frontkjempere

NS-leder Vidkun Qusling får rapport fra norske frontkjempere hos en divisjon til Waffen SS. Polen 1942.

Artikkelstart

Frontkjempere var norske borgere som gikk i tysk krigstjeneste under andre verdenskrig. De fleste nordmennene tjenestegjorde i Waffen-SS, men et fåtall kom også i Wehrmachts tjeneste. Frontkjemperne deltok på tysk side i kampene på Østfronten. De fleste frontkjemperne hadde tilknytning til Nasjonal Samling.

Til sammen rundt 3600 nordmenn var frontkjempere. Mer enn 700 falt, og noen kom ikke til rette. Etter krigen fikk frontkjemperne straff som landssvikere.

Avdelingene

Den norske legion var blant avdelingene som vervet norske frontkjempere. Her ses avdelingens vervekontor på hjørnet av Karl Johans gate og Fredriks gate i Oslo.

Av /Norgeshistorie.
Lisens: CC BY NC ND 3.0

Edsavleggelse i Norges SS, 22. mai 1941. Foran står politiminister Jonas Lie. Norges SS var en av avdelingene frontkjemperne bidro innenfor. Norges SS gikk senere inn i Den norske legion og Germanske SS Norge.

Av /Riksarkivet.
Lisens: CC BY SA 4.0
En annen avdeling frontkjemperne bidro innen var Germanske SS Norge, som på bildet marsjerer på slottsplassen i Oslo, 3. juni 1944.
Av /Riksarkivet.
Lisens: CC BY SA 4.0

Norske frivillige bidro hovedsakelig innen spesielle avdelinger som Regiment Nordland (januar 1941), Norges SS (mai 1941), Germanske SS Norge (juli 1942), SS-skijegerkompani, senere -bataljon (august 1942) og fire politikompanier (1942–1945). Mot slutten av krigen (tidlig i 1943) ble 11. SS-Panzergrenadier-Division «Nordland» opprettet, der tre av de underlagte regimentene hadde navnene «Norge», «Danmark» og «Hermann von Salza». 11. SS-Panzergrenadier-Division «Nordland» var en av de siste tyske avdelingene som deltok i forsvaret av Berlin, der den ble tilintetgjort 1.–2. mai 1945.

Noen av avdelingene de norske frivillige kjempet i, som Regiment Nordland, var rent tyske. Andre, som Den norske legion og SS-skijegerkompani, hadde norsk befal og kommando og ble i propagandaen hevdet å ha blitt opprettet for å støtte Finlands kamp mot Sovjetunionen under vinterkrigen. Det overveiende flertallet av de frivillige hadde likevel tilknytning til Nasjonal Samling, og kjempet for Nazi-Tysklands sak. I likhet med tyske soldater i Wehrmacht og Waffen-SS, sverget også de norske frivillige ed til Adolf Hitler personlig. Samtlige enheter ble satt inn på Østfronten, der kampene var svært harde og der det fant sted en rekke krigsforbrytelser, også i de områdene der avdelinger med nordmenn deltok.

Avdelingene hadde til dels et innviklet innbyrdes forhold, blant annet fordi personell i stor utstrekning ble overført når en ny avdeling ble satt opp. For eksempel gikk Norges SS for en stor del inn i Den norske legion, og restene ble senere overtatt av Germanske SS Norge. Det ble også drevet hardhendt rekruttering, blant annet av personer fra Hirden, men selv om enkelte vervet seg under press, foregikk vervingen stort sett frivillig.

Omfang

Fra starten i januar 1941 meldte de første 200–300 frontkjemperne seg, men rekrutteringen skjøt først fart etter det tyske angrepet på Sovjetunionen i juni 1941. Mer enn 12 000 nordmenn meldte seg til tysk krigstjeneste, men mindre enn halvparten ble tatt ut for å tjenestegjøre ved fronten. Tidligere ble det anslått at noe over 5000 personer kom til aktiv fronttjeneste, men nyere beregninger har vist at tallet lå nærmere 3600 nordmenn. Mer enn 700 falt, og noen kom ikke til rette. Blant de som kom hjem, tok mange tjeneste i Statspolitiet. Enkelte hjemvendte frontkjempere var blitt svært brutalisert av fronttjenesten, og gjorde seg skyldige i vold, drap og tortur mot andre nordmenn under polititjenesten fram til freden. Noen overtok dessuten leiligheter og andre eiendeler som hadde tilhørt deporterte jøder.

Etter Frontkjemperkontorets statistikk var det i juni 1944 til sammen 1700 mann ved fronten, og omkring 300 bak fronten. Av disse rundt 2000 frontkjemperne hadde cirka 200 offisersutdannelse, og cirka 350 var sykesøstre, såkalte «frontsøstre». Frontkjemperne fikk straff som landssvikere etter krigen, og ble som regel straffet med fengsel og tap av borgerlige rettigheter. I særlig alvorlige tilfeller ble også tidligere frontkjempere idømt dødsstraff, men da utelukkende for forhold som hadde skjedd i Norge, og ikke under fronttjenesten.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Blindheim, Svein: Nordmenn under Hitlers fane : dei norske frontkjemparane, 1977, isbn 82-522-0362-0, Finn boken
  • Halle, Frode: Fra Finland til Kaukasus : nordmenn på Østfronten 1941–1945 : litt av deres historie fortalt av dem selv, 1972, isbn 82-09-00091-8, Finn boken
  • Sæther, Vegard: «En av oss». Norske frontkjempere i krig og fred, 2010
  • Sørlie, Sigurd: Solkors eller hakekors. Nordmenn i Waffen-SS 1941–1945, 2015
  • Ulateig, Egil: Veien mot undergangen : historien om de norske frontkjemperne, 2002, isbn 82-995299-2-1, Finn boken
  • Veum, Eirik og Brenden, Geir: De som falt : Nordmenn drept i tysk krigstjeneste, 2009
  • Veum, Eirik, i samarbeid med Brenden, Geir og Lindtvedt Dalen, Torgeir: Deres ære var troskap. Nordmenn drept i tysk krigstjeneste, 2017
  • Wegner, Bernd: The Waffen-SS: organization, ideology and function, 1990, isbn 0-631-14073-5, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg