Frontkjempere, vanlig betegnelse for norske borgere som gikk i tysk krigstjeneste under den annen verdenskrig, hovedsakelig innen spesielle avdelinger som Regiment Nordland (januar 1941), Norges SS (mai 1941), Germanske SS Norge (juli 1942), SS-skijegerkompani (senere -bataljon) (august 1942) og fire politikompanier (1942–45). Noen av avdelingene var rent tyske (f.eks. Regiment Nordland), noen hadde norsk befal og kommando og ble opprettet for å støtte finnenes kamp mot Sovjet (f.eks. Den norske legion, SS-skijegerkompani). Avdelingene hadde til dels et innviklet innbyrdes forhold, bl.a. fordi personell i stor utstrekning ble overført når en ny avdeling ble satt opp; f.eks. gikk Norges SS for en stor del inn i Norske legion, og restene ble senere overtatt av Germanske SS Norge. Det ble til dels drevet hardhendt rekruttering, bl.a. av hirdfolk.

Fra starten i januar 1941 meldte de første 200–300 seg, men rekrutteringen skjøt først fart etter det tyske angrepet på Sovjetunionen juni 1941. Noe over 5000 personer kom til aktiv fronttjeneste, mer enn 700 falt, og noen kom ikke til rette. Etter Frontkjemperkontorets statistikk var det juni 1944 1700 mann ved fronten, og ca. 300 bak fronten. Av disse ca. 2000 frontkjemperne hadde ca. 200 offisersutdannelse, ca. 350 var sykesøstre («frontsøstre»). Frontkjemperne fikk straff som landssvikere etter krigen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.