Faktaboks

New York

New York City, «The Big Apple», «The Melting Pot», «The Capital of the World»

Uttale

nˈy:årk, nju: jˈå:k, nu: jˈå:rk

Innbyggertall
8,5 millioner (2021)

New York. Sørspissen av Manhattan med sine karakteristiske skyskrapere. Nesten lengst til venstre ser man Empire State Building. Til høyre i bildet sees to broer, Brooklyn Bridge nærmest og Manhattan Bridge i bakgrunnen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Liberty Island

Liberty Island med Frihetsstatuen – Statue of Liberty – utenfor sørspissen av Manhattan i New York City.

Av .
Lisens: CC BY 2.0
Central Park

Central Park ligger midt på Manhattan og er ca. 3,5 km2 i utstrekning. Parken ble anlagt etter en konkurranse vunnet av landskapsarkitekten Frederick Law Olmsted i samarbeid med Calvert Vaux i 1858, og fullført rundt 1880.

Central Park
Av /Shutterstock.

New York City er USAs største by. Den ligger ved munningen av elven Hudson i delstaten New York. Selve byen har et landareal på cirka 789 kvadratkilometer og har i overkant av 8 330 000 innbyggere (US Census, estimat for 2022).

Storbyområdet, New York metropolitan area, består av byen New York, Long Island, nedre del av Hudson Valley i delstaten New York, de fem største byene i New Jersey (blant annet Newark og Jersey City), seks av de største byene i Connecticut (blant annet Bridgeport, New Haven og Stamford) samt fem counties i Pennsylvania. Dette området er cirka 34 500 kvadratkilometer stort, og er med sine 20 140 470 innbyggere (US Census, 2020) den mest folkerike byregionen i USA.

New York er en av de mest kosmopolitiske byen i verden, selv om antallet utenlandskfødte er vesentlig lavere i dag enn tidligere. Rundt 36 prosent (2022) er født utenfor USA. Tidligere var de største gruppene av italiensk, tysk, russisk, polsk eller irsk avstamning, mens det nå er flest fra Den dominikanske republikk, Kina, Mexico, Guyana, Jamaica, Ecuador og Haiti. Den jødiske befolkningen er sentrert i Brooklyn og teller om lag 1,6 millioner. Tidligere var Brooklyn også et senter for norske immigranter.

Administrativ inndeling

New York (kart, byområdet)

New York

Av /Store norske leksikon ※.

Byen har siden 1898 bestått av fem bydeler, boroughs:

  1. Manhattan (som omfatter det opprinnelige New York), en øy mellom Hudson River og East River.
  2. Bronx, som ligger nordøst for Manhattan, og er den eneste delen av New York som ligger på fastlandet (men likevel atskilt fra det av Harlem River).
  3. Queens, som med sine cirka 280 kvadratkilometer er den største bydelen, ligger på vestenden av Long Island.
  4. Brooklyn med om lag 2,7 millioner innbyggere (2020) er den mest folkerike bydelen. Den ligger også på Long Island, sør og vest for Queens, skilt fra Manhattan av East River.
  5. Staten Island (tidligere Richmond), en øy som er skilt fra Long Island av tidevannsstredet The Narrows og fra New Jersey ved stredene Arthur Kill og Kill Van Kull.

I den øvre delen av New York Bay, Upper New York Bay, ligger tre føderalt administrerte øyer: Governors Island ved innløpet til East River, Liberty Island med den berømte frihetsstatuen, og Ellis Island, med den tidligere immigrasjonsstasjonen. Ellis Island utgjør nå sammen med Liberty Island det såkalte Statue of Liberty National Monument.

Historie

Nieuw Amsterdam

I 1614 ble området mellom Cape Cod og Delaware Bay tatt i besittelse av nederlendere og gitt navnet Nieuw-Nederland, Ny-Nederland. En permanent europeisk bosetting startet i 1624 da nederlandske pelshandlere bosatte seg på Governors Island. I 1625 startet byggingen av Fort Amsterdam på Manhattan Island, senere kalt Nieuw Amsterdam (New Amsterdam) med sitt senter på nåværende Lower Manhattan.

Av .
Slaget ved Long Island
Slaget om Long Island sommeren 1776 under den amerikanske uavhengighetskrigen endte med et dramatisk nederlag for de amerikanske styrkene, men gjennom en godt planlagt evakuering unnslapp Washington med 9000 mann og en liten del av artilleriet. Maleriet forestiller Delaware-regimentet under slaget.
Ellis Island, New York
Ellis Island, New York, fotografert i 1910.
Empire State Building, New York
Bygningsarbeider på Empire State Building, 1930.
11.sep

11. september. Om morgenen 11. september 2001 krasjet to fly av typen Boeing 767 inn i hvert sitt tårn i World Trade Center i New York. Bildet er tatt i det dramatiske øyeblikket like etter at det andre flyet traff det søndre tårnet klokken 0903. Det var antakelig omkring 30 000 mennesker i de to tårnene under terroraksjonen. Flyene traff mellom 79. og 95. etasje (nordre tårn) og mellom 63. og 78. etasje (søndre tårn), og de fleste som befant seg herfra og oppover var hjelpeløst fortapt i brannene som oppstod. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Før europeerne kom, var området rundt nåværende New York befolket av en rekke urfolksstammer primært av lenápe-gruppen, blant annet algonkin og delaware. De holdt til på nåværende Staten Island, vest på Long Island – nå Bronx og Queens – på Manhattan og i Lower Hudson Valley.

Den første kjente europeer som besøkte New York-området, var Giovanni da Verrazzano i 1524. Han var fra Firenze, men seilte i den franske kongen Frans Is tjeneste, og ga stedet navnet Nouvelle Angoulême etter kongens grevskap i Frankrike. Verrazzano har fått oppkalt innseilingen til New York, Verrazzano Narrows, etter seg. I januar 1525 ankret en spansk ekspedisjon ledet av portugiseren Estêvão Gomes opp i munningen av Hudson River, men is hindret ytterligere utforskning oppover elven. Det første vitenskapelige kartet fra 1527, som viser hele øvre del av den amerikanske østkysten, stammer fra denne ekspedisjonen. Nåværende nordøstre del av USA ble kalt Tierra de Esteban Gómez.

I 1609 gjenoppdaget engelskmannen Henry Hudson området mens han lette etter Nordvestpassasjen til Østen for Det nederlandske ostindiske kompani. Han seilte opp North River – som nå heter Hudson River etter ham – så langt som til nåværende Albany, hovedstaden i delstaten New York. I 1614 ble området mellom Cape Cod og Delaware Bay tatt i besittelse av nederlendere og gitt navnet Nieuw-Nederland, Ny-Nederland. En permanent europeisk bosetting startet i 1624 da nederlandske pelshandlere bosatte seg på Governors Island.

I 1625 startet byggingen av Fort Amsterdam på Manhattan Island, senere kalt Nieuw Amsterdam (New Amsterdam) med sitt senter på nåværende Lower Manhattan. Lederen av kolonien, nederlenderen Peter Minuit, kjøpte øya fra den lokale urbefolkningen i 1626 for 60 guilders (cirka 8000 kroner). At Minuit faktisk kjøpte Manhattan har senere blitt bestridt, da det hevdes at urbefolkningens ikke-eksisterende kjennskap til konseptet eiendomsrett gjorde at handelen ikke ble gjort på like vilkår, og at de derfor ikke forstod avtalen de inngikk. Legenden om at øya ble kjøpt for glassperler til en verdi av 24 dollar er aldri blitt dokumentert.

Guvernør Peter Stuyvesant – navnet gjenfinnes i bydelen Bedford-Stuyvesant i Brooklyn – grunnla Harlem (opprinnelig i Nieuw Haarlem) i 1658, men i 1664 overga han hele kolonien til engelskmennene uten kamp. De endret umiddelbart navnet til New York etter Duke of York, som senere ble kong Jakob 2. I 1673 tok nederlenderne under ledelse av Anthony Colve igjen styringen og endret navnet til Nieuw Oranje etter fyrsten av Oranien, senere kong Vilhelm 3. Men herredømmet forble kortvarig, da engelskmennene i samarbeid med franskmennene angrep nederlandske handelsruter, og området kom for godt på engelske hender i 1674.

