Administrasjonsrådet var et organ som midlertidig ledet siviladministrasjonen i den okkuperte delen av Norge under den andre verdenskrig. Det ble opprettet av Høyesterett og fungerte i perioden 15. april – 25. september 1940. Det ble ikke formelt avskjediget, bare avløst av et «kommissarisk råd» som den tyske Reichskommissar Josef Terboven opprettet.
Den tyske okkupasjonsmakten ønsket å gjøre Administrasjonsrådet til en motregjering for å legitimere okkupasjonsstyret, men de norske forhandlerene, ledet av Paal Berg, fikk begrenset arbeidsområdet til sivil administrasjon, og greide stort sett å gjennomføre sin politikk, slik at tyskerne måtte forsøke andre planer (se Riksrådsforhandlingene).
Kongen og regjeringen så først med stor tvil på Administrasjonsrådet, men anerkjente det senere. Som institusjon holdt det seg utenfor de politiske forhandlinger om et påtenkt riksråd. Etter hvert ble Administrasjonsrådet et organ for Statens samlede virksomhet. Det kunne ikke avgrense sitt arbeid til ren forvaltning, men ønsket ikke å ta opp utenriks- og forsvarssaker. Med denne begrensningen overtok medlemmene samme myndighet som en statsråd normalt har, og som kollegium avgjorde Administrasjonsrådet saker som normalt ligger under Stortinget (skattlegging, spørsmål som det gis lover om).
Undersøkelseskommisjonen av 1945 fant at Administrasjonsrådet ikke hadde gått Kongens forfatningsmessige rett for nær, ikke grepet inn i det suverene Norges utenriks- og forsvarspolitikk, begrenset seg til nødvendige tiltak innenfor Stortingets område, og verget norske interesser så langt det var mulig.
Medlemmene bestod av fylkesmann I. E. Christensen (formann), Jens Bache-Wiig, Andreas Diesen, Ole F. Harbek, Gunnar Jahn, Rasmus Mork og Didrik Arup Seip.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.