Berlin

Berlin er hovedstad og delstat i Tyskland. Byen ligger på den nordtyske sletten ved elven Spree, og er helt omgitt av delstaten Brandenburg. 891 km² med 3 421 800 innbyggere (2013). 

Berlin er siden 2001 delt inn i 12 administrative distrikter (Bezirke):

• Charlottenburg-Wilmersdorf
• Friedrichshain-Kreuzberg
• Lichtenberg
• Marzahn-Hellersdorf
• Mitte
• Neukölln
• Pankow
• Reinickendorf
• Spandau
• Steglitz-Zehlendorf
• Tempelhof-Schöneberg
• Treptow-Köpenick.

Folketallet i vest gikk tilbake i 1960- og 1970-årene, men har siden 1980-årene økt igjen. Etter gjenforeningen av Øst- og Vest-Berlin har det skjedd en stor demografisk endring innen bydelene. Av historiske årsaker er om lag 15 prosent av befolkningen innvandrere, hvorav nærmere halvparten er av tyrkisk opprinnelse.

Vest-Berlin ble etter andre verdenskrig en av de viktigste industribyene i Vest-Tyskland. Elektroindustrien gjenerobret til en viss grad sin tidligere dominerende stilling, og storkonserner som Siemens og AEG Telefunken etablerte seg på nytt. Også andre tradisjonelle industrigrener, som tekstil- og konfeksjonsindustri, maskinindustri, grafisk industri (forlagshusene Ullstein, Springer) og nærings- og nytelsesmiddelindustri ble bygd opp igjen. Industrien er hovedsakelig konsentrert til områdene langs Spree vestover fra sentrum, og langs Teltowkanalen i sør.

Også i Øst-Berlin var den elektrotekniske industrien og maskinindustrien de viktigste industrigrenene.

Berlin har et godt utbygd veisystem som blant annet består av en bymotorvei (A100) som er under utvidelse. Offentlig transport baserer seg på S-bahn (lokaljernbane), U-bahn (tunnelbane), sporvogn og buss.

Internasjonale lufthavner er Tegel og Schönefeld. Tempelhof, som spilte en viktig rolle under blokaden 1948–1949, ble etter flere år uten sivil luftfart nedlagt høsten 2008. Schönefeld bygges ut til en internasjonal storflyplass som var planlagt åpnet 14. oktober 2014, men åpnes trolig ikke før 2018, eller enda senere, under navnet Flughafen Berlin Brandenburg «Willy Brandt».

En ny, stor sentralstasjon for jernbane (Berlin Hauptbahnhof) ble åpnet i 2006.

Berlin er et viktig utdannings- og kultursenter. Humboldt-Universität (tidligere Friedrich-Wilhelm-Universität, grunnlagt 1810), Freie Universität, (grunnlagt 1948), Technische Universität (grunnlagt 1879), foruten en rekke høyskoler.

Berlin er videre kjent for sine mange museer. På øya Museumsinsel i elven Spree ligger Pergamonmuseum, Bode-Museum som blant annet rommer Museum für Vor- und Frühgeschichte, Alte Nationalgalerie med kunst fra 1800-tallet til i dag, Altes Museum og Neues Museum med de egyptiske samlingene (blant annet den berømte bysten av den egyptiske dronning Nefertiti). Museumsinsel står fra 1999 på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

På Kulturforum ved Potsdamer Platz ligger Gemäldegalerie med tysk, italiensk og nederlandsk kunst fra 1400–1700-tallet, i Grunewald ligger Brücke-Museum. Sør for Tiergarten ligger Neue Nationalgalerie med kunst fra 1800- og 1900-tallet. I Lindenstraße i Kreuzberg ligger Det jødiske museet (Jüdisches Museum Berlin), tegnet av Daniel Libeskind, åpnet 2001. Museet som viser den tysk-jødiske historien gjennom to tusen år, er et av byens mest besøkte museer.

Berlin har tre store, faste operascener: Staatsoper Unter den Linden, Deutsche Oper Berlin og Komische Oper Berlin. Alle regnes som ledende operascener. Berlin har fire symfoniorkestre: Berliner Philharmoniker, Staatskapelle Berlin, Berliner Sinfonie-Orchester og kringkastingsorkesteret Radio-Sinfonieorchester.

Den kjente musikkhøyskolen Hochschule für Musik har eksistert siden 1869. Berlin er også hjem for teatret Berliner Ensemble, grunnlagt av Bertolt Brecht, Deutsches Theater samt flere andre store teatre og mange småscener. I Berlin arrangeres den verdenskjente Internationale Filmfestspiele Berlin («Berlinale») som deler ut prisen «Gullbjørnen».

Berlin har også zoologisk hage, botanisk hage og akvarium med mer.

Berlin var arrangør av de olympiske sommerlekene i 1936 og verdensmesterskapet i fotball i 2006.

Selv om Berlin formelt ble forent oktober 1990, vil den i lang tid være preget av sin historie som en delt by. Store byggearbeider er blitt gjennomført, særlig i sentrum ved den tidligere sektorgrensen, der Berlinmuren stod, i Spreebogen der Riksdagsbygningen ligger, ved Pariser Platz med Brandenburger Tor, sør for denne området med det store Holocaustminnesmerket og videre ved Potsdamer Platz / Leipziger Platz. Også ved Alexanderplatz er det skjedd store endringer, likeledes i forbindelse med nybyggingen av Berlin Hauptbahnhof. Ombyggingen av Riksdagsbygningen for Forbundsdagen, med ny plenumssal og stor glasskuppel på taket, ble gjennomført etter tegninger av Foster and Partners (1999). Her er det også kontorer for departementer og regjeringen. En ny kontor- og residensbygning for forbundskansleren, Bundeskanzleramt, tegnet av Axel Schultes, stod ferdig i 2001. Lenger øst skal Hohenzollernes gamle byslott, som ble revet etter andre verdenskrig, gjenreises med tre av fasadene rekonstruert under navnet Humboldt-Forum. Palast der Republik, reist av myndighetene i DDR, lå her til 2008 da det ble revet.

Berlin har en fellesnordisk ambassade, den første i sitt slag, ferdigstilt i 1999.

I den vestlige delen av Berlin har Kurfürstendamm og området rundt Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche utviklet seg til det travleste byområdet. Lenger øst ved Wittenbergplatz ligger det store varemagasinet Kaufhaus des Westens «KaDeWe». I det store parkområdet Tiergarten (se Berlin.de) ligger den 67 meter høye Siegessäule (Seierssøylen), til minne om krigene 1864–1870, og Kongresshalle, bygd 1957. Arkitekter og planleggere fra mange land bidrog til gjenoppbyggingen av boligområdene etter krigen. Spesielt kan nevnes bydelen Hansaviertel, skapt av arkitekter fra 14 land, blant dem Alvar Aalto, Walter Gropius og Oscar Niemeyer. Bemerkelsesverdig er også Nikolaiviertel (i øst) som ble bygd rundt Nikolaikirche i 1981–1987 og forener restaurerte og nye bygninger til et sjarmerende gamlebykvarter, og Karl-Marx-Allee som i 1950-årene ble utformet etter mønster av sovjetisk arkitektur.

Viktige rekreasjonsområder er Müggelsee, Tegeler See, Grunewald med sjøer for bading og seiling, og Wannsee med kilometerlange sandstrender.

Paradegaten Unter den Linden strekker seg fra Lustgarten til Pariser Platz med den berømte byporten Brandenburger Tor. Derfra fortsetter gaten som Straße des 17. Juni gjennom Tiergarten. Brandenburger Tor står på den tidligere sektorgrensen. Pariser Platz er fullstendig gjenoppbygd som en lukket plass med blant annet USAs og Frankrikes ambassader. Lenger øst er historiske bygninger som det statlige operahuset restaurert. Det tidligere Øst-Berlin omfatter for øvrig den eldre delen av Berlins sentrum. Utbyggingen etter krigen hadde tyngdepunktet ved Karl-Marx-Allee og Alexanderplatz, med Berlins gamle rådhus (1868). Alexanderplatz, sentrum i øst, domineres av det 368 meter høye fjernsynstårnet, bygd i 1969.

Berlin ligger på den nordtyske sletten ved elvene Spree og Havel.

I byen er 18 prosent eller 16 000 hektar (160 km²) skog og 5500 hektar av arealet er park. Grunewald ligger i vest med en rekke sjøer; Grunewaldseenkette. Großer Wannsee ligger i Steglitz-Zehlendorf; 260 hektar. Müggelsee og Müggelberge ligger i sydøst.

Großer Tiergarten er eldste og største park; fra Bahnhof Zoo til Brandenburger Tor. Treptower Park ligger i sydøst ved elven Spree. I sydvest ligger Botanischer Garten Berlin, som er den tredje største botaniske have i verden med verdens største veksthus. Zoologischer Garten Berlin ligger i Tiergarten og er den zoologiske have med flest arter i verden. Tierpark Berlin er Europas største landskapsdyrepark. I sydlige Berlin ligger Britzer Garten.

Elva Spree kommer inn fra Brandenburg sørøst i byen, i bydelen Treptow-Köpenick. Den fortsetter mot byens geografiske og historiske sentrum Mitte og tar opp i seg sideelvene Dahme, Neuenhagener Mühlenfließ, Wuhle og Panke. Elven fortsetter mot vest og munner ut i Havel i bydelen Spandau.

Elva Havel renner gjennom byens vestlige områder fra nord mot sør. Etter å ha passert grensen mot Brandenburg tar Havel etter hvert en nordlig retning og munner ut i Elben i Sachsen-Anhalt.

Området har temperert klima.

De to stedene Kölln og Berlin fikk hver for seg byrettigheter i 1237, og et felles råd i 1307. De sluttet seg tidlig til Hansaforbundet, og ble på 1400-tallet residens for hohenzollerne. Under Trettiårskrigen sank folketallet til det halve, da byen flere ganger ble besatt og brannskattet både av keiserlige og av svenske tropper, og dessuten herjet av farsotter.

Sin første store oppgangstid fikk Berlin under Fredrik Vilhelm («den store kurfyrste») i andre halvdel av 1600-tallet. Han bygde Friedrich-Wilhelm-kanalen mellom Spree og Oder, som gjorde Berlin til omlastningshavn for trafikken mellom Hamburg og Breslau. Han anla også paradegaten Unter den Linden. Innvandrede hugenotter utgjorde i denne tid inntil ¹/₅ av byens befolkning. Etter at Preussen var blitt til, fortsatte Berlin å vokse ut gjennom 1700-tallet, ikke minst under Fredrik 2, selv om byen ble besatt og brannskattet også under Sjuårskrigen (1756–1763). Folketallet var cirka 9000 i år 1600 og 182 000 i 1804.

• Turistinformasjon
• Kart over Berlin
• Hjemmeside