Engelskmennene utviklet New York som et meget viktig handelssenter på 1700-tallet. Mindre prisverdig var det at New York også ble et senter for slavehandel. I 1730 hadde mer enn 40 prosent av husholdningene i New York slaver, mer enn noen annen by unntatt Charleston i South Carolina. Slaver ble brukt så vel innen egen husholdning som utleid til arbeid, særlig i handel og shipping med Sørstatene.

Slaget om Long Island i august 1776 var den største enkelttrefning i uavhengighetskrigen (1763–1783), og ble utkjempet i nåværende Brooklyn. Etter at amerikanerne tapte slaget, ble New York britenes militære og politiske senter i Nord-Amerika. Samme år brøt det ut en stor brann, Great Fire of New York, som ødela mer enn en fjerdedel av byen og hele West Side på Manhattan.

I 1785 ble New York USAs formelle hovedstad, og i 1789 ble landets første president, George Washington, innsatt under en seremoni i Federal Hall på Wall Street. Bill of Rights, de ti første tilleggene til USAs grunnlov, ble skrevet i New York. I 1790 passerte New York Philadelphia som landets mest folkerike by.

På 1800-tallet ble byen raskt USAs viktigste handelssenter og inngangsporten til den nye verden for immigranter fra Europa. I 1811 ble den karakteristiske gateplanen på Manhattan vedtatt, og i 1825 ble den 584 kilometer lange Erie Canal mellom Hudson River og Lake Erie ferdig. Denne knyttet New Yorks havn sammen med jordbruksmarkedene og produksjonsområder i store deler av innlandet. Kanalen var særlig viktig for korntransport inntil jernbanen tok over i 1870-årene.

Den store hungerkatastrofen i Irland bidro til en stor gruppe immigranter. I 1860 var det over 200 000 irer i New York – mer enn 25 prosent av byens befolkning. Det var også stor innvandring fra Tyskland i disse årene, og tyskerne utgjorde mer enn 20 prosent av befolkningen.

I 1898 ble det moderne New York formet ved at Brooklyn – som til da hadde vært en egen by – sammen med County of New York (deler av Bronx), County of Richmond og Queens ble samlet til New York City. T-banen ble åpnet i 1904, og den knyttet de forskjellige enhetene i den nye storbyen effektivt sammen. Utover på 1900-tallet utviklet New York seg til et verdenssenter for industri, handel og kommunikasjoner.

Tidlig på 1920-tallet gikk New York forbi London som verdens største urbane område, og rundt 1932 bodde det mer enn 10 millioner mennesker i Greater New York (metropolitan area). Etter andre verdenskrig eksploderte boligbyggingen, særlig i Queens, samtidig som New York ved Wall Streets ekspansjon var verdens ubestridte senter for handel og finans. I 1952 ble hovedkvarteret for Forente Nasjoner (FN) etablert på østsiden av Manhattan, og befestet byens internasjonale geopolitiske lederposisjon – samtidig som utviklingen av ekspresjonismen bidro til at New York overtok Paris' hegemoni som verdens kunstsenter.

På 1970-tallet førte industrielle endringer til økonomiske problemer og økt kriminalitet i byen. Til tross for at Wall Street og det finansielle miljøet bidro til forbedret økonomi i 1980-årene, fortsatte kriminaliteten å stige til langt utpå 1990-tallet. I 1995 begynte kriminaliteten å falle drastisk grunnet reviderte politiske strategier, en stigende økonomi og innflytting av nye folkegrupper fra Asia og Latin-Amerika. Viktige nye sektorer som datateknologien i Silicon Valley bidro sterkt til økonomisk vekst.

New Yorks befolkning fortsatte å vokse. Den nådde åtte millioner i 2000, og veksten har fortsatt fram til om lag 8,8 millioner i 2020.

Befolkningsutvikling

New Yorks befolkning (i selve byen):

Folketelling Befolkning Endring i prosent
1790 49 400 ---
1800 79 000 60 %
1810 120 000 52 %
1820 152 000 27 %
1830 242 000 59 %
1840 391 000 62 %
1850 696 000 78 %
1860 1 175 000 69 %
1870 1 478 000 26 %
1880 1 912 000 29 %
1890 2 507 000 31 %
1900 3 437 000 37 %
1910 4 767 000 39 %
1920 5 620 000 18 %
1930 6 930 000 23 %
1940 7 455 000 8 %
1950 7 892 000 6 %
1960 7 782 000 – 1 %
1970 7 895 000 1 %
1980 7 072 000 – 10 %
1990 7 323 000 4 %
2000 8 008 000 9 %
2010 8 175 000 2 %
2020 8 804 190 7,7 %

Kilde: U.S. Census. Tallene er beregnet for det området som ble definert som New York etter sammenslåingen av alle de fem bydelene, boroughs, i 1898.

Næringsliv

Wall Street
New York-børsen (New York Stock Exchange, i midten av bildet), som er verdens største aksjemarked, ligger på Wall Street (adresse 11 Wall Street/ 18 Broad Street). Til høyre Federal Hall (26 Wall Street) med statuen av George Washington.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

New York er et av verdens ledende finans- og handelssentre, og siden 1946 hovedsete for De forente nasjoner, FN. De tallrike bankene, blant annet Citigroup og Chase Bank, og finans- og forsikringsselskapene har en verdensomspennende innflytelse gjennom institusjoner som New York-børsen, New York Stock Exchange, og aksjebørsen American Stock Exchange (AMEX).

New York Times er USAs største avis, etterfulgt av finansavisen The Wall Street Journal, også utgitt i New York. En rekke tidsskrifter av høy kvalitet blir også utgitt i New York, blant annet nyhetsmagasinene Newsweek, Time og Foreign Affairs, det litterære Harper's Magazine og Reader's Digest.

En rekke nasjonale og multinasjonale storforetak har sine hovedkontorer i New York eller i forstedene, blant annet IBM, PepsiCo, Paramount og Warner Bros. Discovery. Også de store fjernsynsselskapene CBS, National Broadcasting Company (NBC), American Broadcasting Company (ABC) og nyhetsbyrået Associated Press (AP) har sine hovedkontorer i New York.

Havnen, som administreres av det interstatlige Port Authority of New York and New Jersey, er blant landets travleste havner. Den har en kailengde på rundt 1200 kilometer langs breddene av Upper New York Bay og nedre del av Hudson River og East River samt ved Newark Bay i New Jersey (containerhavnene i Elizabeth og Newark). Gjennom New York State Barge Canal har havnen forbindelse med Great Lakes og St. Lawrence Seaway.

Samferdsel

Manhattan Bridge
Brooklyn bridge
Brooklyn bridge åpnet i 1883 og går fra Manhattan til Brooklyn.

Chrysler-bygningen er med sitt art deco-tårn kanskje byens mest særpregede skyskraper. Den ble tegnet av William Van Alen, og da den stod ferdig i 1930, var den verdens høyeste bygning; medregnet spiret på toppen rager den nesten 320 meter over bakken.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Lufthavner

Port Authority of New York and New Jersey driver tre store flyplasser:

  1. John F. Kennedy internasjonale lufthavn på Long Island er USAs største flyplass basert på internasjonal trafikk.
  2. Newark internasjonale lufthavn ligger i New Jersey og er den nest travleste flyplassen i storbyområdet New York.
  3. LaGuardia på Long Island betjener hovedsakelig innenlandstrafikk.

I tillegg drifter Port Authority Teterboro i New Jersey (primært for privatfly- og småflytrafikk), samt Downtown Manhattan Heliport (Pier 2, East River) og helikopterhavnen West 30th Street.

Motorveier og kollektivtransport

New York har et omfattende jernbanenett som nyttes til gods- og passasjertransport. De to største stasjonene er Grand Central Terminal og Penn Station.

Et komplisert nett av motorveier, undergrunnsbaner, jernbaner, broer, tunneler og ferger knytter de ulike delene av byområdet sammen. Nordmannen Ole Singstad konstruerte Brooklyn-Battery Tunnel og ferdigstilte Holland Tunnel etter at Clifford Holland døde midt i prosjektet. Han utviklet ventilasjonsanleggene som muliggjorde disse anleggene.

