Plassering

av Kunnskapsforlaget. Gjengitt med tillatelse

Den gamle riksdagsbygningen som igjen er blitt sete for Tysklands nasjonalforsamling. Bygningen har blitt restaurert og utstyrt med en glasskuppel etter tegninger av Norman Foster. Kuppelen er konstruert slik at den gir overlys til plenumssalen, samtidig som den er utstyrt med en spiralformet rampe, der publikum kan spasere.

av Deutscher Bundestag. begrenset

Berlin. Brandenburger Tor sett fra øst. Denne portalbygningen ble bygd som vakt- og tollport ved inngangen til Unter den Linden 1788−91 etter tegninger av Carl G. Langhans. Til 200-årsjubileet i 1991 restaurerte man både bygningen og kvadrigaen på toppen, utført av Gottfried Schadow.

av Partner für Berlin/FTB-Werbefotografie. begrenset

Museumsinsel, med domkirken Berliner Dom nederst til høyre i bildet. Midt i bildet sees Altes Museum, med Lustgarten (Lysthagen) foran. Like bak Altes Museum ligger Neues Museum, og bak dette igjen Pergamonmuseets to fløyer, med Nasjonalgalleriet til høyre. Øverst på Museumsinsel ligger Bodemuseum (bygningen med kuppel), som i 2006 ble åpnet som museum for senantikk og bysantinsk kunst. Det grønne området øverst til høyre i bildet er Monbijou-parken.

Partner für Berlin/FTB-Werbefotografie. begrenset

Potsdamer Platz, gjenoppbygd etter 1989.

Lars Mæhlum. fri

Love Parade er en techno-/housemusikk-festival som har blitt arrangert i Berlin siden 1989. Her sees hundretusener av deltakere i Berlins Tiergarten. I bakgrunnen den 69 meter høye Siegessäule.

Land Berlin/Gläser. begrenset

Berlin er hovedstad og delstatTyskland. Berlin ligger på den nordtyske sletten ved elven Spree, og er helt omgitt av delstaten Brandenburg. 891 km2 med 3 421 800 innb. (2013). 

Berlin er siden 2001 delt inn i 12 administrative distrikter (Bezirke): Charlottenburg-Wilmersdorf, Friedrichshain-Kreuzberg, Lichtenberg,  Marzahn-Hellersdorf, Mitte, Neukölln, Pankow, Reinickendorf, Spandau, Steglitz-Zehlendorf, Tempelhof-Schöneberg og Treptow-Köpenick.

Folketallet i vest gikk tilbake i 1960- og 1970-årene, men har siden 1980-årene økt igjen. Etter gjenforeningen av Øst- og Vest-Berlin har det skjedd en stor demografisk endring innen bydelene. Av historiske årsaker er ca 15 % av befolkningen innvandrere, hvorav nærmere halvparten er av tyrkisk opprinnelse.

Vest-Berlin ble etter den annen verdenskrig en av de viktigste industribyene i Vest-Tyskland. Elektroindustrien gjenerobret til en viss grad sin tidligere dominerende stilling, og storkonserner som Siemens og AEG Telefunken etablerte seg på nytt. Også andre tradisjonelle industrigrener, som tekstil- og konfeksjonsindustri, maskinindustri, grafisk industri (forlagshusene Ullstein, Springer) og nærings- og nytelsesmiddelindustri ble bygd opp igjen. Industrien er hovedsakelig konsentrert til områdene langs Spree vestover fra sentrum, og langs Teltowkanalen i sør.

Også i Øst-Berlin var den elektrotekniske industrien og maskinindustrien de viktigste industrigrenene.

Berlin har et godt utbygd veisystem som blant annet består av en bymotorvei (A100) som er under utvidelse. Offentlig transport baserer seg på S-bahn (lokaljernbane), U-bahn (tunnellbane), sporvogn og buss.

Internasjonale lufthavner er Tegel og Schönefeld. Tempelhof, som spilte en viktig rolle under blokaden 1948–49, ble etter flere år uten sivil luftfart nedlagt høsten 2008. Schönefeld bygges ut til en internasjonal storflyplass som var planlagt åpnet 14. oktober 2014, men den åpnes trolig ikke før 2015-16, eller enda senere, under navnet Flughafen Berlin Brandenburg «Willy Brandt».

En ny, stor sentralstasjon for jernbane (Berlin Hauptbahnhof) ble åpnet i 2006.

Berlin er et viktig utdannings- og kultursenter. Humboldt-Universität (tidl. Friedrich-Wilhelm-Universität, grunnlagt 1810), Freie Universität, (grunnlagt 1948), Technische Universität, foruten en rekke høyskoler.

Berlin er videre kjent for sine mange museer. På Museumsinsel ligger Pergamonmuseum, Bode-Museum som bl.a. rommer Museum für Vor- und Frühgeschichte, Alte Nationalgalerie med kunst fra 1800-tallet til i dag, Altes Museum og Neues Museum med de egyptiske samlingene (bl.a. den berømte bysten av den egyptiske dronning Nefertiti). Museumsinsel står fra 1999 på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

På Kulturforum ved PotsdamerPlatz ligger Gemälde-Galerie med tysk, italiensk og nederlandsk kunst fra 1400–1700-tallet, i Grunewald ligger Brücke-Museum. Sør for Tiergarten ligger Neue Nationalgalerie med kunst fra 1800- og 1900-tallet. I Lindenstrasse i Kreuzberg ligger Det jødiske museet (Jüdische Museum Berlin), tegnet av Daniel Libeskind, åpnet 2001. Museet som viser den tysk-jødiske historien gjennom to tusen år, er et av byens mest besøkte museer.

Berlin har tre store, faste operascener: Staatsoper Unter den Linden, Deutsche Oper Berlin og Komische Oper Berlin. Alle regnes som ledende operascener. Berlin har fire symfoniorkestre: Berliner Philharmoniker, Staatskapelle Berlin, Berliner Sinfonie-Orchester og kringkastingsorkesteret Radio-Sinfonieorchester.

Den kjente musikkhøyskolen Hochschule für Musik har eksistert siden 1869. Berlin er også hjem for teatret Berliner Ensemble, grunnlagt av Bertolt Brecht, Deutsches Theater samt flere andre store teatre og mange småscener. I Berlin arrangeres den verdenskjente Internationale Filmfestspiele Berlin («Berlinale») som deler ut prisen «gullbjørnen» .

Berlin har også zoologisk hage, botanisk hage og akvarium m.m.

Berlin var arrangør av de olympiske sommerlekene i 1936 og verdensmesterskapet i fotball i 2006.

Spree er hovedåren i Berlins nett av seilbare elver og kanaler. Her fra Weidendammer Brücke.

av Lars Mæhlum. fri

Det nye Bundeskanzleramt, forbundskanslerens kontor.

av Lars Mæhlum. fri

Selv om Berlin formelt ble forent oktober 1990, vil den i lang tid være preget av sin historie som en delt by. Store byggearbeider er blitt gjennomført, særlig i sentrum ved den tidligere sektorgrensen, der Berlinmuren stod, i Spreebogen der Riksdagsbygningen ligger, ved Pariser Platz med Brandenburger Tor, sør for denne området med det store Holocaustminnesmerket og videre ved Potsdamer Platz / Leipziger Platz. Også ved Alexanderplatz er det skjedd store endringer, likeledes i forbindelse med nybyggingen av Berlin Hauptbahnhof. Ombyggingen av Riksdagsbygningen for Forbundsdagen, med ny plenumssal og stor glasskuppel på taket, ble gjennomført etter tegninger av Foster and Partners (1999). Her er det også kontorer for departementer og regjeringen. En ny kontor- og residensbygning for forbundskansleren, Bundeskanzleramt, tegnet av Axel Schultes, stod ferdig i 2001. Lenger øst skal Hohenzollernes gamle byslott, som ble revet etter den annen verdenskrig, gjenreises med tre av fasadene rekonstruert under navnet Humboldt-Forum. Palast der Republik, reist av myndighetene i DDR, lå her til 2008 da det ble revet.

Berlin har en fellesnordisk ambassade, den første i sitt slag, ferdigstilt i 1999.

I den vestlige delen av Berlin har Kurfürstendamm og området rundt Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche utviklet seg til det travleste byområdet. Lenger øst ved Wittenbergplatz ligger det store varemagasinet Kaufhaus des Westens "KaDeWe". I det store parkområdet Tiergarten (se Berlin.de) ligger den 67 m høye Siegessäule, til minne om krigene 1864–70, og Kongresshalle, bygd 1957. Arkitekter og planleggere fra mange land bidrog til gjenoppbyggingen av boligområdene etter krigen. Spesielt kan nevnes bydelen Hansaviertel, skapt av arkitekter fra fjorten land, blant dem AlvarAlto, Walter Gropius og Oscar Niemeyer. Bemerkelsesverdig er også Nikolaiviertel (i øst) som ble bygd rundt Nikolaikirche i 1981–87 og forener restaurerte og nye bygninger til et sjarmerende gamlebykvarter, og Karl-Marx-Allee som i 1950-årene ble utformet etter mønster av sovjetisk arkitektur.

Viktige rekreasjonsområder er Müggelsee, Tegeler See, Grunewald med sjøer for bading og seiling, og Wannsee med kilometerlange sandstrender.

Paradegaten Unter den Linden strekker seg fra Lustgarten til Pariser Platz med den berømte byporten Brandenburger Tor. Derfra fortsetter gaten som Straße des 17. Juni gjennom Tiergarten. Brandenburger Tor står på den tidligere sektorgrensen. Pariser Platz er fullstendig gjenoppbygd som en lukket plass med bl.a. USAs og Frankrikes ambassader. Lenger øst er historiske bygninger som det statlige operahuset restaurert. Det tidligere Øst-Berlin omfatter for øvrig den eldre delen av Berlins sentrum. Utbyggingen etter krigen hadde tyngdepunktet ved Karl-Marx-Allee og Alexanderplatz, med Berlins gamle rådhus (1868). Alexanderplatz, sentrum i øst, domineres av det 368 m høye fjernsynstårnet, bygd i 1969.

Berlin ligger på den nordtyske sletten ved elvene Spree og Havel.

I Berlin er 18 % eller 29 hektar skog og 5500 hektar av arealet er park.Grunewald ligger i vest med en rekke av sjøer; GrunewaldseenketteGroßer Wannsee ligger i Steglitz-Zehlendorf; 260 hektar. Müggelsee og Müggelberge ligger i sydøst.

Großer Tiergarten er eldste og største park; fra Bahnhof Zoo til Brandenburger Tor. Treptower Park ligger i sydøst ved elven Spree. I sydvest ligger Botanischer Garten Berlin, som er den tredje største botaniske have i verden med verdens største veksthus. Zoologischer Garten Berlin ligger i Tiergarten og er den zoologiske have med flest arter i verden. Tierpark Berlin er Europas største landskapsdyrepark. I sydlige Berlin ligger Britzer Garten.

Elva Spree kommer inn fra Brandenburg sørøst i byen, i bydelen Treptow-Köpenick. Den fortsetter mot byens geografiske og historiske sentrum Mitte og tar opp i seg sideelvene Dahme, Neuenhagener Mühlenfließ, Wuhle og Panke. Elven fortsetter mot vest og munner ut i Havel i bydelen Spandau.

Elva Havel renner gjennom byens vestlige områder fra nord mot sør. Etter å ha passert grensen mot Brandenburg tar Havel etterhvert en nordlig retning og munner ut i Elben i Sachsen-Anhalt.

Området har temperert klima.

Parti fra Nikolaiviertel, et område omkring Nikolaikirche som ble restaurert til Berlins 750-årsjubileum i 1987. Strøket kombinerer nye bygninger med restaurerte eldre kvartaler, og er preget av gågater, kafeer, forretninger og museer.

av S. Heige. begrenset

De to stedene Kölln og Berlin fikk hver for seg byrettigheter 1237 og 1307 et felles råd. De sluttet seg tidlig til Hansaforbundet, og ble på 1400-tallet residens for hohenzollerne. Under Trettiårskrigen sank folketallet til det halve, da byen flere ganger ble besatt og brannskattet både av keiserlige og av svenske tropper, og dessuten herjet av farsotter.

Sin første store oppgangstid fikk Berlin under Fredrik Vilhelm («den store kurfyrste») i annen halvdel av 1600-tallet. Han bygde Friedrich-Wilhelm-kanalen mellom Spree og Oder, som gjorde Berlin til omlastningshavn for trafikken mellom Hamburg og Breslau. Han anla også paradegaten Unter den Linden. Innvandrede hugenotter utgjorde i denne tid inntil 1/5 av byens befolkning. Etter at Preussen var blitt til, fortsatte Berlin å vokse ut gjennom 1700-tallet, ikke minst under Fredrik 2, selv om byen ble besatt og brannskattet også under Sjuårskrigen (1756–63). Folketallet var ca. 9 000 i år 1600 og 182 000 i 1804.

