Berlin
Berlin.
Berlins plassering.
Berlin. Brandenburger Tor sett fra øst. Denne portalbygningen ble bygd som vakt- og tollport ved inngangen til Unter den Linden 1788−91 etter tegninger av Carl G. Langhans. Til 200-årsjubileet i 1991 restaurerte man både bygningen og kvadrigaen på toppen, utført av Gottfried Schadow.
Museumsinsel, med domkirken Berliner Dom nederst til høyre i bildet. Midt i bildet sees Altes Museum, med Lustgarten (Lysthagen) foran. Like bak Altes Museum ligger Neues Museum, og bak dette igjen Pergamonmuseets to fløyer, med Nasjonalgalleriet til høyre. Øverst på Museumsinsel ligger Bodemuseum (bygningen med kuppel), som i 2006 ble åpnet som museum for senantikk og bysantinsk kunst. Det grønne området øverst til høyre i bildet er Monbijou-parken.
Berlin er hovedstaden og en delstat i Tyskland. Byen ligger på den nordtyske sletten ved elven Spree, og er helt omgitt av delstaten Brandenburg. Berlins areal utgjør 891 kvadratkilometer. Byen har 3 677 472 innbyggere (2021).
Borgermester i Berlin fra 21. desember 2021 er Franziska Giffey fra SPD.
Bydelsinndelingen i Berlin.
Berlin er siden 2001 delt inn i 12 administrative distrikter (Bezirke):
Berlin har med sine 3,6 millioner innbyggere en befolkningstetthet på 4054 innbyggere per kvadratkilometer. Satt i perspektiv er dette en lavere befolkningstetthet enn for eksempel Stockholm og København. Det betyr at det høye innbyggertallet, i europeisk målestokk, ikke reflekteres i befolkningstettheten. Dette synliggjøres videre ved at Berlin, med sine 891 kvadratkilometer, er den arealmessige fjerde største byen i Europa (etter London, Roma og Zaragoza). Statistikkene gjelder kun innenfor byenes administrative grenser. Metropolregionen Berlin/Brandenburg har cirka 6 millioner innbyggere (2018).
Befolkningsutviklingen i Berlin har vært preget av både tilflytting og fraflytting i ulike perioder. Berlin, som hadde en samlet befolkning på 3–3,5 millioner i hele perioden da byen var delt i Øst- og Vest-Berlin (1949–1989), har forlengst gjenopptatt sine hovedstadsfunksjoner, men folkemengden har likevel ikke økt nevneverdig. Etter gjenforeningen av Øst- og Vest-Berlin har det også skjedd en stor demografisk endring innen bydelene.
Videre har Berlin minoritetsgrupper fra mange land, og de største gruppene kommer fra blant annet Tyrkia, Polen, Italia og Russland. Berlin tiltrekker seg mennesker også fra resten av landet som følge av sin kulturelle og politiske betydning. Under den kalde krigen var innbyggerne i Vest-Berlin fritatt for verneplikt, og mange medlemmer av 68-bevegelsen søkte til byen på grunn av dens liberale samfunnsklima.
Berlin er den sjuende største økonomiske motoren i Tyskland og produserer 4,1 prosent av bruttonasjonalprodukt – BNP (2016). Det utgjør cirka 129 milliarder euro.
Berlin har gjennomgått en omstilling av næringslivet på tre områder i løpet av de siste 30 årene. Det første er overgangen fra produksjonsnæring til tjenestenæring. Det andre området er framveksten av nye næringer, mens det tredje området er nedleggelsen av funksjoner som var dobbelt besatt etter samlingen av byen i 1991.
Voksende bransjer per 2017 er spesielt innen kreativitet og kultur, turisme, farmasøytisk næringsliv og IT. Forskning på energiteknikk og et grønt skifte er i tillegg en voksende bransje med tyngdepunkt i Berlin. Byen har også en omfattende messe- og kongressvirksomhet. Kjente messer er for eksempel Grüne Woche innen landbruk og Internationale Funkausstellung Berlin (IFA) innen forbrukerelektronikk.
Den vesentlige økningen i turistnæringen i Berlin kan klargjøres i tall. I 1996 hadde Berlin 7,5 millioner hotellovernattinger. I 2006 hadde antallet økt til 15 millioner, og i 2016 hadde antallet økt videre til 31 millioner hotellovernattinger.
Potsdamer Platz er et eksempel på nylig utvikling av byen. Området ble ikke gjenoppbygd etter andre verdenskrig, men ble et tilnærmet «ingenmannsland» siden Berlinmuren fra 1961 til 1989 gikk rett over plassen. Etter murens fall, og spesielt fra 2000-tallet har Potsdamer Platz blitt en av de mest moderne områdene av bykjernen. Plassen preges av å være et livlig trafikknutepunkt med skyskrapere i europeisk målestokk.
Berlin har et godt utbygd veisystem som blant annet består av en bymotorvei (A100) som er under utvidelse. Offentlig transport baserer seg på S-bahn (lokaljernbane), U-bahn (tunnelbane), sporvogn og buss.
Internasjonale lufthavner er Tegel (21 millioner passasjerer i 2016) og Schönefeld (12 millioner passasjerer i 2016). Tempelhof, som spilte en viktig rolle under den sovjetiske blokaden 1948–1949, ble etter flere år uten sivil luftfart nedlagt høsten 2008. Berlin-Schönefeld bygges ut til en internasjonal storflyplass under navnet Flughafen Berlin Brandenburg «Willy Brandt».
En ny, stor sentralstasjon for jernbane (Berlin Hauptbahnhof) ble åpnet i 2006.
Domkirken, Berliner Dom, som de østtyske myndighetene fikk restaurert til DDRs 40-årsjubileum i 1989. I forgrunnen en av broene over Spree, i bakgrunnen det 365 m høye Fernsehturm, bygd 1965. Helt til høyre sees litt av Palast der Republik. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Den gamle riksdagsbygningen som igjen er blitt sete for Tysklands nasjonalforsamling. Bygningen har blitt restaurert og utstyrt med en glasskuppel etter tegninger av Norman Foster. Kuppelen er konstruert slik at den gir overlys til plenumssalen, samtidig som den er utstyrt med en spiralformet rampe, der publikum kan spasere.
Berlin er et viktig utdannings- og kultursenter. Humboldt-Universität (tidligere Friedrich-Wilhelm-Universität, grunnlagt 1810), Freie Universität, (grunnlagt 1948), Technische Universität (grunnlagt 1879), foruten en rekke høyskoler.
Berlin er videre kjent for sine mange museer. På øya Museumsinsel i elven Spree ligger Pergamonmuseum, Bode-Museum som blant annet rommer Museum für Vor- und Frühgeschichte, Alte Nationalgalerie med kunst fra 1800-tallet til i dag, Altes Museum og Neues Museum med de egyptiske samlingene (blant annet den berømte bysten av den egyptiske dronning Nefertiti). Museumsinsel står fra 1999 på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.
På Kulturforum ved Potsdamer Platz ligger Gemäldegalerie med tysk, italiensk og nederlandsk kunst fra 1400–1700-tallet, i Grunewald ligger Brücke-Museum. Sør for Tiergarten ligger Neue Nationalgalerie med kunst fra 1800- og 1900-tallet. I Lindenstraße i Kreuzberg ligger Det jødiske museet (Jüdisches Museum Berlin), tegnet av Daniel Libeskind, åpnet i 2001. Museet som viser den tysk-jødiske historien gjennom to tusen år, er et av byens mest besøkte museer.
Berlin har tre store, faste operascener: Staatsoper Unter den Linden, Deutsche Oper Berlin og Komische Oper Berlin. Alle regnes som ledende operascener. Berlin har fire symfoniorkestre: Berliner Philharmoniker, Staatskapelle Berlin, Berliner Sinfonie-Orchester og kringkastingsorkesteret Radio-Sinfonieorchester.
Den kjente musikkhøyskolen Hochschule für Musik har eksistert siden 1869. Berlin er også hjem for teatret Berliner Ensemble, grunnlagt av Bertolt Brecht, Deutsches Theater samt flere andre store teatre og mange småscener. I Berlin arrangeres den verdenskjente Internationale Filmfestspiele Berlin («Berlinale») som deler ut prisen «Gullbjørnen».
Berlin har også zoologisk hage, botanisk hage og akvarium med mer.
Berlin var arrangør av de olympiske sommerlekene i 1936 og verdensmesterskapet i fotball i 2006.
Selv om Berlin formelt ble forent i oktober 1990, vil den i lang tid være preget av sin historie som en delt by. Store byggearbeider er blitt gjennomført, særlig i sentrum ved den tidligere sektorgrensen, der Berlinmuren stod, i Spreebogen der Riksdagsbygningen ligger, ved Pariser Platz med Brandenburger Tor, sør for denne området med det store Holocaustminnesmerket og videre ved Potsdamer Platz / Leipziger Platz. Også ved Alexanderplatz er det skjedd store endringer, likeledes i forbindelse med nybyggingen av Berlin Hauptbahnhof.
Ombyggingen av Riksdagsbygningen for Forbundsdagen, med ny plenumssal og stor glasskuppel på taket, ble gjennomført etter tegninger av Foster and Partners (1999). Her er det også kontorer for departementer og regjeringen. En ny kontor- og residensbygning for forbundskansleren, Bundeskanzleramt, tegnet av Axel Schultes, stod ferdig i 2001. Lenger øst skal Hohenzollernes gamle byslott, som ble revet etter andre verdenskrig, gjenreises med tre av fasadene rekonstruert under navnet Humboldt-Forum. Palast der Republik, reist av myndighetene i DDR, lå her til 2008, da det ble revet.
Berlin har en fellesnordisk ambassade, den første i sitt slag, ferdigstilt i 1999.
I den vestlige delen av Berlin har Kurfürstendamm og området rundt Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche utviklet seg til det travleste byområdet. Lenger øst ved Wittenbergplatz ligger det store varemagasinet Kaufhaus des Westens «KaDeWe». I det store parkområdet Tiergarten ligger den 67 meter høye Siegessäule (Seierssøylen), til minne om krigene i 1864–1870 (tysk-danske krig, fransk-tyske krig), og Kongresshalle, bygd i 1957.
Arkitekter og planleggere fra mange land bidrog til gjenoppbyggingen av boligområdene etter krigen. Spesielt kan nevnes bydelen Hansaviertel, skapt av arkitekter fra 14 land, blant dem Alvar Aalto, Walter Gropius og Oscar Niemeyer. Bemerkelsesverdig er også Nikolaiviertel (i øst) som ble bygd rundt Nikolaikirche i 1981–1987 og forener restaurerte og nye bygninger til et sjarmerende gamlebykvarter, og Karl-Marx-Allee som i 1950-årene ble utformet etter mønster av sovjetisk arkitektur.
Viktige rekreasjonsområder er Müggelsee, Tegeler See, Grunewald med sjøer for bading og seiling, og Wannsee med kilometerlange sandstrender.
Paradegaten Unter den Linden strekker seg fra Lustgarten til Pariser Platz med den berømte byporten Brandenburger Tor. Derfra fortsetter gaten som Straße des 17. Juni gjennom Tiergarten. Brandenburger Tor står på den tidligere sektorgrensen. Pariser Platz er fullstendig gjenoppbygd som en lukket plass med blant annet USAs og Frankrikes ambassader. Lenger øst er historiske bygninger som det statlige operahuset restaurert. Det tidligere Øst-Berlin omfatter for øvrig den eldre delen av Berlins sentrum. Utbyggingen etter krigen hadde tyngdepunktet ved Karl-Marx-Allee og Alexanderplatz, med Berlins gamle rådhus (1868). Alexanderplatz, sentrum i øst, domineres av det 368 meter høye fjernsynstårnet (Berliner Fernsehturm), bygd i 1969.
Berlin ligger på den nordtyske sletten ved elvene Spree og Havel.
I byen er 18 prosent eller 16 000 hektar (160 kvadratkilometer) skog og 5500 hektar av arealet er park. Grunewald ligger i vest med en rekke sjøer; Grunewaldseenkette. Großer Wannsee ligger i Steglitz-Zehlendorf; 260 hektar. Müggelsee og Müggelberge ligger i sydøst.
Großer Tiergarten er eldste og største park; fra Bahnhof Zoo til Brandenburger Tor. Treptower Park ligger i sydøst ved elven Spree. I sydvest ligger Botanischer Garten Berlin, som er den tredje største botaniske hage i verden med verdens største veksthus. Zoologischer Garten Berlin ligger i Tiergarten og er den zoologiske hage med flest arter i verden. Tierpark Berlin er Europas største landskapsdyrepark. I sydlige Berlin ligger Britzer Garten.
Elva Spree kommer inn fra Brandenburg sørøst i byen, i bydelen Treptow-Köpenick. Den fortsetter mot byens geografiske og historiske sentrum Mitte og tar opp i seg sideelvene Dahme, Neuenhagener Mühlenfließ, Wuhle og Panke. Elven fortsetter mot vest og munner ut i Havel i bydelen Spandau.
Elva Havel renner gjennom byens vestlige områder fra nord mot sør. Etter å ha passert grensen mot Brandenburg tar Havel etter hvert en nordlig retning og munner ut i Elben i Sachsen-Anhalt.
Området har temperert klima.
Berlin. Under den annen verdenskrig ble Berlin lagt i ruiner. Bildet, som er tatt sommeren 1949, fire år etter krigens slutt, er fra krysset Schillerstrasse – Kurfürstenstrasse.
Parti fra Nikolaiviertel, et område omkring Nikolaikirche som ble restaurert til Berlins 750-årsjubileum i 1987. Strøket kombinerer nye bygninger med restaurerte eldre kvartaler, og er preget av gågater, kafeer, forretninger og museer.
De to stedene Kölln og Berlin fikk hver for seg byrettigheter i 1237, og et felles råd i 1307. De sluttet seg tidlig til Hansaforbundet, og ble på 1400-tallet residens for hohenzollerne. Under Trettiårskrigen (1618–1648) sank folketallet til det halve, da byen flere ganger ble besatt og brannskattet både av keiserlige og av svenske tropper, og dessuten herjet av farsotter.
Sin første store oppgangstid fikk Berlin under Fredrik Vilhelm («den store kurfyrste») i andre halvdel av 1600-tallet. Han bygde Friedrich-Wilhelm-kanalen mellom Spree og Oder, som gjorde Berlin til omlastningshavn for trafikken mellom Hamburg og Breslau. Han anla også paradegaten Unter den Linden. Innvandrede hugenotter utgjorde i denne tid inntil én femtedel av byens befolkning.
Etter at kongeriket Preussen var blitt til, fortsatte Berlin å vokse ut gjennom 1700-tallet, ikke minst under Fredrik 2, selv om byen ble besatt og brannskattet også under Sjuårskrigen (1756–1763). Folketallet var cirka 9000 i år 1600 og 182 000 i 1804.
En av Berlins gamle kirker som ble sterkt skadet under den annen verdenskrig, Kaiser Wilhelm-Gedächtniskirche, gjenoppbygd 1959−63 etter tegninger av E. Eiermann. Den nye kirken er i stål og glass, og tårnruinen av den gamle er gjort til en del av det nye komplekset som et minne om krigens ødeleggelser.
Grunnleggelsen av universitetet (1810), hvor filosofen Johann Gottlieb Fichte var den første rektor, vitnet om at Berlin også var blitt et åndelig sentrum. Den industrielle utvikling i Tyskland i andre halvdel av 1800-tallet og dannelsen av Det tyske rike (samlingen av Tyskland) i 1871 gjorde Berlin til verdensby og rikshovedstad, med et brusende liv, et sentrum av storslått karakter, et mektig næringsliv og institusjoner for alle områder av kulturlivet. Fornøyelseslivet var rikt, men byen hadde et strengt og prøyssisk-militært preg, og de svære industristrøkene var temmelig grå.
I 1920 ble store områder innlemmet i Berlin, som dermed fikk sin nåværende utstrekning. I 1939 var folketallet cirka 4,3 millioner. Under andre verdenskrig ble Berlin utsatt for mange store flyangrep. Til sist var det kamper inne i selve byen; de endte med fullstendig sovjetisk erobring 2. mai 1945.
