Norges sentralarkiv for arkivsaker fra den statlige sentralforvaltningen – departementer, direktorater, Høyesterett, militære overkommandoer og riksembetsmenn. Før 1814 ble arkiver fra rent norske forvaltningsorganer i dansketiden (stattholderembetet, overhoffretten m.fl.) samlet på Akershus og utgjorde grunnstammen i Riksarkivet. Ifølge en bestemmelse i Kieltraktaten 1814 skulle det overføres arkivsaker fra de regjeringskontorer i København som hadde stelt med norske saker. En omfattende avlevering fant sted 1820–22, med supplerende sendinger 1849, 1851, 1937, 1978, 1991–92 og 1996 (se arkivsaken). Arkivene fra norske sentralmyndigheter etter 1814 utgjør nå hovedmassen av bestanden i Riksarkivet. Fra krigsårene 1940–45 har Riksarkivet også arkivene etter norske myndigheter i Storbritannia og Sverige og etter den tyske okkupasjonsmakt i Norge. Videre har Riksarkivet ca. 7000 diplomer og jordebøker fra middelalderen, en stor samling av eldre og nyere utrykte kart og betydelige mengder arkiver etter organisasjoner, bedrifter og privatpersoner. Samlet bestand var 2006 ca. 115 000 hyllemeter; den øker med omkring 5000 hyllemeter per år. Statlige arkivsaker er i regelen minst 25 år gamle før de overtas av Riksarkivet; den statlige sentraladministrasjon har avleveringsplikt til Riksarkivet. Fra 1991 er Norsk Historisk Kjeldeskriftinstitutt integrert i Riksarkivet (Kjeldeskriftavdelingen).

Riksarkivet holdt opprinnelig til på Akershus festning, men flyttet 1866 inn i egne lokaler i Stortingsbygningen. 1914 fikk det sin egen bygning på Bankplassen (overtatt etter Norges Bank) og flyttet 1978 til Kringsjå i Oslo, der magasinene er sprengt ut i fjellet under bygningen, noe som sikrer godt nok beskyttet lagerplass.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.