En av Berlins gamle kirker som ble sterkt skadet under den annen verdenskrig, Kaiser Wilhelm-Gedächtniskirche, gjenoppbygd 1959−63 etter tegninger av E. Eiermann. Den nye kirken er i stål og glass, og tårnruinen av den gamle er gjort til en del av det nye komplekset som et minne om krigens ødeleggelser.

av Land Berlin/Thie. begrenset

Grunnleggelsen av universitetet (1810), hvor filosofen Johann Gottlieb Fichte var den første rektor, vitnet om at Berlin var blitt et sentrum også i åndslivet. Den industrielle utvikling i Tyskland i annen halvdel av 1800-tallet og dannelsen av Det tyske rike i 1871 gjorde Berlin til verdensby og rikshovedstad, med et brusende liv, et sentrum av storslått karakter, et mektig næringsliv og institusjoner for alle områder av kulturlivet. Fornøyelseslivet var rikt, men byen hadde et strengt og prøyssisk-militært preg, og de svære industristrøkene var temmelig grå.

I 1920 ble store områder innlemmet i Berlin, som dermed fikk sin nåværende utstrekning. I 1939 var folketallet ca. 4,3 mill. Under den annen verdenskrig ble Berlin utsatt for mange store flyangrep. Til sist var det kamper i selve byen; de endte med fullstendig sovjetisk erobring 2. mai 1945.

Det allierte kontrollråd for Tyskland, dannet 5. juni 1945, fikk sete i Berlin, og i løpet av sommeren overtok USA, Storbritannia og Frankrike hver sin sektor i den sørlige og vestlige del av Berlin; resten av byen ble okkupert av Sovjetunionen. Forvaltningsmessig vedble Berlin å være et samlet hele, øverste myndighet lå hos de fire okkupasjonsmakters felles kommandantur.

Etter hvert oppstod det et skarpt motsetningsforhold mellom de sovjetiske myndighetene og vestmaktmyndighetene. Den 24. juni 1948 iverksatte Sovjetunionen fullstendig blokade av forbindelsen til lands og til vanns mellom Vest-Tyskland og sektorene okkupert av vestmaktene i Berlin. Som svar på blokaden åpnet vestmaktene 28. juni en luftbro med løpende tilførsler per fly i storstilt omfang, blokaden fikk ingen virkning og ble hevet 12. mai 1949. Alt i juli 1948 hadde Sovjetunionen forlatt felleskommandanturet, og striden førte til en dyptgående deling av Berlin. Vest-Berlin og Øst-Berlin fikk hvert sitt styre.

Vest-Berlins forfatning av 1. sept. 1950 bestemte at Berlin skulle være delstat og by i Forbundsrepublikken Tyskland, men denne bestemmelse ble suspendert av okkupasjonsmaktene, slik at byens representanter i den vesttyske forbundsdagen ikke hadde stemmerett.

Særskilt forvaltning for Øst-Berlin ble opprettet 30. november 1948, og fra 1949 var Øst-Berlin DDRs hovedstad. En oppstand i Øst-Berlin 17. juni 1953 mot regimet ble slått ned ved hjelp av sovjetisk våpenmakt.

Som berøringspunkt mellom to hovedblokker i verdenspolitikken har Berlin hatt en særdeles utsatt stilling. Forholdet mellom den vestlige og den østlige del av byen ble sterkt forverret i 1961, da de østtyske myndigheter for å stanse flyktningstrømmen mot vest sperret grensen mot Vest-Berlin med en mur tvers gjennom byen (se Berlinmuren).

I 1972 ble det mulig for vestberlinere å besøke sine slektninger i Øst-Berlin, samferdselen mellom Vest-Berlin og Vest-Tyskland ble lettere.

Sommeren og høsten 1989 ble Øst-Tyskland preget av en økende fluktbølge via andre land i østblokken, etter hvert også massedemonstrasjoner.Den 9. november besluttet myndighetene å gi muligheter for fri utreise, og beslutningen ble – antagelig ved en misforståelse – gitt øyeblikkelig virkning. Natten til 10. november ble grenseovergangene i Berlin åpnet, og hundretusener av østberlinere benyttet anledningen i de nærmeste dagene til å besøke Vest-Berlin. Flere grenseoverganger ble åpnet i ukene som fulgte; ved Brandenburger Tor ble det åpnet for passering rett før jul.

I løpet av 1990 ble muren fjernet, bortsett fra noen få deler som skulle bevares. Berlin ble igjen brennpunktet for forholdet mellom øst og vest i Europa, nå som skueplass for den egentlige avslutningen av den annen verdenskrig: samlingen av Tyskland og Berlin. De fire seiersmaktene etter den annen verdenskrig sa fra seg sin myndighet over Berlin, og byen ble formelt samlet i oktober 1990.

Berlin fikk status som hovedstad og egen delstat, og i 1991 vedtok forbundsdagen at Tysklands regjering og forbundsdag skulle flytte fra Bonn til Berlin. Byen har siden midten av 1990-årene vært i stor forandring med en rekke monumentale byggeprosjekter. Riksdagsbygningen sto ferdig ombygd til Forbundsdagen 1999, og det har pågått en kontinuerlig utbygging av offentlig administrasjon. De fem nordiske land åpnet et felles nybygd ambassadekompleks 1999. I 2003 startet byggingen av et stort minnesmerke over ofrene for holocaust. Berlin fikk ny administrativ inndeling 2001. Berlin er etter århundreskiftet også i gang med å gjenerobre deler av sin gamle status som et senter for nye ideer innen kunst og kultur.

1237 De to vendiske fiskerstedene Kölln og Berlin, på begge sider av Spree, får byrettigheter
1307

Kölln og Berlin slås sammen til én by som tidlig slutter seg til hansaforbundet

1400-tallet Fyrstelig residensby
1618–48

Store ødeleggelser under Trettiårskrigen

1669 Friedrich-Wilhelmkanalens åpning innleder vekstperiode
1701

Hovedstad i det nyopprettede Kongeriket Preussen

1810 Universitet grunnlegges
1871 Hovedstad i Det tyske rike
1918

Sosial uro. Hovedstad i Weimarrepublikken

1920 Store områder legges under byen
1936

Arrangør av olympiske sommerleker

1939–45 Under den annen verdenskrig blir byen (4,3 mill. innb. 1939) sterkt ødelagt ved flyangrep og til slutt ved kamper inne i byen. Sovjetiske styrker erobrer byen 1945
1945 Sovjetunionen, USA, Storbritannia og Frankrike okkuperer hver sin sektor
1948–49 Deling av Berlin. Sovjetisk blokade av vestmaktenes sektorer mislykkes pga. en vestlig luftbro
1949

Øst-Berlin (sovjetisk sektor) blir hovedstad i Øst-Tyskland

1950 Vest-Berlin (vestmaktenes sektorer) blir delstat i Vest-Tyskland, men uten fulle rettigheter
1953 Arbeideroppstand i Øst-Berlin 17. juni slås ned av sovjetiske tropper
1950-årene Masseflukt fra Øst-Tyskland til Vest-Tyskland
1961 Østtyske myndigheter sperrer grensen 13. aug. og reiser en høy, godt bevoktet mur med et sikkerhetsområde på østlig side
1963 John F. Kennedy taler foran rådhuset i Vest-Berlin (Rathaus Schöneberg) og uttaler de berømte ordene: «Ich bin ein Berliner!»
1972 Vestberlinere får besøke slektninger i øst
1987 Byens 750-årsjubileum markeres på hver side av muren
1989 Østtyske myndigheter tillater fri utreise 9. nov. Den påfølgende natten åpnes grenseovergangene mellom Øst- og Vest-Berlin, i ukene etter blir flere passeringssteder etablert
1990 Ved Tysklands samling slås de to delene sammen og får status som delstat. Berlin blir offisielt Tysklands hovedstad
1991 Den tyske forbundsdagen vedtar at regjering og forbundsdag skal flyttes til Berlin
1999 Den gamle riksdagsbygningen er ferdig ombygd, og Forbundsdagen holder sitt første møte i april. I august flytter regjeringen inn i nye lokaler. De fem nordiske land flytter inn i et nybygd ambassadekompleks
2001 Forbundskanslerens nye hus blir innviet. Et stort jødisk museum åpner. Berlin får ny administrativ inndeling; antallet distrikter (Bezirke) reduseres fra 23 til 12

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.