Nasjonal Samling

Nasjonal Samling ble ledet av Vidkun Quisling. Bildet fra Quislings ankomst fra Tyskland 18. februar 1942, etter statsbesøk i Berlin. Hirden ønsker velkommen.

Vidkun Quisling av /Riksarkivet. Falt i det fri (Public domain)
Ungdomsfylkingen marsjerer for Føreren foran hovedinngangen til Frognerparken. Anledning er Nasjonal Samlings 8. riksmøte i Oslo 26.-27.09.1942. Anslagsvis 10 000 deltagere fra hele landet samlet seg i hovedstaden til dette partimøtet. Programmet omfattet blant annet store parader der både arbeidstjeneste, kvinner, SS, NSUF, ung- og småhird defilerte, og i Frognerparken ble det holdt en stor minnemarkering for de falne. Avslutningsarrangementet fant sted på Bislett stadion
8. riksmøte av /Riksarkivet. Falt i det fri (Public domain)

Solkorset var symbolet til Nasjonal Samling.

Solkorset av . Falt i det fri (Public domain)

Nasjonal Samling, NS, var et norsk politisk parti, grunnlagt i 1933 og oppløst ved frigjøringen i 1945. Partiet ble ledet av Vidkun Quisling.

Faktaboks

Uttale
nasjonˈal samling
Også kjent som

NS

Nasjonal Samling var preget av fascistisk tenkning og la seg etter hvert nært opp mot nasjonalsosialismens ideologi. Partiet hyllet tanken om den overlegne «nordiske rase», og samlet opp en rekke av krisetidens misnøyereaksjoner mot parlamentarismen og mot demokratiet mer allment. Partiet var bygd opp på grunnlag av «førerprinsippet», med Quisling som fører for riksorganisasjonen.

Fra 1935, og i enda sterkere grad fra 1938, var partiet også gjennomsyret av antisemittisk tankegods. Innenfor partiet var det en kamporganisasjon, en kvinneorganisasjon og en ungdomsfylking. Etter tysk og italiensk mønster dannet NS også egne halvmilitære stormtropper, Hirden.

Oppslutning ved valg

Ved stortingsvalget i 1933 stilte NS flere lister, men oppnådde bare 27 850 stemmer. Ved stortingsvalget i 1936 og kommunevalget i 1937 gikk partiet ytterligere tilbake. Valgnederlaget førte til motsetninger innad i partiet, og mange meldte seg ut.

Okkupasjonstiden

Frem til utbruddet av andre verdenskrig førte NS en tilbaketrukket tilværelse, men da Quisling dannet sin «regjering» 9. april 1940 etter tyskernes angrep på Norge, trådte partiet åpent frem som en støtteorganisasjon for den tyske okkupasjonsmakten. Dette ble ytterligere understreket ved reichskommissar Terbovens forordning den 25. september 1940, som nedla forbud mot alle andre partiorganisasjoner.

På dette grunnlaget fikk Nasjonal Samling en viss tilslutning, blant annet fra kretser som regnet med tysk seier. I april 1940 hadde NS trolig bare noen hundre medlemmer; i desember var antallet steget til rundt 22 000, og medlemstallet kulminerte i november 1943 med 43 400 voksne medlemmer.

NS stilte et flertall av medlemmene i det såkalte kommissariske statsråd fra 25. september 1940, og ble i 1942 «det statsbærende parti» i Norge. Quisling hadde da fått tittelen «ministerpresident» og dannet en «nasjonal regjering» (Statsakten). Ved propaganda for den nasjonalsosialistiske ideologien, understøttet av sterkt press på forskjellige samfunnsgrupper og ved dannelsen av militære formasjoner til bruk mot sabotasjehandlinger eller til frontinnsats på tysk side, bidrog NS til å støtte okkupasjonsmakten.

Ved provisorisk anordning av den norske regjering i London 22. januar 1942 ble medlemskap i partiet erklært straffbart, og NS-medlemmer ble under rettsoppgjøret etter krigen kollektivt tiltalt for landssvik.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Brevig, Hans Olaf og Ivo de Figueiredo: Den norske fascismen. Nasjonal samling 1933–1940, 2002.
  • Dahl, Hans Fredrik: En fører blir til, 1991.
  • Dahl, Hans Fredrik: En fører for fall, 1992.
  • Loock, Hans-Dietrich: Quisling, Rosenberg og Terboven : Den nasjonalsosialistiske revolusjon i Norge, dens forhistorie og forløp, 1972.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg