Før 1814 ble arkiver fra rent norske forvaltningsorganer i dansketiden (stattholderembetet, overhoffretten med flere) samlet på Akershus slott og festning og utgjorde grunnstammen i Riksarkivet. Ifølge en bestemmelse i Kieltraktaten fra 1814 skulle det overføres arkivsaker fra de regjeringskontorer i København som hadde stelt med norske saker. En omfattende avlevering fant sted i 1820–1822, med supplerende sendinger i 1849, 1851, 1937, 1978, 1991–92 og 1996 (se arkivsaken).
Fra 1840 til 1875 var Riksarkivet organisert som et kontor i Kirkedepartementet, ledet av en byråsjef. Embetet som riksarkivar ble opprettet i 1875. Flere sentrale norske historikere har vært ledere for Riksarkivet (etter 1914 også leder for statsarkivene), deriblant Henrik Wergeland, Christian Lange, Michael Birkeland, Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas, Ebbe Hertzberg og Asgaut Steinnes.
Riksarkivet holdt opprinnelig til på Akershus festning, men flyttet i 1866 inn i egne lokaler i Stortingsbygningen. I 1914 fikk det sin egen bygning på Bankplassen (overtatt etter Norges Bank) og flyttet i 1978 til Kringsjå i Oslo, der magasinene er sprengt ut i fjellet under bygningen, noe som sikrer godt nok beskyttet lagerplass.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.