Faktaboks

Kristian Laake
Født
9. april 1875, Ullensaker
Død
3. august 1950, Skedsmo
Virke
Offiser
Familie

Foreldre: Gårdbruker Kristian Gulbrandsen Laake (1835–75) og Karen Taugland (1839–1903).

Gift 24.9.1901 med Signe Henaug (28.11.1879–8.1.1960), datter av gårdbruker Casper Henaug (1840–93) og Inger Mathea («Thea») Laache (1840–94).

Svigerfar til Leif Reinhardt Natvig(1894–1975).

Kristian Laake
Kristian Laake var kommanderende general for det norske forsvaret fra 1931, men gikk av to dager etter det tyske angrepet på Norge under andre verdenskrig.
Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 2.0

Kristian Laake var en norsk hæroffiser med generalmajors grad, og som avsluttet sin tjeneste som kommanderende general fra 1931 til han tok avskjed, 11. april 1940.

Laake er blitt stående som en av de omstridte militære ledere knyttet til håndteringen av den tyske invasjonen, 9. april 1940, og den norske mobiliseringen. Han fikk et ettermæle som en hærsjef som sviktet, men dette må nyanseres: Han var gammel og svekket av sykdom, og ble raskt tatt av den krevende oppgaven under det begynnende felttoget, da han ble erstattet av Otto Ruge. Men Laake hadde i foregående år vært tydelig på at Stortinget vedtok en forsvarsstruktur med en hærstyrke som ikke ville være i stand til å møte nettopp en slik krigssituasjon Hæren ble stilt overfor i 1940.

Laake stammet fra bondeslekter både på mors- og farssiden, og overtok i 1908 gården Stalsberg i Skedsmo, der han bodde til sin død.

Utdanning og karriere

Laake tok examen artium i 1894, og avla eksamen ved Krigsskolens øverste avdeling i 1897; gikk ut av Den militære høyskole i 1900 og avla sin generalstabseksamen i 1911. Han startet sin militære karriere som premierløytnant i Infanteriet (1897), hvoretter han fortsatte i Feltartilleriet i 1899, som kaptein i 1902, major i 1927 og oberst i 1928. I årene 1921–1928 var Laake lærer i artillerifag ved Krigsskolen.

Laake tjenestegjorde som aspirant i Generalstaben (1902–1906), og ble deretter adjoint samme sted (1909–1912). I årene 1918–1928 var han stabssjef ved Generalinspektøren for feltartilleriets stab, for så å bli regimentssjef for Artilleriregiment nr. 3 (AR 3) til 1929, da han overtok Artilleriregiment nr. 1 (AR 1). I 1929 tjenestegjorde han to måneder ved 2. Prøyssiske artilleriregment.

I 1931 ble Laaken utnevt til Kommanderende General; den øverste sjef for Hæren, og dermed landets fremste militære leder. Før dette, fra 1930, hadde han hatt som oppgave å skrive utkast til Venstre-regjeringen Mowinckels forslag til ny forsvarsordning, framlagt for Stortinget i 1931. I dette arbeidet Laake sammen med Otto Ruge. Dette, og påfølgende forslag til ny forsvarsordning, ble møtt med kritikk fra både politisk og militært hold, idet de la opp til en betydelig begrensning av forsvarets samlede styrke, innenfor snevre økonomiske rammer. Etter at Laake overtok som Kommanderende General, leverte han flere fagmilitære vurderinger som underlag for nye forsvarsordninger; datidens langtidsplaner. I et innspill til Bondeparti-regjeringen Hunseids stortingsproposisjon nr. 6, framlagt av statsråd Vidkun Quisling i 1932, advarte Laake sterkt mot de lave budsjettrammene, som kun tok høyde for en nøytralitetsvakt, ikke et krigsforsvar, og mot at Hæren kunne bli kastet uforberedt inn i kampen og måte ta følgene av det, altså i praksis det som skjedde våren 1940.

I en indrepolitisk og forsvarspolitisk betent periode først på 1930-tallet motarbeidet Laake som Kommanderende General sin forsvarsminister Vidkun Quisling, i dennes forsøk på å utvide og formalisere samarbeidet mellom militæretaten og væpnede og politisk sterkt konservative frivillige grupper, herunder Samfundsvernet, og forsøket på å bygge opp Leidangen som en paramilitær organisasjon utenfor Hæren.

I andre halvdel av 1930-tallet, etter at regjeringen Nygaardsvold (Arbeiderpartiet) hadde tatt over i 1935, ble det en gradvis oppbygging av Forsvaret, noe Laake bidro til.

Laake var tidligere selv politisk aktiv i Venstre og hadde i yngre år flere tillitsverv for partiet, både på kommune- og fylkesnivå.

Andre verdenskrig

Som Kommanderende General ved Nazi-Tysklands overfall på Norge, natt til 9. april 1940, var Laake militært ansvarlig for de norske landstridskreftene, men politisk underlagt regjeringen ved statsråd Birger Ljungberg. Regjeringen nølte med å iverksette mobilisering, noe som ble kritisert både da og i ettertid, og som bidro til at deler av Hæren ikke ble satt opp i den kritiske, innledende fasen av krigen.

Selv brukte Laake tid på å ta ledelse over Hæren og sikre etablering av Hærens overkommando. Han kom seg til Eidsvold, og videre til Elverum og Rena, for å møte regjeringen.

Under generalstabens møte på Rena 10. april, og senere i møte med statsråd Terje Wold, skal Laake ha gitt uttrykk for oppgitthet over regjeringens handlemåte og den militære situasjonen. Han skal også ha hevdet at videre motstand mot den tyske invasjonen var meningsløs. Han ønsket at regjeringen videreførte forhandlingene med tyske myndigheter, om ikke annet for å kjøpe tid, også til britisk unnsetning kunne komme. Wold oppfattet Laake – trolig med urette – som defaitist. På dette grunnlag ba regjeringen, som var innstilt på å gjøre motstand, samme kveld Laake om å søke avskjed. Oppfordringen kom uventet på generalen, men han fulgte den og fratrådte 11. april.

Etter krigen ble Laake kritisert av den militære undersøkelseskommisjon, men resultatet av dennes arbeid ble ikke kjent før etter generalens død. Den offisielle historien var lenge at Laake gikk av ved fylte 65 år, 9. april 1940, selv om aldersgrensen for høyere offiserer den gang var 68 år.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Kristian Laake
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036382001474

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg