New York

New Yorks befolkning (i selve byen):

Kilde: U.S. Census. Tallene er beregnet for det området som ble definert som New York etter sammenslåingen av alle de fem bydelene, boroughs, i 1898.

Port Authority of New York and New Jersey driver tre store flyplasser:

1. John F. Kennedy på Long Island har åtte terminaler. Den er USAs største flyplass basert på internasjonal trafikk, og betjente i 2014 cirka 53,2 millioner passasjerer og hadde om lag 422 000 flybevegelser.
2. Newark ligger i New Jersey, og hadde i 2014 cirka 40,0 millioner passasjerer og 396 000 flybevegelser.
3. LaGuardia på Long Island betjente i 2014 om lag 27 millioner passasjerer og hadde rundt 361 000 flybevegelser.

I tillegg drifter Port Authority Teterboro i New Jersey (primært for privatfly- og småflytrafikk), samt Downtown Manhattan Heliport (Pier 2, East River) og helikopterhavnen West 30th Street.

• Les mer om lufthavner i New York.

New York har et omfattende jernbanenett som nyttes til gods- og passasjertransport. De to største stasjonene er Grand Central Terminal og Penn Station.

Et komplisert nett av motorveier, undergrunnsbaner, jernbaner, broer, tunneler og ferger knytter de ulike delene av byområdet sammen. Nordmannen Ole Singstad konstruerte Brooklyn-Battery Tunnel og ferdigstilte Holland Tunnel etter at Clifford Holland døde midt i prosjektet. Han utviklet ventilasjonsanleggene som muliggjorde disse anleggene.

De offentlige transportmidlene står for en høyere reiseandel enn vanlig i amerikanske storbyer. Om lag 40 prosent av kollektivreisene i Stor-New York foregår med undergrunnsbane, resten med jernbaner og busser. Den første høybanen (elevated) ble ferdig i 1870, den første undergrunnsbanen (subway) i 1904. De sistnevnte har etter hvert avløst høybanene.

Hudson River krysses av en rekke broer og tunneler, blant andre George Washington Bridge med 14 kjørebaner i to etasjer, spennvidde på 1067 meter og totallengde 2652 meter, Holland Tunnel fra 1927 og Lincoln Tunnel fra 1937.

Også East River krysses av mange tunneler og broer: Brooklyn-Battery Tunnel fra 1950 på 2779 meter, Queens-Midtown Tunnel fra 1940 på 1890 meter, Brooklyn Bridge fra 1883 på 486 meter, Manhattan Bridge fra 1909 på 448 meter, Williamsburg Bridge fra 1903 på 488 meter, Queensboro Bridge fra 1909 på 360 meter og Triborough Bridge fra 1936 som gir forbindelse mellom Queens, Bronx og Manhattan.

Mellom Bronx og Queens fører Bronx-Whitestone Bridge fra 1939 på 701 meter og Throgs Neck Bridge fra 1961 på 549 meter.

Harlem River krysses av et titalls broer. Verrazano-Narrows Bridge fra 1964 med en spennvidde på 1298 meter og totallengde på 4100 meter forbinder Staten Island med Brooklyn, mens Bayonne Bridge fra 1931 på 511 meter fører over Kill Van Kull mellom Staten Island og Bayonne i New Jersey. En rekke ekspressveier er bygd over Manhattan, men likevel truer trafikksystemene stadig med å bryte sammen.

Bydelen omfatter den sørligste delen av Manhattan, og strekker seg fra Battery Park nordover til 34th Street. Ved Battery Park ligger Customs House, bygd i 1901–1907 på samme sted som Peter Minuits Fort Amsterdam. I nordøst ligger finansdistriktet omkring Wall Street, storfinansens gate, med fondsbørsen New York Stock Exchange, der den eldste delen ble bygd i 1903 i gresk tempelstil, American Stock Exchange, Federal Reserve Bank, Chase, Citibank og Morgan Guaranty Trust.

Wall Street munner ut ved den protestantiske Trinity Church fra 1846. Den dominerte bybildet i sin tid med sitt 85 meter høye tårn, men er nå innestengt mellom skyskraperne, blant annet det 241 meter høye landemerket Woolworth Building fra 1913 i nygotisk stil, 28 Liberty Street på 248 meter og 40 Wall Street – også kjent som Trump Building – på 283 meter.

Tidligere lå også det store bygningskomplekset World Trade Center her, et kompleks med to 110-etasjes skyskrapere som var New Yorks høyeste bygninger med sine 417 meter. Komplekset ble imidlertid fullstendig ødelagt under terrorhandlingen 11. september 2001, som krevde 2 977 ofre. Plassen der World Trade Center lå fikk tilnavnet Ground Zero. Her ligger nå One World Trade Center (One WTC) som har 104 etasjer, og er akkurat like høyt som de tidligere bygningene. Antennen på toppen av One WTC bringer bygningen opp i 541 meter eller 1776 fot, som er et symbol på USAs uavhengighetsår. One WTC er tegnet av David Childs, og var ved åpningen 3. november 2014 den høyeste bygningen på den vestlige halvkule. I området ligger også National September 11 Memorial & Museum, tegnet av arkitektene Michael Arad og Peter Walker, som senter for minnesmerket Reflecting Absence. Her er også et kunstsenter, et kommersielt bygg og en undergrunnsstasjon. Senteret ble åpnet 21. mai 2014 og hadde over en million besøkende de tre første månedene.

