Ragnar Skancke ble født i Ås og var en norsk politiker for Nasjonal Samling. Han ble professor i elektroteknikk ved NTH (i dag NTNU) i 1921. I 1933 ble han medlem av NS. Skancke ble utnevnt til medlem av Vidkun Quislings «regjering» 9. april 1940, til kommissarisk statsråd i Kirke- og undervisningsdepartementet 25. september 1940, til «minister» 25. september 1941 og til medlem av «den nasjonale regjering» i februar 1942. I hele perioden fra 25. september 1940 og fram til freden kom i mai 1945, hadde Skancke ansvaret for Kirke- og undervisningsdepartementet. Han opptrådte meget aktivt overfor motstandsbevegelsen i skole, universitet og kirke, og for å gjennomføre nazifiseringstiltak på de områdene som sorterte under ham. I mai 1946 ble han dømt til døden for landssvik. Etter Skanckes begjæring ble saken gjenopptatt, uten at dette endret domsresultatet. Skancke var en av bare tre NS-politikere som ble dømt til døden i landssvikoppgjøret ved siden av Vidkun Quisling  og innenriksminister Albert Viljam Hagelin. Dette forteller mye om hvor viktig landssvikoppgjørets aktører mente forsøket på å nazifisere skolen og kirken hadde vært. Han ble henrettet i 1948 som den siste i landssvikoppgjøret, og er foreløpig den siste som har blitt dømt til døden og henrettet i Norge.

  • Norsk biografisk leksikon 2. utgave

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.