Det allierte kontrollråd for Tyskland, dannet 5. juni 1945, fikk sete i Berlin, og i løpet av sommeren overtok USA, Storbritannia og Frankrike hver sin sektor i den sørlige og vestlige del av Berlin; resten av byen ble okkupert av Sovjetunionen. Forvaltningsmessig vedble Berlin å være et samlet hele, øverste myndighet lå hos de fire okkupasjonsmakters felles kommandantur.
Etter hvert oppstod det et skarpt motsetningsforhold mellom de sovjetiske myndighetene og vestmaktmyndighetene. Den 24. juni 1948 iverksatte Sovjetunionen fullstendig blokade av forbindelsen til lands og til vanns mellom Vest-Tyskland og sektorene okkupert av vestmaktene i Berlin. Som svar på blokaden åpnet vestmaktene 28. juni en luftbro med løpende tilførsler per fly i storstilt omfang, blokaden fikk ingen virkning og ble hevet 12. mai 1949. Alt i juli 1948 hadde Sovjetunionen forlatt felleskommandanturet, og striden førte til en dyptgående deling av Berlin. Vest-Berlin og Øst-Berlin fikk hvert sitt styre.
Berlin delt i okkupasjonssoner etter den annen verdenskrig. De vestlige sonene fikk etter hvert felles forvaltning, mens østsonen ble gjort til hovedstad i DDR.
Vest-Berlins forfatning av 1. september 1950 bestemte at Berlin skulle være delstat og by i Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland), men denne bestemmelsen ble suspendert av okkupasjonsmaktene, slik at byens representanter i den vesttyske forbundsdagen ikke hadde stemmerett.
Særskilt forvaltning for Øst-Berlin ble opprettet 30. november 1948, og fra 1949 var Øst-Berlin DDRs (Øst-Tysklands) hovedstad. En oppstand i Øst-Berlin 17. juni 1953 mot regimet ble slått ned ved hjelp av sovjetisk våpenmakt.
Som berøringspunkt mellom to hovedblokker i verdenspolitikken har Berlin hatt en særdeles utsatt stilling. Forholdet mellom den vestlige og den østlige del av byen ble sterkt forverret i 1961, da de østtyske myndigheter for å stanse flyktningstrømmen mot vest sperret grensen mot Vest-Berlin med en mur tvers gjennom byen (Berlinmuren).
I 1972 ble det mulig for vestberlinere å besøke sine slektninger i Øst-Berlin, samferdselen mellom Vest-Berlin og Vest-Tyskland ble lettere.
Sommeren og høsten 1989 ble Øst-Tyskland preget av en økende fluktbølge via andre land i østblokken, etter hvert også massedemonstrasjoner. Den 9. november besluttet myndighetene å gi muligheter for fri utreise, og beslutningen ble – antagelig ved en misforståelse – gitt øyeblikkelig virkning. Natten til 10. november ble grenseovergangene i Berlin åpnet, og hundretusener av østberlinere benyttet anledningen i de nærmeste dagene til å besøke Vest-Berlin. Flere grenseoverganger ble åpnet i ukene som fulgte; ved Brandenburger Tor ble det åpnet for passering rett før jul.
Berlin Fjerningen av den kjente grenseovergangen Checkpoint Charlie i Friedrichstrasse 22. juni 1990. Her hadde utlendinger, diplomater og militært personell kunnet krysse sektorgrensen i årene med muren. Ledende politikere og militære fra de to tyske statene og de fire okkupasjonsmaktene samt tusenvis av berlinere var til stede da vaktstuen ble heist vekk av en stor kran. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Love Parade var en techno-/housemusikk-festival som ble arrangert i Berlin fra 1989 til 2006. Her sees hundretusener av deltakere i Berlins Tiergarten. I bakgrunnen den 69 meter høye Siegessäule.
I løpet av 1990 ble muren fjernet, bortsett fra noen få deler som skulle bevares. Berlin ble igjen brennpunktet i forholdet mellom øst og vest i Europa, nå som skueplass for den egentlige avslutningen av andre verdenskrig: samlingen av Tyskland og Berlin. De fire seiersmaktene etter andre verdenskrig sa fra seg sin myndighet over Berlin, og byen ble formelt samlet i oktober 1990.
Berlin fikk status som hovedstad og egen delstat, og i 1991 vedtok forbundsdagen at Tysklands regjering og forbundsdag skulle flytte fra Bonn til Berlin. Byen har siden midten av 1990-årene vært i stor forandring med en rekke monumentale byggeprosjekter. Riksdagsbygningen sto ferdig ombygd til Forbundsdagen 1999, og det har pågått en kontinuerlig utbygging av offentlig administrasjon. De fem nordiske land åpnet et felles nybygd ambassadekompleks 1999. I 2003 startet byggingen av et stort minnesmerke over ofrene for holocaust. Berlin fikk ny administrativ inndeling 2001. Berlin er etter århundreskiftet også i gang med å gjenerobre deler av sin gamle status som et senter for nye ideer innen kunst og kultur.
| Årstall | Hendelse |
| 1237 | De to vendiske fiskerstedene Kölln og Berlin, på begge sider av Spree, får byrettigheter |
| 1307 |
Kölln og Berlin slås sammen til én by som tidlig slutter seg til Hansaforbundet |
| 1400-tallet | Fyrstelig residensby |
| 1618–48 |
Store ødeleggelser under Trettiårskrigen |
| 1669 | Friedrich-Wilhelmkanalens åpning innleder vekstperiode |
| 1701 |
Hovedstad i det nyopprettede Kongeriket Preussen |
| 1810 | Universitet grunnlegges |
| 1871 | Hovedstad i Det tyske rike |
| 1918 |
Sosial uro. Hovedstad i Weimarrepublikken |
| 1920 | Store områder legges under byen |
| 1936 |
Arrangør av olympiske sommerleker |
| 1939–45 | Under andre verdenskrig blir byen (4,3 millioner innbyggere 1939) sterkt ødelagt ved flyangrep og til slutt ved kamper inne i byen. Sovjetiske styrker erobrer byen 1945 |
| 1945 | Sovjetunionen, USA, Storbritannia og Frankrike okkuperer hver sin sektor |
| 1948–49 | Deling av Berlin. Sovjetisk blokade av vestmaktenes sektorer mislykkes på grunn av en vestlig luftbro |
| 1949 |
Øst-Berlin (sovjetisk sektor) blir hovedstad i Øst-Tyskland |
| 1950 | Vest-Berlin (vestmaktenes sektorer) blir delstat i Vest-Tyskland, men uten fulle rettigheter |
| 1953 | Arbeideroppstand i Øst-Berlin 17. juni slås ned av sovjetiske tropper |
| 1950-årene | Masseflukt fra Øst-Tyskland til Vest-Tyskland |
| 1961 | Østtyske myndigheter sperrer grensen 13. august og reiser en høy, godt bevoktet mur med et sikkerhetsområde på østlig side |
| 1963 | John F. Kennedy taler foran rådhuset i Vest-Berlin (Rathaus Schöneberg) og uttaler de berømte ordene: «Ich bin ein Berliner!» |
| 1972 | Vestberlinere får besøke slektninger i øst |
| 1987 | Byens 750-årsjubileum markeres på hver side av muren |
| 1989 | Østtyske myndigheter tillater fri utreise 9. november. Den påfølgende natten åpnes grenseovergangene mellom Øst- og Vest-Berlin, i ukene etter blir flere passeringspunkt etablert |
| 1990 | Ved Tysklands samling slås de to delene sammen og får status som delstat. Berlin blir offisielt Tysklands hovedstad |
| 1991 | Den tyske forbundsdagen vedtar at regjering og forbundsdag skal flyttes til Berlin |
| 1999 | Den gamle riksdagsbygningen er ferdig ombygd, og Forbundsdagen holder sitt første møte i april. I august flytter regjeringen inn i nye lokaler. De fem nordiske land flytter inn i et nybygd ambassadekompleks |
| 2001 | Forbundskanslerens nye hus blir innviet. Et stort jødisk museum åpner. Berlin får ny administrativ inndeling; antallet distrikter (Bezirke) reduseres fra 23 til 12 |
Store norske leksikon
Kommentarer (1)
skrev Lars Mæhlum
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.