Lenger nord ligger Civic Center med (i City Hall Park) rådhuset City Hall fra 1803–1812 i klassisk stil, Court House (tinghuset) og den 174 meter høye, hesteskoformede Municipal Building, bygd i 1908–1914. Nordøst for City Hall ligger Chinatown, den kinesiske bydelen, som har ekspandert nordover inn i Little Italy etter hvert som den italienske befolkningen har flyttet ut.

Videre nordover er i vest, på Lower West Side, Washington Square med New York University og Greenwich Village, fra gammelt av byens kunstnerdistrikt og i dag et fasjonabelt boligområde for særlig akademikere. I øst ligger slumstrøket Lower East Side, tidligere tett befolket av fattige sør- og østeuropeiske immigranter og jøder, senere hovedsakelig av puertoricanere og svarte. Her ligger blant annet Bowery, som i 1870- og 1880-årene ble beryktet for sine danselokaler, ølsjapper, spillebuler og prostituerte, og som i vår tid har vært tilholdssted for uteliggere og rusmiddelavhengige.

Bydelen strekker seg fra 34th Street til 59th Street, og utgjør det viktigste forretningsstrøket på Manhattan. Rett sør for 34th Street ligger jernbanestasjonen Penn Station med Madison Square Garden, en av verdens største innendørsarenaer, og hovedpostkontoret. Videre nordover Times Square ligger storavisen New York Times' hovedkontor og Grand Central Terminal fra 1920, restaurert i 1998, omgitt av den moderne Pan Am Building på 246 meter og den 319 meter høye Chrysler Building med 77 etasjer, bygd 1930 i art deco-stil. Her ligger også de største hotellene; Waldorf Astoria, New York Hilton og Plaza; varemagasinene Saks og Macy's; og de mest eksklusive forretningene som Tiffany's. Ved Broadway ligger 40 ledende teatre, med like mange Off-Broadway og rundt 200 Off-Off-Broadway-teatre i tilliggende tverrgater, samt kinoer og restauranter.

Ved «millionærgaten» Fifth Avenue og 34th Street ligger Empire State Building på 102 etasjer og 381 meter, oppført i 1931 og lenge verdens høyeste bygning. Ved Fifth Avenue ligger også New York Public Library fra 1911 og den nygotiske St. Patrick's Cathedral fra 1879. Mellom Fifth Avenue og Sixth Avenue ligger Rockefeller Center, et 3–4 kvartaler stort kompleks av i alt 14 skyskrapere for teater, musikk, film, radio, fjernsyn og opplysningsvirksomhet, bygd i funksjonalistisk stil i 1930-årene, samlet om et nedsenket torg. Sentret omfatter blant annet RCA Building på 65 etasjer og 259 meter og Radio City Music Hall med verdens største innendørsstudio. Nordvest for Rockefeller Center ligger konsertlokalet Carnegie Hall. Like ved Columbus Circle ligger Hearst Tower fra 2006, tegnet av Norman Foster. Park Avenue kantes av moderne kontorkomplekser som Lever House og Seagram Building fra 1958, tegnet av arkitektene Mies van der Rohe og Philip Johnson, og den nyromanske St. Bartholomew's Church. Mot East River, ved 42nd Street, kneiser FNs hovedkvarter.

Bydelen danner den nordlige delen av Manhattan (nord for 59th Street), og domineres av den 3,5 kvadratkilometer (4 kilometer lang i nord–sørlig retning og 800 m bred) store Central Park, New Yorks viktigste rekreasjonsområde. Upper West Side, på vestsiden av parken, er et forholdsvis blandet område både etnisk, sosialt og funksjonelt. Her ligger Museum of Natural History og lenger sør (nord for 63rd Street) det gigantiske musikk- og teatersentret Lincoln Center bygd i 1962–1966, som omfatter Metropolitan Opera House, Philharmonic Hall og American Ballet Theatre, videre musikkonservatoriet Juilliard School, en avdeling av det katolske Fordham University og utstillingssenteret New York Coliseum.