De offentlige transportmidlene står for en høyere reiseandel enn vanlig i amerikanske storbyer. Om lag 40 prosent av kollektivreisene i Stor-New York foregår med undergrunnsbane, resten med jernbaner og busser. Den første høybanen (elevated) ble ferdig i 1870, den første undergrunnsbanen (subway) i 1904. De sistnevnte har etter hvert avløst høybanene.

Broer og tunneler

Hudson River krysses av en rekke broer og tunneler, blant andre George Washington Bridge med 14 kjørebaner i to etasjer, spennvidde på 1067 meter og totallengde 2652 meter, Holland Tunnel og Lincoln Tunnel.

Også East River krysses av mange tunneler og broer: Brooklyn-Battery Tunnel fra 1950 på 2779 meter, Queens-Midtown Tunnel fra 1940 på 1890 meter, Brooklyn Bridge fra 1883 på 486 meter, Manhattan Bridge fra 1909 på 448 meter, Williamsburg Bridge fra 1903 på 488 meter, Queensboro Bridge fra 1909 på 360 meter og Triborough Bridge fra 1936 som gir forbindelse mellom Queens, Bronx og Manhattan.

Mellom Bronx og Queens fører Bronx-Whitestone Bridge fra 1939 på 701 meter og Throgs Neck Bridge fra 1961 på 549 meter.

Harlem River krysses av et titalls broer. Verrazano-Narrows Bridge fra 1964 med en spennvidde på 1298 meter og totallengde på 4100 meter forbinder Staten Island med Brooklyn, mens Bayonne Bridge fra 1931 på 511 meter fører over tidevannstredet Kill Van Kull mellom Staten Island og Bayonne i New Jersey. En rekke ekspressveier er bygd over Manhattan, men likevel truer trafikksystemene stadig med å bryte sammen.

Offentlige institusjoner og kultur

Metropolitan Museum of Art
Metropolitan Museum of Art
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Guggenheim Museum
Guggenheim Museum
Av .
Lisens: CC BY 3.0

New York er et av USAs ledende sentre for utdanning, kunst og kultur. Utenom det kjente Columbia University som ble grunnlagt i 1754, er New York også sete for New York University fra 1831 og for katolske Fordham fra 1846 i Bronx, USAs eldste katolske universitet. Det offentlige City University of New York fra 1847 har hele 243 000 studenter. For øvrig finnes høyere utdanningsinstitusjoner av alle mulige slag. Et av de største sykehusene i verden er NewYork-Presbyterian Hospital. Meget omfattende er også Rockefeller universitetssykehus. I alt har New York 63 sykehus, hvorav elleve er kommunalt drevet. Bellevue Hospital i Manhattan er USAs eldste offentlige sykehus, i drift fra 1736. Det finnes også en norsk sjømannskirke.

Av kunstmuseer kan nevnes Metropolitan Museum of Art, Museum of Modern Art, Guggenheim Museum, New Museum og Frick Collection. Berømt i musikklivet er New York Philharmonic Orchestra, Metropolitan Opera og New York City Ballet.

Bebyggelse

New York (City) (kart, Manhattan)

Kart over nedre Manhattan, sør for Central Park.

Av /Store norske leksikon ※.

New Yorks «hjerte» og byens administrative og økonomiske sentrum er Manhattan, en langstrakt øy mellom Hudson River og East River. Bydelen inndeles i Downtown, Midtown og Uptown, og bortsett fra de sørligste delene av Downtown (sør for 14th Street) følger gatenettet et regelmessig mønster, der systemet til vanlig er nummererte avenues, 'langgater' og streets, 'tverrgater'. De siste deles av Fifth Avenue i en vestre og en østre del, nummerert ut fra denne. Et brudd på symmetrien dannes av den gamle landeveien Broadway, som skjærer seg diagonalt gjennom nettet oppover fra Battery Park, Manhattans sørligste punkt.

Downtown

Manhattan sett fra den internasjonale romstasjonen
Manhattan, hvor Downtown ligger, er én av New Yorks fem bydeler. Manhattan strekker seg fra sørøst til nordvest, og ligger her til venstre i bildet; Brooklyn sees nederst.
Manhattan sett fra den internasjonale romstasjonen
Av /NASA.
Lower East Side
Tradisjonelt har Lower East Side vært bebodd av fattige immigranter. Etter 2000 har en tiltakende gentrifisering gradvis endret områdets karakter.
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Bydelen omfatter den sørligste delen av Manhattan, og strekker seg fra Battery Park nordover til 34th Street. Ved Battery Park ligger Customs House (tollboden), bygd i 1901–1907 på samme sted som Peter Minuits Fort Amsterdam. I nordøst ligger finansdistriktet omkring Wall Street med fondsbørsen New York Stock Exchange – verdens største aksjemarked – samt flere store banker og forsikringsselskaper. Den eldste delen ble bygd i 1903 i gresk tempelstil.

Wall Street munner ut ved den protestantiske Trinity Church fra 1846. Den dominerte bybildet i sin tid med sitt 85 meter høye tårn, men er nå innestengt mellom skyskraperne, blant annet det 241 meter høye landemerket Woolworth Building fra 1913 i nygotisk stil, 28 Liberty Street på 248 meter og 40 Wall Street – også kjent som Trump Building – på 283 meter.

Tidligere lå også det store bygningskomplekset World Trade Center her, et kompleks med to 110-etasjes skyskrapere som var New Yorks høyeste bygninger med sine 417 meter. Komplekset ble fullstendig ødelagt under terrorhandlingen 11. september 2001, som krevde 2977 ofre. Plassen der World Trade Center lå fikk tilnavnet Ground Zero. Her ligger nå One World Trade Center (One WTC) som har 104 etasjer, og er akkurat like høyt som de tidligere bygningene. Antennen på toppen av One WTC bringer bygningen opp i 541 meter eller 1776 fot, som er et symbol på USAs uavhengighetsår. One WTC er tegnet av David Childs, og har siden åpningen i 2014 vært den høyeste bygningen på den vestlige halvkule. I området ligger også National September 11 Memorial & Museum, tegnet av arkitektene Michael Arad og Peter Walker, som senter for minnesmerket Reflecting Absence. Her er også et kunstsenter, et kommersielt bygg og en undergrunnsstasjon. Senteret ble åpnet 21. mai 2014 og hadde over en million besøkende de tre første månedene.

Lenger nord ligger området Civic Center med rådhuset City Hall fra 1803–1812 i klassisk stil, Court House (tinghuset) og den 174 meter høye, hesteskoformede Municipal Building, bygd i 1908–1914. Nordøst for City Hall ligger Chinatown, den kinesiske bydelen, som har ekspandert nordover inn i Little Italy etter hvert som den italienske befolkningen har flyttet ut.

Videre nordover er i vest, på Lower West Side, Washington Square med New York University og Greenwich Village, fra gammelt av byens kunstnerdistrikt og i dag et fasjonabelt boligområde for særlig akademikere. I øst ligger Lower East Side, tidligere tett befolket av fattige sør- og østeuropeiske immigranter og jøder, senere hovedsakelig av puertoricanere og svarte. Her ligger blant annet gaten Bowery, som i 1870- og 1880-årene ble beryktet for sine danselokaler, ølsjapper, spillebuler og prostituerte – et område som siden 90-tallet har vært gjenstand for gentrifisering.

Midtown

Fifth Avenue er New Yorks fornemste gate. Skyskraperen Flatiron Building (1902) ligger der Broadway møter Fifth Avenue.
.
Lisens: CC BY 2.0

New Yorks berømte bibliotek ligger ved Fifth Avenue og åpnet i 1911. I forgrunnen en av byens mange gule drosjer.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Bydelen strekker seg fra 34th Street til 59th Street, og utgjør det viktigste forretningsstrøket på Manhattan. Rett sør for 34th Street ligger jernbanestasjonen Penn Station med Madison Square Garden, en av verdens største innendørsarenaer, og hovedpostkontoret. Videre nordover Times Square ligger storavisen New York Times' hovedkontor og Grand Central Terminal fra 1920, restaurert i 1998, omgitt av den moderne Pan Am Building på 246 meter og den 319 meter høye Chrysler Building med 77 etasjer, bygd 1930 i art deco-stil. Her ligger også de største hotellene; Waldorf Astoria, New York Hilton og Plaza; varemagasinene Saks og Macy's; og de mest eksklusive forretningene som Tiffany's. Ved Broadway ligger 41 ledende teatre, med like mange Off-Broadway og rundt 200 mindre Off-off-Broadway-teatre i tilliggende tverrgater, samt kinoer og restauranter.

Ved «millionærgaten» Fifth Avenue og 34th Street ligger Empire State Building på 102 etasjer og 381 meter, oppført i 1931 og lenge verdens høyeste bygning. Ved Fifth Avenue ligger også New York Public Library fra 1911 og den nygotiske St. Patrick's Cathedral fra 1879. Mellom Fifth Avenue og Sixth Avenue ligger Rockefeller Center, et 3–4 kvartaler stort kompleks av i alt 14 skyskrapere for teater, musikk, film, radio, fjernsyn og opplysningsvirksomhet, bygd i funksjonalistisk stil i 1930-årene, samlet om et nedsenket torg. Sentret omfatter blant annet RCA Building på 65 etasjer og 259 meter og teateret og underholdningslokalet Radio City Music Hall med 5960 sitteplasser. Nordvest for Rockefeller Center ligger konsertlokalet Carnegie Hall. Like ved rundkjøringen Columbus Circle ligger Hearst Tower fra 2006, tegnet av Norman Foster. Park Avenue kantes av moderne kontorkomplekser som Lever House og Seagram Building fra 1958, tegnet av arkitektene Mies van der Rohe og Philip Johnson, og den nyromanske St. Bartholomew's Church. Mot East River, ved 42nd Street, kneiser FNs hovedkvarter.

Uptown

Harlem

Harlem.

Lisens: CC BY 2.0

Bydelen danner den nordlige delen av Manhattan (nord for 59th Street), og domineres av den 3,5 kvadratkilometer (4 kilometer lang i nord–sørlig retning og 800 meter bred) store Central Park, New Yorks viktigste rekreasjonsområde. Upper West Side, på vestsiden av parken, er et forholdsvis blandet område både etnisk, sosialt og funksjonelt. Her ligger Museum of Natural History og lenger sør (nord for 63rd Street) det gigantiske musikk- og teatersentret Lincoln Center bygd i 1962–1966, som omfatter Metropolitan Opera House, Philharmonic Hall, American Ballet Theatre og et prestisjefullt konservatorium for scenekunst, Juilliard School.

Lenger nordvest ligger Columbia University, mausoleet Grant's Tomb, hvor USAs 18. president Ulysses S. Grant er gravlagt, og den episkopale Cathedral of St. John the Divine, påbegynt i 1892 og ment å skulle bli verdens største gotiske kirke. Nord for 72th Street kantes Hudsons østbredd av Riverside Park. Området øst for Central Park, Upper East Side, er hovedsakelig et velstående boligstrøk for hvite med eksklusive forretninger og restauranter. Langs «Museum Mile», på eller nær 5th Avenue mellom 82nd og 104th Street, ligger Metropolitan Museum of Art og Whitney Museum. Videre finner man kunstsamlingen Frick Collection og Guggenheim-museet, tegnet av Frank Lloyd Wright og bygd i spiral som ligner et sneglehus, og Museum of the City of New York. 125th Street er sentrum for forretnings- og fornøyelseslivet i Uptown.

Nord for denne, i Washington Heights, ligger City College of New York. Lenox Avenue er hovedgaten i Harlem lengst nordøst på Manhattan, som under Harlem-renessansen ble sentrum for jazz og afrikansk-amerikansk kultur. Den østlige delen av Harlem er til størstedelen befolket av puertoricanere, og kalles gjerne East Harlem eller Spanish Harlem. Manhattan er den mest tettbefolkede bydelen i New York.

Bronx

Bronx dyrehage

Bydelen Bronx i New York er kjent for den store dyrehagen Bronx Zoo.

Bydelen ligger mellom Hudson River og East River, og er den eneste delen av New York City som ligger på fastlandet. En rekke broer forbinder bydelen med Manhattan (over Harlem River) og Long Island (over East River). Bronx er vesentlig et boligområde, men store deler av sjøfronten brukes til havneformål, lagervirksomhet og industri. Bydelen har flere universiteter, blant annet det katolske Fordham University, Yankee Stadium og New Yorks botaniske og zoologiske hage, Bronx Park. Befolkningen bestod tidligere til størstedelen av hvite fra middelklassen, men siden andre verdenskrig har spesielt South Bronx vært preget av økende forfall og forslumming, og flesteparten av innbyggerne er i dag svarte eller puertoricanere. På 1970-tallet oppsto musikksjangeren hiphop i Bronx. Bydelen har i underkant av 1,5 millioner innbyggere (2020).

Brooklyn

Life on Corners
Fra Brooklyn.

Bydelen utgjør sørvestspissen av Long Island, og er knyttet til Manhattan ved flere broer, blant andre Brooklyn Bridge og Verrazano-Narrows Bridge, som ved oppføringen i 1964 hadde verdens lengste spenn. Sistnevnte bro er startstedet for New York City Marathon og fører over til bydelen Staten Island. Brooklyn er oppstått ved sammenvoksing av havne- og industriområdene ved East River og en rekke uensartede boligstrøk som viser stor sosial variasjon, blant annet de tradisjonelt svarte områdene Bedford-Stuyvesant og Brownsville, det italienske Bensonhurst, det jødiske Borough Park og det eksklusive Brooklyn Heights. Bydelen hadde tidligere et betydelig innslag av norskamerikanere. På sørsiden av Brooklyn ligger det kjente bade- og fornøyelsesstedet Coney Island. Brooklyn har cirka 2,7 millioner innbyggere (2020).

Queens

Queens
Utsikt mot Queens fra Manhattan med East River i forgrunnen.
Av /Norges FN-delegasjon.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Bydelen, New Yorks største, ligger nord og nordøst for Brooklyn. Området preges av fornemme boligstrøk og utstrakt forstadsbebyggelse med småhus, men med tettere bykarakter i Long Island City og Astoria i nordvest. Bydelen har i stor grad vært tilflytningsområde for hvite fra middelklassen, som spesielt etter andre verdenskrig har flyttet ut fra mer sentrale deler av New York. De internasjonale lufthavnene John F. Kennedy og LaGuardia er bydelens største arbeidsplasser. Queens har cirka 2,4 millioner innbyggere (2020).

Staten Island

Denne bydelen (tidligere Richmond) er den minste og tynnest befolkede av de fem bydelene i New York, og har til en viss grad bevart et landlig preg. Byggingen av Verrazano-Narrows Bridge, som ga forbindelse med Long Island, bedret kommunikasjonene med resten av byen og førte til en merkbar økning i folketallet. Området langs tidevannsstredet Arthur Kill på vestsiden av Staten Island nyttes til industri, blant annet kjemisk og petrokjemisk virksomhet. Staten Island har i underkant av en halv million innbyggere (2020).

Forstedene

Central Park er et populært område for turgåere og joggere året rundt. Mange benytter seg av løypen rundt reservoaret, som i 1994 fikk det offisielle navnet The Jacqueline Kennedy Onassis Reservoir, men som til vanlig bare omtales som The Reservoir.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Forstedene strekker seg vestover langt inn i nabostaten New Jersey, østover over det meste av Long Island og mot nordøst inn i det sørvestre hjørnet av Connecticut, og har til sammen mer enn halvparten av Stor-New Yorks innbyggere. Forstadsområdet i New Jersey omfatter en rekke store byer, blant annet Newark, Jersey City, Elizabeth og Paterson, og har mesteparten av New York-regionens industri. De viktigste industriområdene ligger ved Hudson River og Upper New York Bay, foruten ved Newark Bay og Arthur Kill mellom fastlandet og Staten Island. Mange av slumproblemene som preger Bronx og Harlem, gjør seg også gjeldende i byer som Newark, Jersey City, Bayonne, Hoboken og Union City. Forstedene på Long Island og områdene nord og nordøst for New York har generelt et mer velstående preg, og består til størstedelen av rene boligområder. Også en rekke storkonserner har etablert hovedkontorer i dette området, blant annet IBM i Armonk i New York og Texaco i White Plains i New York.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (1)

skrev Yngve Jarslett

Jeg har lest at New York fikk navnet sitt i 1664 for å hedre Jakob 2, daværende hertug av York og bror av den sittende kongen Karl 2. Kanskje noe som i tilfelle bør med i etymologien eller historien?

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg