Hjemmestyrkene

Hjemmestyrkene. En Milorg-tropp i forsvinningsdrakter på vinterøvelse «et sted i Norge».

Av /NTB Scanpix ※.
Overgivelse av Akershus

Et av bildene som ble symbol på seieren: Tyskerne overgir Akershus festning til de norske hjemmestyrkene. Fra venstre: Terje Rollem, major Wilhelm Nichterlein og hans assistent hauptmann Johannes Hamel.

Av /NTB ※.

Hjemmestyrkene var det offisielle navnet på Milorg – den hemmelige militære motstandsorganisasjonen i det tyskokkuperte Norge under andre verdenskrig. Opprettelsen av Milorg fant sted våren 1941, og i november samme år ble organisasjonen underlagt Forsvarets Overkommando (FO) i London.

Selv om Milorg også i årene 1942–1943 ved enkelte anledninger var blitt omtalt som «hjemmestyrker» i den strengt hemmelige korrespondansen mellom FO og Milorgs sentralledelse (SL), ble «Hjemmestyrkene» – som allmenn betegnelse på de militære motstandsgruppene under alliert og norsk kommando – først mer vanlig fra høsten 1944. Det siste halvåret av okkupasjonen var «Hjemmestyrkene», med forkortelsen HS, den foretrukne betegnelsen i de strengt hemmelige direktivene fra allierte og norske myndigheter, men den forekom snart også i de mer åpne parolene som utgikk fra den illegale pressen og de norske nyhetssendingene i London (London radio).

Fordi krigen nærmet seg slutten, ønsket både Londonregjeringen og hjemmefrontens ledelse å opplyse befolkningen om at Milorgs befal og mannskaper var del av Forsvaret og stod under alliert og norsk kommando. Omtalen av Milorg som «Hjemmestyrkene» hevet organisasjonens status i forhold til andre motstandsgrupper og fraksjoner av hjemmefronten. Dessuten styrket navneendringen Milorg-medlemmenes selvfølelse i forhold til de regulære norske avdelingene på utefronten.

I paroler og nyhetsmeldinger til den norske befolkningen de siste månedene av okkupasjonen ble det understreket at Hjemmestyrkene var en del av Norges forsvar og stod under kommando av allierte og norske myndigheter. Ved frigjøringen 8. mai 1945 talte Hjemmestyrkene rundt 48 000 menn og kvinner. Til Hjemmestyrkene hørte også Bedriftsorganisasjonen (B-org).

Avviklingen av Hjemmestyrkene startet med demobiliseringen 15. juli 1945. For å fullføre sin militære verneplikt valgte en ikke ubetydelige del av mannskapene å fortsette i de nye HS-bataljonene (også omtalt som lette infanteribataljoner). De i alt 18 HS-bataljonene ble opprettet som en overgangsordning i påvente av en mer permanent norsk hær for etterkrigstiden.

I historiske fremstillinger av den norske motstandskampen brukes «Hjemmestyrkene» fortsatt som synonym for «Milorg», men i langt mindre utstrekning enn tidligere.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hauge, Jens Chr (1994). Frigjøringen (4. utgave). Gyldendal. Oslo. 232 s.
  • Kjeldstadli, Sverre (1959): Hjemmestyrkene: hovedtrekk av den militære motstanden under okkupasjonen. Aschehoug, Oslo.
  • Kraglund, Ivar og Moland, Arnfinn (1987): Hjemmefront, bind 6. i M. Skodvin (red.), Norge i krig. Fremmedåk og frihetskamp. Aschehoug, Oslo.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg