quisling

Quisling er et ord som nå blir brukt om en som slutter seg til sitt lands fiender, en landssviker.

På 1930-tallet ble ordet brukt om en tilhenger av Vidkun Quislings oppfatninger, av Nasjonal Samling eller av lignende bevegelser eller parti.

Den eldste kjente bruken av ordet 'quisling' var i et nyttårsintervju med Oscar Torp, trykt i flere Arbeiderparti-aviser 2. januar 1933. I Dagbladet 23. april 1934 brukte Aksel Sandemose ordet i artikkelen «Nazismen og frelsesarmeen». «De svenske quislinger i aktivitet» var en overskrift i Vestfold Arbeiderblad 10. september 1936.

Under og etter andre verdenskrig ble ordet også brukt om personer som støttet den tyske okkupasjonsmakten. Den videre utbredelsen på denne tiden går tilbake til The Times' Stockholm-korrespondent S. Åhman, som tok det opp i avisen få dager etter 9. april 1940. På grunn av skrivemåten lot ordet seg lett oppta i engelsk, der også verbet to quisle og det avledete substantivet a quisler forekommer.

Under okkupasjonen fra 1940 til 1945 ble quisling brukt om en tokroneseddel. En enkroneseddel ble kalt usling, og meningen var at det gikk «to uslinger på en quisling».