Mellom 1803 og 1898 og fra 1932 inntil flytting til Linderud i 1969 holdt Krigsskolen til i Tollbugata i Oslo sentrum.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Krigsskolen (KS) er en militær høyskole for utdanning av offiserer til Forsvaret og Hæren, underlagt Forsvarets høgskole. KS er én av Forsvarets tre krigsskoler. De to andre er Sjøkrigsskolen og Luftkrigsskolen. KS var tidligere en avdeling i Hæren, og skolen ligger på Linderud i Oslo.

Skolen ble grunnlagt i 1750, og er en av de eldste høyere militære skoler i verden som fremdeles er i drift; den er eldre enn blant annet britiske Sandhurst (grunnlagt i 1799), amerikanske West Point (1802) og franske École spéciale militaire de Saint Cyr (1802).

Utdanning

Krigsskolen tilbyr et treårig høyskolestudium som leder fram til bachelorgrad. Fra 2018 tilbyr skolen utdanning innen henholdsvis militære studier, ledelse og landmakt (operativ linje) og militære studier, bygg og anleggsteknikk (ingeniørlinje). Studiet militære studier med fordypning i ledelse og logistikk (logistikklinje) gjennomføres i samarbeid med Sjøkrigsskolen. Det første året er felles for de tre linjene. KS tilbyr også grunnleggende offiserskurs (tidligere kvalifiseringskurs) og videregående befalsutdanning. Utdanningen etterfølges av en praksisperiode på tre år.

Siden 2018 bygger opptak til KS på videregående skole og avtjent førstegangstjeneste. De tre krigsskolene og Cyberingeniørskolen gjennomfører felles opptak over tre uker. Utdanningen ved KS er en sentral del av profesjonsutdanningen som offiser i Hæren og Forsvaret. Kadettene (studentene) får opplæring i så vel militære ferdigheter som ledelse. Krigsskoleutdanningen har alltid omfattet alle Hærens våpenarter.

Historie

Krigsskolen er den eldste høyere utdanningsinstitusjon i Norge. Den ble opprettet ved kongelig resolusjon i 1750 etter initiativ fra kommanderende general, feltmarskalk Hans Jacob Arnold, som Den frie Mathematiske Skole. Skolen har deretter hatt ulike navn:

  • 1770– 1798: Den Kongelige Militære Matematiske Skole
  • 1798–1804: Det Norske Militære Institut
  • 1804–1820: Det Kongelige Norske Land Cadet Corps
  • 1820–1904: Den Kongelige Norske Krigsskole
  • 1904–: Krigsskolen

I perioden 1984–1994 fantes Krigsskolen Linderud og Krigsskolen Gimlemoen. I 1942–1943 var Krigsskolen lokalisert i London.

En midlertidig krigsskole ble drevet i Trondheim i 1806 til 1817, for å dekke behovet for krigsbefal som følge av Napoleonskrigene. Denne skulle dekke behovet til de to trondhjemske infanteriregimentene. Skolen ble først kalt Offisersskolen eller Offisersinstituttet, før Det militære institutt i Trondhjem ble det mest vanlige.

Den frie Mathematiske Skole anses også som den første norske institusjon for kunst- og arkitektutdanning. Skolen ga vordende offiserer undervisning som foruten rent militære disipliner også omfattet fag som arkitektur, kalligrafi og tegning. Krigsskolen i Christiania samarbeidet med Kunstakademiet i København.

Før 1905

Krigsskolen ble opprettet for å dekke et voksende behov for ingeniørkompetanse og artillerikunnskap i det norske offiserskorpset. Disse militærtekniske fagene rådde grunnen til 1770 da også allmenndannende fag, inklusive språk og realfag, ble tatt inn i undervisningen. Utdanningen gikk over tre år til 1798, da den ble utvidet til seks år; fem år fra 1804. Elevene ble tatt inn fra tolv års alder. I 1804 ble skolen omdannet til Det norske landkadettkorps. Ved kongelig resolusjon i 1815 ble det fastslått at ingen kunne utnevnes til offiser uten offiserseksamen fra Landkadettkorpset.

Skolen fikk en viktig rolle i nasjonsbyggingen etter løsrivelsen fra Danmark i 1814. Det gjaldt både utdanning av offiserer til det norske forsvaret, inklusive den tekniske fagkompetansen som ble utviklet, og som del av en nasjonal identitetsskaping. I andre halvdel av 1800-tallet ble undervisningen dreid fra allmenndannelse til en mer spesialisert militær retning. Fra 1858 ble rekrutteringen bredere. Fra å være dominert av barn av offiserer og sivile embedsmenn åpnet skolen for ungdom fra handel og håndverk; deretter også sjøfart og gårdsbruk. Fra 1880 ble Krigsskolen delt i to avdelinger. Den nederste besto av et ettårig kurs som utdannet reserveoffiserer, og forberede kadettene som ville ta øverste avdeling på to år.

Med hærordningen av 1887 ble nye, spesialiserte troppearter innført. Med større spesialisering ble nye faglinjer innført, og antall kadetter økt. Samtidig gjorde våpentekniske framskritt seg gjeldende, inklusive mitraljøse. Dette, så vel som erfaringer fra Boerkrigene, blant annet med nye våpen, ble tatt inn i undervisningen ved Krigsskolen.

Etter 1905

De nasjonale stemninger som rådde i 1814 ble ytterligere forsterket ved unionsoppløsningen i 1905. Så også ved Krigsskolen, som imidlertid ikke ble berørt av beredskapstiltakene. En historisk kuriositet, som ble politisk alvor i 1940, var at en av kadettene i 1905 var Vidkun Quisling (uteksaminert i 1908). Det skulle senere vise seg at en uvanlig stor del av denne generasjonen offiserer endte opp i Nasjonal Samling.

