frontkjempere

Nordmennene bidro hovedsakelig innen spesielle avdelinger som Regiment Nordland (januar 1941), Norges SS (mai 1941), Germanske SS Norge (juli 1942), SS-skijegerkompani, senere -bataljon (august 1942) og fire politikompanier (1942–1945).

Noen av avdelingene, som Regiment Nordland, var rent tyske. Andre, som Den norske legion og SS-skijegerkompani, hadde norsk befal og kommando og ble opprettet for å støtte finnenes kamp mot Sovjet.

Avdelingene hadde til dels et innviklet innbyrdes forhold, blant annet fordi personell i stor utstrekning ble overført når en ny avdeling ble satt opp. For eksempel gikk Norges SS for en stor del inn i Norske legion, og restene ble senere overtatt av Germanske SS Norge. Det ble også drevet hardhendt rekruttering, blant annet av personer fra Hirden.

Fra starten i januar 1941 meldte de første 200–300 frontkjemperne seg, men rekrutteringen skjøt først fart etter det tyske angrepet på Sovjetunionen i juni 1941. Noe over 5000 personer kom til aktiv fronttjeneste, mer enn 700 falt, og noen kom ikke til rette.

Etter Frontkjemperkontorets statistikk var det i juni 1944 1700 mann ved fronten, og omkring 300 bak fronten. Av disse rundt 2000 frontkjemperne hadde cirka 200 offisersutdannelse, og cirka 350 var sykesøstre, såkalte «frontsøstre». Frontkjemperne fikk straff som landssvikere etter krigen.

• Frontsøstre
• Norge under andre verdenskrig
• Samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten i Norge
• Landssvikoppgjøret

• «De norske frontkjemperne» – Norgeshistorie.no

• Blindheim, Svein: Nordmenn under Hitlers fane : dei norske frontkjemparane, 1977, isbn 82-522-0362-0, Finn boken
• Halle, F.: Fra Finland til Kaukasus : nordmenn på Østfronten 1941-1945 : litt av deres historie fortalt av dem selv, 1972, isbn 82-09-00091-8, Finn boken
• Ulateig, Egil: Veien mot undergangen : historien om de norske frontkjemperne, 2002, isbn 82-995299-2-1, Finn boken
• Wegner, Bernd: The Waffen-SS: organization, ideology and function, 1990, isbn 0-631-14073-5, Finn boken