Lenger nordvest ligger Columbia University, General Grant's Mausoleum og den episkopale Cathedral of St. John the Divine, påbegynt i 1892 og ment å skulle bli verdens største gotiske kirke. Nord for 72th Street kantes Hudsons østbredd av Riverside Park. Området øst for Central Park, Upper East Side, er hovedsakelig et velstående boligstrøk for hvite med eksklusive forretninger og restauranter. Langs Museum Mile, på eller nær 5th Avenue mellom 82nd og 104th Street, ligger Metropolitan Museum of Art og Whitney Museum. Videre finner man kunstsamlingen Frick Collection, Guggenheim Museum med moderne kunst, tegnet av Frank Lloyd Wright, bygd i spiral som ligner et sneglehus, restaurert og utvidet i 1992, og Museum of the City of New York. 125th Street er sentrum for forretnings- og fornøyelseslivet i Uptown.

Nord for denne, på Washington Heights, ligger City College (University of the City of New York). Lenox Avenue er hovedgaten i Harlem lengst nordøst på Manhattan, New Yorks sterkt slumpregede svarte bydel. Den østlige delen av Harlem er til størstedelen befolket av puertoricanere, og kalles gjerne East Harlem eller Spanish Harlem. Manhattan har totalt cirka 1,64 millioner innbyggere (2014).

Bydelen ligger mellom Hudson River og East River, og er den eneste delen av New York City som ligger på fastlandet. En rekke broer forbinder bydelen med Manhattan (over Harlem River) og Long Island (over East River). Bronx er vesentlig et boligområde, men store deler av sjøfronten brukes til havneformål, lagervirksomhet og industri. Bydelen har flere universiteter, blant annet det katolske Fordham University, Yankee Stadium og New Yorks botaniske og zoologiske hage, Bronx Park. Befolkningen bestod tidligere til størstedelen av hvite fra middelklassen, men siden andre verdenskrig har spesielt South Bronx vært preget av økende forfall og forslumming, og flesteparten av innbyggerne er i dag svarte eller puertoricanere. Bronx har cirka 1,44 millioner innbyggere (2014).

Bydelen utgjør sørvestspissen av Long Island, og er knyttet til Manhattan ved flere broer, blant andre Brooklyn Bridge og Verrazano-Narrows Bridge, som ved oppføringen i 1964 hadde verdens lengste spenn. Sistnevnte bro er startstedet for New York Marathon og fører over til bydelen Staten Island. Brooklyn er oppstått ved sammenvoksing av havne- og industriområdene ved East River og en rekke uensartede boligstrøk som viser stor sosial variasjon, blant annet de svarte gettoområdene Bedford-Stuyvesant og Brownsville, det italienske Bensonhurst, det jødiske Borough Park og det eksklusive Brooklyn Heights. Bydelen hadde tidligere et betydelig innslag av norskamerikanere. På sørsiden av Brooklyn ligger det kjente bade- og fornøyelsesstedet Coney Island. Brooklyn har cirka 2,62 millioner innbyggere (2014).

Bydelen, New Yorks største, ligger nord og nordøst for Brooklyn. Området preges av fornemme boligstrøk og utstrakt forstadsbebyggelse med småhus, men med tettere bykarakter i Long Island City og Astoria i nordvest. Bydelen har i stor grad vært tilflytningsområde for hvite fra middelklassen, som spesielt etter andre verdenskrig har flyttet ut fra mer sentrale deler av New York. De internasjonale lufthavnene John F. Kennedy International og LaGuardia er bydelens største arbeidsplasser. Queens har cirka 2,32 millioner innbyggere (2014).

Denne bydelen (tidligere Richmond) er den minste og tynnest befolkede av de fem bydelene i New York, og har til en viss grad bevart et landlig preg. Byggingen av Verrazano-Narrows Bridge, som gav forbindelse med Long Island, bedret kommunikasjonene med resten av byen og førte til en merkbar økning i folketallet. Området langs Arthur Kill på vestsiden av Staten Island nyttes til industri, blant annet kjemisk og petrokjemisk virksomhet. Staten Island har cirka 473 000 innbyggere (2014).

Disse strekker seg vestover langt inn i nabostaten New Jersey, østover over det meste av Long Island og mot nordøst inn i det sørvestre hjørnet av Connecticut, og har til sammen mer enn halvparten av Stor-New Yorks innbyggere. Forstadsområdet i New Jersey omfatter en rekke store byer, blant annet Newark, Jersey City, Elizabeth og Paterson, og har mesteparten av New York-regionens industri. De viktigste industriområdene ligger ved Hudson River og Upper New York Bay, foruten ved Newark Bay og Arthur Kill mellom fastlandet og Staten Island. Mange av slumproblemene som preger Bronx og Harlem, gjør seg også gjeldende i byer som Newark, Jersey City, Bayonne, Hoboken og Union City. Forstedene på Long Island og områdene nord og nordøst for New York har generelt et mer velstående preg, og består til størstedelen av rene boligområder. I senere år har imidlertid en rekke storkonserner etablert nye hovedkontorer i dette området, blant annet IBM i Armonk i New York, General Electric i Fairfield i Connecticut, Texaco i White Plains i New York og Union Carbide i Danbury i Connecticut.