Utbruddet av første verdenskrig medførte at undervisningen ble avsluttet før tiden, fordi det var behov for befal til nøytralitetsvakt. Samtidig som undervisningstiden ble redusert, økte inntaket av kadetter.

Etter 1905 var skolen treårig, delt i to avdelinger. Den ettårige nederste avdeling utdannet vernepliktige offiserer for alle våpen i fem spesialiserte linjer. Den forberedte samtidig kadetter for øverste avdeling, som utdannet faste offiserer til Hæren i en felles linje. Ved hærordningen av 1927 ble krigsskolen toårig med én linje. Nederste avdeling ble nedlagt i 1932, og erstattet av nye befalsskoler. Med det var ikke Krigsskolen lenger den eneste vei til offisersstatus, og det ble skilt mellom krigsskoleutdannede og befalsskoleutdannede offiserer (K-offiserer og B-offiserer).

Skolen ble i 1927 underlagt Generalinspektøren for infanteriet, og ikke lenger under Kommanderende general.

Ved invasjonen av Norge 9. april 1940 ble Krigsskolens lokaler i Tollbugata 10 evakuert samme ettermiddag. Skolen åpnet ild med mitraljøser mot tyske fly, men uten virkning. Da det ble klart at det ikke ble ført kamp i Oslo, ble skolen i tråd med evakueringsplanene evakuert til Terningmoen ved Elverum. Derfra fikk skolen ordre om å forsterke stillingene ved Midtskogen. Under felttoget deltok Krigsskolen også på Espa. 13. april ble kadett-troppene oppløst, og de enkelte kadetter fordelt på forskjellige avdelinger. En av skolens menn, løytnant Sven Holmsen (1913–1940), falt i kamp ved Lundehøgda 21. april.

Under krigen ble Krigsskolen reetablert i London, men bare for ett skoleår (kull); 1942–1943. Hensikten var først og fremst å utdanne offiserer med tanke på behovet i et frigjort Norge. Kadetter fra skolen deltok i flere operasjoner på kontinentet. Etter frigjøringen gjenopptok Krigsskolen virksomheten i Norge fra høsten 1945. Behovet for befal, påskyndet av framveksten av Den kalde krigen, førte til større opptak og til dels forsert undervisning. Fra 1946 ble Krigsskolen direkte underlagt Sjefen for Hæren.

Fra 1963 ble skolen treårig med to studieplaner, én realfaglig og én språk- og samfunnsfaglig. En ny skoleplan ble iverksatt fra 1980, med blant annet større vekt på etisk bevissthet, med internasjonal lov og rett. En formell akademisering skjedde i 1974, da den treårige utdanningen ved Krigsskolen ble godkjent som et uspesifisert mellomfag ved universitet. De første kvinnelige kadettene ble tatt opp i 1979.

I årene 1984–1995 var utdanningen delt i to nivåer, begge toårige: 1. avdeling (KS 1, Gimlemoen, Kristiansand) og 2. avdeling (KS 2, Linderud, Oslo). I 1995 ble de slått sammen og lagt til Linderud.

Det har flere ganger vært foreslått å slå sammen de tre krigsskolene til én felles institusjon. Dette har ikke skjedd, men fra 2017 er de underlagt Forsvarets høgskole.

I årene 1921–1924 var kronprins Olav kadett ved Krigsskolen. Hans sønn, kronprins Harald, tok Krigsskolen i 1957 til 1959.

Lokalisering

Fra 1965 ble lokaler på Linderud i Oslo tatt i bruk som forlegning. Dette var ett av alternativene i lokaliseringsdebatten; andre var Bergen og Halden. I 1967 vedtok Stortinget at det skulle bygges et nytt skoleanlegg på Linderud, og dette sto ferdig i 1969.

Dermed flyttet skolen undervisningen fra sine gamle lokaler i Tollbugata 10 (også kjent som T10) i Oslo sentrum. Lokalene der ble gitt til Krigsskolen av Bernt Anker i 1802, i bygninger reist av Jens Bjelke rundt 1640. Skolen tok i bruk de nye lokalene fra 1803.

Ved invasjonen 9. april 1940 evakuerte Krigsskolen lokalene i Tollbugata, og disse ble i desember samme år overtatt av Hirden.

Tollbugata 10, med kontorer, møte-, representasjons- og selskapslokaler forble disponert av Krigsskolen etter at den flyttet til Linderud. I årene 1966–1976, og på ny i 1999–2000, ble lokalene restaurert, men har deretter igjen forfalt. Forsvarsdepartementet besluttet i 2018 at lokalene skal selges. I 2021 ble Tollbugata 10 solgt for en symbolsk sum til en stiftelse som skal istandsette og videreføre de historiske lokalene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Berg, John (2000). Krigsskolen i London 1942–43
  • Hosar, Hans P. (2000). Kunnskap, dannelse og krigens krav: Krigsskolen 1750–2000. Elanders Publishing

Kommentarer (2)

skrev Jens Petter Harbitz

I forbindelse med mitt 50-årsjubileum som uteksaminert fra Krigsskolen, fikk vi en orientering om en radikal endring av kravene for opptak som kadett. Krav til tidligere tjeneste eller befalsskole er nå fjernet.
Foreslår at Krigsskolen kontaktes for oppdatering.
PS. Det har i tillegg skjedd store endringer mht. underoffiserskarriere i Hæren.

svarte Stig Arild Pettersen

Hei, Jens Petter - og takk for din kommentar! Vi er oppmerksomme på at mye av vårt stoff om utdannelse i Forsvaret trenger en revisjon etter de siste rundene med reformer. Vi forsøker å få orden på dette så snart som mulig, og kommentarer som dine bidrar til at vi får mer fart på oss! Mvh, redaktør Stig Arild.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg