalg ellers, se tabell under Stortingsvalg 1882-2017.

Avis og undomsorganisasjon

I 1992 ble partiets hovedorgan, Friheten, omorganisert og har i senere år kommet ut annenhver uke.Norges Kommunistiske Partis ungdomsorganisasjon er Ungkommunistene i Norge.

Partiledere

År Leder
1923–1925 Sverre Støstad
1925–1930 Peder Furubotn
1931–1934 Henry W. Kristiansen
1934–1946 Adam Egede-Nissen
1946–1965 Emil Løvlien
1965–1975 Reidar T. Larsen
1975–1982 Martin Gunnar Knudsen
1982–1987 Hans I. Kleven
1987–1991 Kåre André Nilsen
1991–1993 Ingve Iversen
1993–1998 Per Lothar Lindtner, Terje Krogh og Kjell Underlid (likestilt ledertrio)
1998–2000 Per Lothar Lindtner og Kjell Underlid
2000–2001 Per Lothar Lindtner
2001–2010 Zafer Gözet
2010–2013 Svend Haakon Jacobsen
2013–2016 Jørgen Hovde
2016– Runa Evensen

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg