New York

New York. Sørspissen av Manhattan med sine karakteristiske skyskrapere. Nesten lengst til venstre ser man Empire State Building, som er byens høyeste bygning etter ødeleggelsen av World Trade Center i 2001. Til høyre i bildet sees to broer, Brooklyn Bridge nærmest og Manhattan Bridge i bakgrunnen.

JGA. Begrenset gjenbruk

Central Park er et rekreasjonsområde på hele 3,5 km2 med store plener, trær og kunstige innsjøer midt i millionbyen. Parken ble anlagt etter en konkurranse vunnet av landskapsarkitekten Frederick Law Olmsted i samarbeid med C. Vaux i 1858, og fullført ca. 1880.

. fri

New York City er USAs største by, og ligger ved munningen av Hudson River i delstaten New York. Selve byen har et landareal på ca. 789 km2 og hadde i 2015 ca. 8,5 millioner innbyggere. Storbyområdet (New York metropolitan area) består av byen New York, Long Island, nedre del av Hudson Valley i staten New York, de fem største byene i New Jersey (blant annet Newark og Jersey City), seks av de største byene i Connecticut (blant annet Bridgeport, New Haven og Stamford) samt fem counties i Pennsylvania. Dette området er ca. 34 500 km2 stort, og er med om lag 23, 8 millioner innbyggere (2014) den mest folkerike byregionen i USA.

New York er sannsynligvis den mest kosmopolitiske byen i verden, selv om antallet utenlandskfødte er vesentlig lavere i dag enn tidligere. Mer enn 37 % (2014) er født utenfor USA. Tidligere var de største gruppene av italiensk, tysk, russisk, polsk eller irsk avstamning, mens det nå er flest fra Den dominikanske republikk, Kina, Mexico, Guyana, Jamaica, Ecuador og Haiti. Den jødiske befolkningen teller ca. 1,5 mill. hvor av halvparten bor i Brooklyn. Det er mer enn 20 000 innbyggere av norsk herkomst i New York.

New Yorks befolkning (i selve byen) har utviklet seg sånn:

Folketelling     Befolkning  Endring i %
          1790                 49 400                ---
          1800                 79 000             60 %
          1810               120 000             52 %
          1820               152 000             27 %
          1830               242 000              59 %
          1840               391 000              62 %
          1850               696 000              78 %
          1860            1 175 000              69 %
          1870            1 478 000              26 %
          1880            1 912 000              29 %
          1890            2 507 000              31 %
          1900            3 437 000              37 %
          1910            4 767 000              39 %
          1920            5 620 000              18 %
          1930            6 930 000              23 %
          1940            7 455 000                8 %
          1950            7 892 000                6 %
          1960            7 782 000              - 1 %
          1970            7 895 000                1 %
          1980            7 072 000            - 10 %
          1990            7 323 000                4 %  
          2000            8 008 000                9 %
          2010            8 175 000                2 %
Est.   2015            8 496 000                4 %

Kilde: U.S. Census. Tallene er beregnet for det området som ble definert som New York etter sammenslåingen av alle fem bydelene (boroughs) i 1898.

Før europeerne kom, var området rundt nåværende New York befolket av en rekke indianerstammer primært av lenapegruppen, bl.a. algonkin og delaware. De holdt til på nåværende Staten Island, vest på Long Island – nå Bronx og Queens – på Manhattan og i Lower Hudson Valley.

Den første kjente europeer som besøkte New York-området, var Giovanni da Verrazzano i 1524. Han var fra Firenze, men seilte i den franske kongen Frans Is tjeneste, og ga stedet navnet Nouvelle Angoulême etter kongens grevskap i Frankrike. Verrazzano har fått oppkalt innseilingen til New York etter seg (Verrazzano Narrows). I januar 1525 ankret en spansk ekspedisjon ledet av portugiseren Estêvão Gomes opp i munningen av Hudson River, men is hindret ytterligere utforskning oppover elven. Det første vitenskapelige kartet som viser hele den øvre del av amerikanske østkysten (1527) stammer fra denne ekspedisjonen, og nåværende nordøstre del av USA ble kalt Tierra de Esteban Gómez.

I 1609 reoppdaget engelskmannen Henry Hudson området på sin søken etter Nordvestpassasjen til Østen for Dutch East India Company. Han seilte opp North River – som nå heter Hudson River etter han – så langt som til nåværende Albany, hovedstaden i delstaten New York. I 1614 ble området mellom Cape Cod og Delaware Bay tatt i besittelse av nederlendere og gitt navnet Nieuw-Nederland (Ny-Nederland). En permanent europeisk bosetting startet i 1624 da nederlandske pelshandlere bosatte seg på Governors Island.

I 1625 startet byggingen av Fort Amsterdam på Manhattan Island, senere kalt Nieuw Amsterdam (New Amsterdam) med sitt senter på nåværende Lower Manhattan. Lederen av kolonien, nederlenderen Peter Minuit kjøpte øya fra de lokale indianerne i 1626 for 60 guilders (ca. 8000 kroner) – noe som må være en av verdenshistoriens mest lønnsomme eiendomstransaksjoner. Legenden om at øya ble kjøpt for glassperler til en verdi av $ 24 er aldri blitt dokumentert.

Guvernør Peter Stuyvesant – navnet gjenfinnes i bydelen Bedford-Stuyvesant i Brooklyn – grunnla Harlem (opprinnelig i Nieuw Haarlem) i 1658, men i 1664 overga han hele kolonien til engelskmennene uten kamp. De endret umiddelbart navnet til New York etter Duke of York, som senere ble kong Jakob II. Noen år senere – i 1673 – tok nederlenderne under ledelse av Anthonio Colve igjen styringen og endret navnet til Nieuw Oranje etter Prinsen av Oranje, senere kong William III. Men herredømmet forble kortvarig, da engelskmennene i samarbeid med franskmennene angrep nederlandske handelsruter, og området kom for godt på engelske hender i 1674.

Engelskmennene utviklet New York som et meget viktig handelssenter på 1700-tallet. Mindre prisverdig var det at New York også ble et senter for slavehandel. I 1730 hadde mer enn 40 prosent av husholdningene i New York slaver, mer enn noen annen by unntatt Charleston i South Carolina. Slaver ble brukt så vel innen egen husholdning som utleid til arbeid, særlig i handel og shipping med Sørstatene.

Slaget om Long Island i august 1776 var den største enkelttrefning i uavhengighetskampen (1763-1783), og ble utkjempet i nåværende Brooklyn. Etter amerikanernes tap ble New York britenes militære og politiske senter i Nord-Amerika. Samme år brøt det ut en stor brann (Great Fire of New York) som ødela mer enn en fjerdedel av byen og hele West Side på Manhattan.

I 1785 ble New York USAs formelle hovedstad, og i 1789 ble USAs første president – George Washington – innsatt under en seremoni i Federal Hall på Wall Street. I 1790 passerte New York Philadelphia som landets mest folkerike by.

På 1800-tallet ble byen raskt USAs viktigste handelssenter og inngangsporten til den nye verden for immigranter fra Europa. I 1811 ble den karakteristiske gateplanen på Manhattan vedtatt, og i 1825 ble Erie Canal (584 km lang) mellom Hudson River og Lake Erie ferdig. Denne knyttet New Yorks havn sammen med jordbruksmarkedene og produksjonsområder i store deler av innlandet. Kanalen var særlig viktig for korntransport inntil jernbanen tok over i 1870-årene.

Den store hungerkatastrofen i Irland bidro til en stor gruppe immigranter, i 1860 var det over 200 000 irer i New York – mer enn 25 prosent av byens befolkning. Det var også stor innvandring fra Tyskland i disse årene, og tyskerne utgjorde mer enn 20 prosent av befolkningen.

I 1898 ble det moderne New York formet ved at Brooklyn – som til da hadde vært en egen by – sammen med County of New York (deler av Bronx), County of Richmond og Queens ble samlet til New York City. T-banen ble åpnet i 1904, og den knyttet de forskjellige enhetene i den nye storbyen effektivt sammen. Utover på 1900-tallet utviklet New York seg til et verdenssenter for industri, handel og kommunikasjoner.

Tidlig på 1920-tallet gikk New York forbi London som verdens største urbane område, og rundt 1932 bodde det mer enn 10 millioner mennesker i Greater New York (metropolitan area). Etter 2. verdenskrig eksploderte boligbyggingen, særlig i Queens, samtidig som at New York var det ubestridte verdenssenter for handel og finans ved Wall Streets ekspansjon. I 1952 ble hovedkvarteret for FN etablert, og befestet byens internasjonale geopolitiske lederposisjon – samtidig som bl.a. utviklingen av ekspresjonismen bidro til at New York overtok Paris sitt hegemoni som verdens kunstsenter.

På 1970-tallet førte industriell endring til økonomiske problemer og økt kriminalitet i byen. Til tross for at Wall Street og det finansielle miljøet bidro til forbedret økonomi i 1980-årene, fortsatte kriminaliteten å stige til langt utpå 1990-tallet. I 1995 begynte kriminaliteten å falle drastisk grunnet reviderte politiske strategier, en stigende økonomi og innflytting av nye folkegrupper fra bl.a. Asia og Latin-Amerika. Viktige nye sektorer som f.eks. datateknologien i Silicon Alley bidro sterkt til økonomisk vekst.

New Yorks befolkning fortsatte å vokse – den nådde 8 millioner i 2000 – og veksten har fortsatt fram til i dag. (ca. 8,5 millioner i 2015).

Byen har siden 1898 bestått av fem bydeler (boroughs): 1) Manhattan (som omfatter det opprinnelige New York), er en øy mellom Hudson River og East River. 2) Bronx, som ligger nordøst for Manhattan, og er den eneste delen av New York som ligger på fastlandet (men likevel atskilt fra det av Harlem River). 3) Queens, som med sine ca. 280 km2 er den største bydelen, ligger på vestenden av Long Island. 4) Brooklyn, som med ca. 2,6 mill. (2014) innbyggere er den folkerikeste bydelen, ligger også på Long Island, skilt fra Manhattan av East River. 5) Staten Island (tidligere Richmond), en øy som er skilt fra Long Island av The Narrows og fra New Jersey ved stredene Arthur Kill og Kill Van Kull.

I den øvre delen av New York Bay (Upper New York Bay) ligger tre føderalt administrerte øyer: Governors Island ved innløpet til East River, Liberty Island med den berømte frihetsstatuen, og Ellis Island, med den tidligere immigrasjonsstasjonen. Ellis Island utgjør nå sammen med Liberty Island det såkalte «Statue of Liberty National Monument».

Wall Street, nær sørspissen av Manhattan, rommer en del av USAs viktigste finansinstitusjoner, bl.a. New York Stock Exchange (fondsbørsen), bygd i 1903 i klassisistisk stil.

. fri

New York er et av verdens ledende finans- og handelssentra, og siden 1946 hovedsete for De forente nasjoner (FN). De tallrike bankene (bl.a. Citicorp, verdens største privatbank, og Chase Manhattan Bank), finans- og forsikringsselskapene har en verdensomspennende innflytelse gjennom institusjoner som New York-børsen og aksjebørsen American Stock Exchange. (USAs første president, George Washington, ble også svoret inn i Federal Hall på Wall Street, den 30. april 1789, da New York en kort tid var landets hovedstad etter Philadelphia og før flyttingen til Washington, D.C. The Bill of Rights ble også skrevet her.) Byens industri er allsidig med vekt på mote- og konfeksjonsindustri og trykkeri-, forlags- og mediavirksomhet.

New York Times er en av USAs mest ansette aviser, mens finansavisen Wall Street Journal er den største etter opplag. Også en rekke tidsskrifter av høy kvalitet blir utgitt i New York, bl.a. nyhetsmagasinene Newsweek, Time og Foreign Affairs, det litterære Harper's Magazine, Reader's Digest og Ladies' Home Journal. Ellers er engrosmanufaktur og engroshandel viktige næringer. En rekke nasjonale og multinasjonale storforetak har sine hovedkontorer i New York (eller i forstedene), bl.a. Exxon Mobil, IBM, American Telephone & Telegraph, Texaco og PepsiCo. Også de store fjernsynsselskapene Columbia Broadcasting System (CBS), National Broadcasting Company (NBC), American Broadcasting Company (ABC) og nyhetsbyrået Associated Press (AP) har sine hovedkontorer i New York.

Havnen, som siden 1921 administreres av det interstatlige Port of New York Authority, er til tross for en viss stagnasjon i havnetrafikken fortsatt en av de største i verden. I 2011 ble ca. 3,2 mill. containere og over 700 000 biler ekspedert. Havnen har en kailengde på ca. 1200 km langs breddene av Upper New York Bay og nedre del av Hudson River og East River samt ved Newark Bay i New Jersey (containerhavnene i Elizabeth og Newark). Gjennom New York State Barge Canal har havnen forbindelse med Great Lakes og St. Lawrence Seaway.

Chrysler-bygningen er med sitt art deco-tårn kanskje byens mest særpregede skyskraper. Den ble tegnet av William Van Alen, og da den stod ferdig i 1930, var den verdens høyeste bygning; medregnet spiret på toppen rager den nesten 320 meter over bakken.

A. Eilertsen. Begrenset gjenbruk

Port of New York Authority driver også tre store flyplasser.

1) John F. Kennedy på Long Island har 8 terminaler, den er USAs største flyplass basert på internasjonal trafikk, og betjente i 2014 ca. 53,2 mill. passasjerer og ca. 422 000 flybevegelser.

2) Newark ligger i New Jersey, og hadde i 2014 ca. 40,0 mill. passasjerer og ca. 396 000 flybevegelser.

3) La Guardia på Long Island betjente i 2014 ca. 27 mill. passasjerer og hadde ca. 361 000 flybevegelser.

I tillegg drifter de Teterboro i New Jersey (primært for privatfly- og småflytrafikk), samt Downtown Manhattan Heliport (Pier 2, East River) og helikopterhavnen West 30th Street.

New York har et omfattende jernbanenett som nyttes til gods- og passasjertransport. De to største stasjonene er Grand Central Terminal og Penn Station.

Et komplisert nett av motorveier, undergrunnsbaner, jernbaner, broer, tunneler og ferger knytter de ulike delene av byområdet sammen. Nordmannen Ole Singstad (født i Lensvik, Sør-Trøndelag, 1882) konstruerte Brooklyn-Battery Tunnel og ferdigstilte Holland Tunnel etter at Clifford Holland døde midt i prosjektet. Han utviklet ventilasjonsanleggene som muliggjorde disse anleggene. De offentlige transportmidlene står for en høyere reiseandel enn vanlig i amerikanske storbyer. Om lag 40 prosent av kollektivreisene i Stor-New York foregår med undergrunnsbane, resten med jernbaner og busser. Den første høybane (elevated) ble ferdig 1870, den første undergrunnsbane (subway) 1904. De sistnevnte har etter hvert avløst høybanene.

Hudson River krysses av en rekke broer og tunneler, bl.a. George Washington Bridge (14 kjørebaner i to etasjer, spennvidde 1067 m, totallengde 2652 m), Holland Tunnel (1927) og Lincoln Tunnel (1937). Også East River krysses av mange tunneler og broer: Brooklyn-Battery Tunnel (1950, 2779 m); Queens-Midtown Tunnel (1940, 1890 m); Brooklyn Bridge (1883, 486 m); Manhattan Bridge (1909, 448 m); Williamsburg Bridge (1903, 488 m); Queensboro Bridge (1909, 360 m) og Triborough Bridge (1936) som gir forbindelse mellom Queens, Bronx og Manhattan. Mellom Bronx og Queens fører Bronx-Whitestone Bridge (1939, 701 m) og Throgs Neck Bridge (1961, 549 m). Harlem River krysses av et titalls broer. Verrazano-Narrows Bridge (1964, spennvidde 1298 m, totallengde 4100 m) forbinder Staten Island med Brooklyn, mens Bayonne Bridge (1931, 511 m) fører over Kill Van Kull mellom Staten Island og Bayonne, New Jersey. En rekke ekspressveier er bygd over Manhattan, men likevel truer trafikksystemene stadig med å bryte sammen.

New York er et av USAs ledende sentra for utdanning, kunst og kultur. Utenom det kjente Columbia University (grunnlagt 1754) er New York også sete for New York University (1831) og for de katolske Fordham (1846) i Bronx (det største katolske universitet i USA) og Polytechnic University (1854). Det offentlige City University of New York (1847) hadde hele 175 000 studenter (Hunter College, Brooklyn College, City College og Queens College medregnet). For øvrig finnes høyere utdanningsinstitusjoner av alle mulige slag. Et av de største sykehus i verden er Columbia Presbyterian Medical Center, meget omfattende er også Rockefeller Institute of Medical Research. I alt har New York ca. 130 sykehus og 1500 spesialklinikker. Norsk sjømannskirke.

Av kunstmuseer kan nevnes Metropolitan Museum of Art, Museum of Modern Art, som 2004 fikk doblet sitt areal med et nybygg tegnet av Yoshio Taniguchi, Guggenheim Museum, New Museum of Contemporary Art, Frick Collection og Museum of Primitive Art. Berømt i musikklivet er New York Philharmonic Orchestra, Metropolitan Opera og New York City Ballet.

New York har en rekke berømte museer og samlinger. Et av disse er Whitney Museum of American Art, et museum for amerikansk samtidskunst huset i en bygning tegnet av Bauhaus-arkitekten Marcel Breuer. Bygningen stod ferdig i 1966.

A. Eilertsen. Begrenset gjenbruk

New Yorks «hjerte» og byens administrative og økonomiske sentrum er Manhattan, en langstrakt øy mellom Hudson River og East River. Bydelen inndeles i Downtown, Midtown og Uptown, og bortsett fra de sørligste delene av Downtown (sør for 14th Street) følger gatenettet et regelmessig mønster, der systemet til vanlig er nummererte avenues, 'langgater' og streets, 'tverrgater'. De siste deles av Fifth Avenue i en vestre og en østre del, nummerert ut fra denne. Et brudd på symmetrien danner den gamle landeveien Broadway, som skjærer seg diagonalt gjennom nettet oppover fra Battery Park, Manhattans sørligste punkt.

Bydelen omfatter den sørligste delen av Manhattan, og strekker seg fra Battery Park nordover til 34th Street. Ved Battery Park ligger Customs House, bygd 1901–07 på samme sted som Minuits Fort Amsterdam. I nordøst ligger finansdistriktet omkring Wall Street, storfinansens gate, med bl.a. New York Stock Exchange (fondsbørsen), den eldste delen bygd 1903 i gresk tempelstil, American Stock Exchange, Federal Reserve Bank, Chase, Citibank, Morgan Guaranty Trust m.m. Wall Street munner ut ved den protestantiske Trinity Church (bygd 1846). Den dominerte bybildet i sin tid med sitt 85 m høye tårn, men er nå innestengt mellom skyskraperne, bl.a. Woolworth Building (241 m), bygd 1913 i nygotisk stil og tidligere landets høyeste bygning, Chase Manhattan Plaza (248 m) og 40 Wall Tower (290 m).

Tidligere lå også det store bygningskomplekset Center her, et kompleks med bl.a. to 110-etasjes skyskrapere som var New Yorks høyeste bygninger (417 m). Dette ble imidlertid fullstendig ødelagt under terrorhandlingen 11. september 2001, som krevde 2 977 ofre. Plassen der World Trade Center lå fikk tilnavnet Ground Zero. Her ligger nå One World Trade Center (One WTC) som har 104 etasjer, og er akkurat like høy som de tidligerer bygningene (417 m). Antennen på toppen av One WTC bringer bygningen opp i 541 m (1776 fot, som er et symbol på uavhengighetsåret til USA). Bygningen er tegnet av David Childs og var ved åpningen 3. november 2014 den høyeste bygningen på den vestlige halvkule. I området ligger også National September 11 Memorial & Museum, tegnet av arkitektene Michael Arad og Peter Walker, som senter for minnesmerket Reflecting Absence. Her er også et kunstsenter, et kommersielt bygg og undergrunnsstasjon. Senteret ble åpnet 21. mai 2014 og hadde over en million besøkende de tre første månedene.

Lenger nord ligger Civic Center med (i City Hall Park) rådhuset City Hall (1803–12) i klassisk stil, Court House (tinghuset) og den 174 m høye hesteskoformede Municipal Building (1908–14). Nordøst for City Hall er Chinatown, den kinesiske bydelen, som har ekspandert nordover inn i Little Italy etter hvert som den italienske befolkningen har flyttet ut.

Videre nordover er i vest (Lower West Side) Washington Square med New York University og Greenwich Village, fra gammelt av byens kunstnerdistrikt og i dag et fasjonabelt boligområde for særlig akademikere. I øst ligger slumstrøket Lower East Side, tidligere tett befolket av fattige sør- og østeuropeiske immigranter og jøder, senere hovedsakelig av puertoricanere og svarte. Her ligger bl.a. Bowery, som i 1870- og 1880-årene ble beryktet for sine danselokaler, ølsjapper, spillebuler og prostituerte, og som i vår tid har vært tilholdssted for uteliggere, alkoholikere og narkomane.

New Yorks berømte bibliotek ligger ved Fifth Avenue og åpnet i 1911. I forgrunnen en av byens mange gule drosjer.

A. Eilertsen. Begrenset gjenbruk

Bydelen strekker seg fra 34th Street til 59th Street, og utgjør det viktigste forretningsstrøket på Manhattan. Rett sør for 34th Street ligger jernbanestasjonen Penn Station med Madison Square Garden, en av verdens største innendørsarenaer, og hovedpostkontoret. Videre nordover Times Square ligger bl.a. storavisen New York Times' hovedkontor og Grand Central Terminal (1920, restaurert 1998), omgitt av den moderne Pan Am Building (246 m) og Chrysler Building (77 etasjer, 319 m), bygd 1930 i art deco-stil. Her ligger også de største hotellene (Waldorf-Astoria, New York Hilton, Plaza), varemagasinene (Saks, Macy's) og de mest eksklusive forretningene (Tiffany's), og ved Broadway ca. 40 ledende teatre, med like mange Off-Broadway og ca. 200 Off-Off Broadway teatre i tilliggende tverrgater, samt kinoer og restauranter.

Ved «millionærgaten» Fifth Avenue og 34th Street ligger Empire State Building (102 etasjer, 381 m), oppført 1931 og lenge verdens høyeste bygning. Ved Fifth Avenue ligger også New York Public Library (1911) og den nygotiske St. Patrick's Cathedral fra 1879. Mellom Fifth Avenue og Sixth Avenue ligger Rockefeller Center, et 3–4 kvartaler stort skyskraperkompleks (14 i alt) for teater, musikk, film, radio, fjernsyn og opplysningsvirksomhet, bygd i funksjonalistisk stil i 1930-årene, samlet om et nedsenket torg. Sentret omfatter bl.a. RCA Building (65 etasjer, 259 m), og Radio City Music Hall med verdens største innendørsstudio. Nordvest for Rockefeller Center ligger konsertlokalet Carnegie Hall. Like ved Colombus Circle ligger Hearst Tower (tegnet av Norman Foster, 2006). Park Avenue kantes bl.a. av moderne kontorkomplekser som Lever House og Seagram Building (1958, arkitekter Mies van der Rohe, Philip Johnson), og den nyromanske St. Bartholomew's Church. Mot East River, ved 42nd Street, kneiser FNs hovedkvarter.

World Trade Centers dobbelttårn på Manhattan før de ble ødelagt av terroristangrepet 11. september 2001.

Jørund Rian. Begrenset gjenbruk

Bydelen danner den nordlige delen av Manhattan (nord for 59th Street), og domineres av den 3,5 km2 store Central Park (4 km lang i nord–sørlig retning, 800 m bred), New Yorks viktigste rekreasjonsområde. Upper West Side, på vestsiden av parken, er et forholdsvis blandet område både etnisk, sosialt og funksjonelt. Her ligger Museum of Natural History og lenger sør (nord for 63rd Street) det gigantiske musikk- og teatersentret Lincoln Center (1962–66), som omfatter Metropolitan Opera House, Philharmonic Hall og American Ballet Theatre, videre musikkonservatoriet Juilliard School, en avdeling av det katolske Fordham University og utstillingssenteret New York Coliseum.

Lenger nordvest ligger Columbia University, Grants mausoleum og den episkopale Cathedral of St. John the Divine, påbegynt 1892 og ment å skulle bli verdens største gotiske kirke. Nord for 72th Street kantes Hudsons østbredd av Riverside Park. Området øst for Central Park, Upper East Side, er hovedsakelig et velstående boligstrøk for hvite med eksklusive forretninger og restauranter. Langs Museum Mile, på eller nær 5th Avenue mellom 82nd og 104th Street, ligger Metropolitan Museum of Art og Whitney Museum, videre kunstsamlingen Frick Collection, Guggenheim Museum (tegnet av Frank Lloyd Wright, bygd i spiral som ligner et sneglehus, restaurert og utvidet i 1992) med moderne kunst og Museum of the City of New York. 125th Street er sentrum for forretnings- og fornøyelseslivet i Uptown.

Nord for denne, på Washington Heights, ligger City College (University of the City of New York). Lenox Avenue er hovedgaten i Harlem, lengst nordøst på Manhattan, New Yorks sterkt slumpregede svarte bydel. Den østlige delen av Harlem er til størstedelen befolket av puertoricanere, og kalles gjerne East Harlem eller Spanish Harlem. Manhattan har totalt ca. 1,64 millioner innbyggere (2014).

Bydelen ligger mellom Hudson River og East River, og er den eneste delen av New York City som ligger på fastlandet. En rekke broer forbinder bydelen med Manhattan (over Harlem River) og Long Island (over East River). Bronx er vesentlig et boligområde, men store deler av sjøfronten brukes til havneformål, lagervirksomhet og industri. Bydelen har flere universiteter, bl.a. det katolske Fordham University, Yankee Stadium og New Yorks botaniske og zoologiske hage (Bronx Park). Befolkningen bestod tidligere til størstedelen av hvite fra middelklassen, men siden den annen verdenskrig har bydelen vært preget av økende forfall og forslumming (spesielt South Bronx), og flesteparten av innbyggerne er i dag svarte eller puertoricanere. Bronx har ca. 1,44 millioner innbyggere (2014).

Bydelen utgjør sørvestspissen av Long Island, og er knyttet til Manhattan ved flere broer, bl.a. Brooklyn Bridge og Verrazano-Narrows Bridge (bygd 1964, da med verdens lengste spenn), som er startstedet for New York Marathon og fører over til bydelen Staten Island. Brooklyn er oppstått ved sammenvoksing av havne- og industriområdene ved East River og en rekke uensartede boligstrøk som viser stor sosial variasjon, bl.a. de svarte ghetto-områdene Bedford-Stuyvesant og Brownsville, det italienske Bensonhurst, det jødiske Borough Park og det eksklusive Brooklyn Heights. Bydelen hadde tidligere et betydelig innslag av norsk-amerikanere. På sørsiden av Brooklyn ligger det kjente bade- og fornøyelsesstedet Coney Island. Brooklyn har ca. 2,62 millioner innbyggere (2014).

Bydelen ligger nord og nordøst for Brooklyn, og er New Yorks største bydel. Området preges av fornemme boligstrøk og utstrakt forstadsbebyggelse med småhus, men med tettere bykarakter i Long Island City og Astoria i nordvest. Bydelen har i stor grad vært tilflytningsområde for hvite fra middelklassen, som spesielt etter den annen verdenskrig har flyttet ut fra mer sentrale deler av New York. De internasjonale lufthavnene John F. Kennedy International og La Guardia er bydelens største arbeidsplasser. Queens har ca. 2,32 millioner innbyggere (2014).

Denne bydelen (tidl. Richmond) er den minste og tynnest befolkede av de fem bydelene i New York, og har til en viss grad bevart et landlig preg. Byggingen av Verrazano-Narrows Bridge i 1964, som gir forbindelse med Long Island, bedret kommunikasjonene med resten av byen og førte til en merkbar økning i folketallet. Området langs Arthur Kill på vestsiden av Staten Island nyttes til industri, bl.a. kjemisk og petrokjemisk virksomhet. Staten Island har ca. 473 000 innbyggere (2014).

Disse strekker seg vestover langt inn i nabostaten New Jersey, østover over det meste av Long Island og mot nordøst inn i det sørvestre hjørnet av Connecticut, og har til sammen mer enn halvparten av Stor-New Yorks innbyggere. Forstadsområdet i New Jersey omfatter en rekke store byer, bl.a. Newark, Jersey City, Elizabeth og Paterson, og har mesteparten av New York-regionens industri. De viktigste industriområdene ligger ved Hudson River og Upper New York Bay, foruten ved Newark Bay og Arthur Kill mellom fastlandet og Staten Island. Mange av slumproblemene som preger f.eks. Bronx og Harlem, gjør seg også gjeldende i byer som Newark, Jersey City, Bayonne, Hoboken og Union City. Forstedene på Long Island og områdene nord og nordøst for New York har generelt et mer velstående preg, og består til størstedelen av rene boligområder. I senere år har imidlertid en rekke storkonserner etablert nye hovedkontorer i dette området, bl.a. IBM (Armonk, NY), General Electric (Fairfield, CT), Texaco (White Plains, NY) og Union Carbide (Danbury, CT).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

5. april 2013 skrev Yngve Jarslett

Jeg har lest at New York fikk navnet sitt i 1664 for å hedre Jakob 2, daværende hertug av York og bror av den sittende kongen Karl 2. Kanskje noe som i tilfelle bør med i etymologien eller historien?

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.