St. Petersburg

St. Petersburg er Russlands nest største by med 4 993 000 innbyggere i storbyområdet (estimat for 2015, FNs befolkningsdivisjon). Byen er et eget føderasjonssubjekt i Russland og har en utstrekning på 1400 kvadratkilometer, med administrativt underlagte tettsteder.

Beliggenheten gir byen et rått og fuktig klima, spesielt vinterstid. Middeltemperatur i januar og februar er –8 °C, i juli 18 °C. Årlig nedbørmengde er rundt 560 millimeter, med juni–oktober som den mest nedbørrike perioden.

St. Petersburg er fortsatt en viktig industriby. Metall-, maskin-, bil- og våpenindustrien omfatter tidligere gigantbedrifter som har gjennomgått oppdeling og privatisering, men også nye fabrikker etablert av utenlandske bilprodusenter. Betydelig verftsindustri, elektroteknisk industri, tekstil- og konfeksjonsindustri. Industristrukturen var tilpasset den sovjetiske økonomien, og det tok sin tid for byen å omstille seg i samme grad som Moskva.

Havnen i St. Petersburg er en av de største i Russland med 50 kvadratkilometer havnebasseng og 15 kilometer kailengde. En 32 kilometer lang og 8,5 meter dyp sjøkanal fører utover i den grunne Nevabukta forbi Kronstadt. Neva-munningen er islagt fire måneder i året, men havnen og de viktigste leier holdes åpne med isbrytere.

Vannveiene gjennom Ladoga til Kvitsjøen (Kvitsjø-kanalen) og Volga og Moskva (Volga–Østersjø-kanalen) gir havnen forbindelse med det indre av Russland. St. Petersburg er sentrum for ni større jernbanesystemer, som knytter byen til Kvitsjøen og Barentshavet (Murmansk-banen), Ural, Moskva, de baltiske stater og Finland. Den internasjonale lufthavnen (Pulkovo) ligger 15 kilometer sør for bysentrum. De interne kommunikasjonene omfatter sporvogn og metro (i drift fra 1955).

Nest etter Moskva er St. Petersburg Russlands viktigste vitenskapelige og kulturelle sentrum. Byen har 34 vitenskapelige institusjoner tilknyttet Det russiske vitenskapsakademi. Byen har statsuniversitet, grunnlagt i 1724, teknisk universitet, grunnlagt i 1899, kunstakademi og om lag 100 andre høyere læreanstalter. Statsbiblioteket, grunnlagt i 1795, er et av verdens største, med over 14 millioner bind og 350 000 håndskrifter. De mest berømte museene er Russisk museum og Eremitasjen, som ligger i den tidligere tsarresidensen Vinterpalasset. Byen har en rekke teatre, blant annet Marinskij-teatret (ballett og opera) og Aleksandrinskij (Pusjkin-teatret). Norsk universitetssenter fra 1998.

St. Petersburg er av mange ansett som en av verdens vakreste byer. Store deler av byen ligger på sumpig grunn og er bygd på pæler. Byplanen er preget av veldige dimensjoner med brede, rette avenyer og store, åpne plasser og store vannflater, med mektige, men lave monumentalbygg. Byområdene er naturlig oppdelt av Neva og dens munningsarmer, og av kanaler. Nevas delta har 110 øyer som er forent med 700 broer. Den gamle bykjernen Petrogradskaja Storona (Petrograd-siden) ligger på Nevas nordbredd, med Peter-Paul-festningen, Peter-Paul-katedralen, tsarenes gravkirke, zoologisk og botanisk hage og store sykehuskomplekser. I Neva ligger krysseren Aurora, kjent fra oktoberrevolusjonen 1917, i dag museum.

I vest, mellom elvearmene Malaja og Bolsjaja Neva, ligger bydelen Ostrov Vasiljevskij (Vasilij-øya) med universitet, kunst- og vitenskapsakademier, militære skoler og store museer. I Admiralitejskij (Admiralitets-siden) sør for elven er Admiralitetet, Vinterpalasset og en rekke andre palasser fra tsartiden, Kazan-katedralen, Isak-katedralen, byens fornemste teatre og Sommerhagen. Her går store avenyer, blant annet byens hovedgate Nevskij Prospekt, 35 meter bred og 4,5 kilometer lang. Lenger øst ligger bydelen Smolninskij med Uritskij-palasset, som nå er universitet, og Smolnyj-klosteret, som rommer borgermesterens kontorer.

Øst for Neva ligger arbeiderkvarterene Bolsjaja Okhta og Malaja Okhta. De sørlige bydelene Kirovskij, Moskovskij og Volodarskij har store fabrikker, skipsverft og havneanlegg. Ved havnen ligger det 462 meter høye Lakhta Center, som er Europas høyeste bygning. Den 87 etasjer høye skyskraperen er verdens 13. høyeste bygning.

De viktigste industriområdene ligger ellers rundt jernbanestasjonene i byens utkanter. Byveksten skjer vesentlig i sør, i satellittbyer som Pusjkin, Kolpino og Gattsjina.

Gatedemonstrasjon i Petrograd (St. Petersburg) 4. juli 1917 etter at det ble åpnet ild mot demonstrantene.

Petrograd 1917 av Viktor Bulla. Falt i det fri (Public domain)

Fra 1300-tallet lå det ved Nevas munning en svensk bosetning. I 1703 anla Peter den store sin nye hovedstad – St. Petersburg – på sumpmarkene i Neva-deltaet, og i 1712 var den bygd ferdig av 40 000 tvangsarbeidere. Byggingen krevde tusenvis av ofre. Byen fikk store skader under første verdenskrig og revolusjonskampene i 1917, og folketallet sank til en tredjedel fra 1915 til 1920.

Under andre verdenskrig ble byen beleiret fra september 1941 til januar 1944 av tyske og finske tropper, som beskjøt byen med artilleri og i perioder greide å avskjære dens forbindelseslinjer. Bare en tynn forsyningslinje over Ladoga ble holdt åpen. Mellom 1 og 1,5 millioner innbyggere ble drept eller døde av sult under beleiringen.

Byen het St. Petersburg i årene 1703–1914, Petrograd i 1914–1924 og Leningrad fra 1924 til oppløsningen av Sovjetunionen i 1991. Et flertall av byens innbyggere stemte da for å gjeninnføre navnet St. Petersburg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

5. november 2013 skrev Martin Paulsen

NB! Språkrådet anbefaler St. Petersburg http://sprakradet.no/Sprakhjelp/Rettskrivning_Ordboeker/Geografiske_namn/Geografiske_namn_O_Aa/#s

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.