Arthur Schopenhauer

SCODE. Begrenset gjenbruk

Arthur Schopenhauer, tysk filosof, en av de mest særegne tenkere på 1800-tallet. Schopenhauer var født i Danzig, og tok doktorgraden ved Jena-universitetet i 1813. Arven etter faren som var kjøpmann gjorde han økonomisk uavhengig. Han klarte seg derfor uten noen universitetsstilling og virket i stedet som privatdosent, blant annet i Berlin i 1820–32 og deretter til sin død i Frankfurt. Innenfor samtidens universitetsfilosofi vant han ikke frem. Den eneste akademiske påskjønnelsen han fikk var en gullmedalje fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim for en avhandling om viljens frihet (1839). Men i de senere år av hans liv kom et omslag som en tid gjorde ham til den mest leste filosof i samtiden.

Schopenhauer stilte seg helt på Kants standpunkt i synet på at erkjennelsen bare lærer oss å kjenne fenomenene og ikke tingene slik de er i og for seg, uavhengig av vår oppfatning. Men han hevdet at vi likevel har adgang til tingenes egentlige vesen, nemlig gjennom viljen. Den er for Schopenhauer det dypeste, det eneste vi kjenner umiddelbart, og som må forklare alt annet. Dette syn utviklet han i sitt hovedverk Die Welt als Wille und Vorstellung (1818). Det er en utpreget irrasjonalisme Schopenhauer her forfekter; historisk fremtrer den som en reaksjon mot Hegel. Tilværelsen har ingen annen mening enn den som følger av selve livsdriften, den blinde vilje til eksistens. Forbundet med dette syn er en dyp pessimisme. All eksistens er egentlig en ulykke. Sin etikk utvikler han i Die beiden Grundprobleme der Ethik (1841). Moralen består i å fornekte viljen, og det kan skje gjennom den estetiske betraktning, ved selvoppofrelse eller gjennom asketisk selvfornektelse. Hans filosofi kulminerer i en pessimistisk forløsningslære som i visse trekk ligner buddhismens lære om nirvana: fred, frelse og forløsning fra «livshjulet» er ensbetydende med at viljens streben totalt opphører.

Schopenhauers innflytelse på samtidige tenkere var betydelig. Nietzsche frigjorde seg aldri helt fra hans metafysikk, og Eduard von Hartmann, Wilhelm Raabe og Richard Wagner ble på hver sin måte preget av hans filosofi. Med sin betoning av intellektet som en sekundær, avledet kvalitet, og med sitt syn på verden som produkt av en blindt virkende vilje, banet han vei for senere filosofiske retninger. Han har hatt innflytelse på så ulike tenkere og retninger som Nietzsche, Tolstoj, Wittgenstein og eksistensialismen.

Schopenhauer-Gesellschaft (Schopenhauer-foreningen), grunnlagt av filosofen Paul Deussen, har siden 1911 utgitt Jahrbuch der Schopenhauer-Gesellschaft. Schopenhauers samlede verker er utgitt av Deussen i 16 bind (1911–42), av A. Hübscher i 7 bind (1937–41) og av W. von Löhneysen i 5 bind (1960–65). På norsk finnes Verden som vilje og forestilling (i utvalg, 1988), Schopenhauer om musikken (1988), Om viljens frihet (1993) og Om det gode og det slette (1997).

  • Jacquette, Dale: The philosophy of Schopenhauer, 2005
  • Janaway, Christopher: Schopenhauer, 1994

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.