Dualisme er ideen om at det innenfor et område finnes to grunnleggende og forskjellige typer ting, i kontrast til monisme, som hevder at det innenfor et område bare finnes én type ting.

Faktaboks

Uttale
dualˈisme
Etymologi
av latin ‘to’

Legeme og sinn

Skillet har en avgjørende plass i diskusjoner innen flere filosofiske disipliner, spesielt innen sinnsfilosofi, og det som gjelder forholdet mellom legeme og sinn. Her vil monistiske teorier hevde at det mentale, sinnet, er av samme type som det fysiske, legemlige, mens dualistiske teorier hevder at det mentale og det fysiske består av ulike typer ting.

Et slikt skille formuleres først hos René Descartes (1596–1650), som argumenterer for at han kan tvile på eksistensen av alt rundt seg, inkludert sin egen kropp. Det eneste han derimot ikke kan betvile er at han tviler, og dermed må det, ifølge Descartes, finnes noe eget og forskjellig fra det fysiske som er opphav til denne tvilen. Slik argumenterer han for det som går under betegnelsen substansdualisme, det vil at det mentale og det fysiske må være to grunnleggende ulike substanser. Det fysiske har utstrekning i rommet, mens det mentale karakteriseres ved at det tenker.

Samhandling mellom det mentale og fysiske

Descartes' syn får imidlertid problemer med å gjøre rede for hvordan det mentale og det fysiske kan samhandle, noe som ble påpekt overfor Descartes allerede i hans egen tid i en brevveksling mellom ham og prinsesse Elisabeth av Böhmen. Hvis ikke-fysiske tanker skal kunne påvirke fysiske handlinger, krever dette at det finnes en mulighet for sammenkobling mellom dem, men dette virker umulig for substansdualismen å gjøre rede for.

Som svar på dette kan en dualist enten hevde at det mentale ikke har noen kausal påvirkningskraft, noe som kalles epifenomenalisme. Alternativt kan man påstå at det finnes to parallelle sett av prosesser – de mentale og de fysiske. Begge disse svarene er imidlertid utilfredsstillende ettersom de sår tvil om hvilken rolle det mentale egentlig spiller som årsak til fysiske hendelser samt reiser spørsmål om hvorfor vi i det hele tatt har et indre mentalt liv. I tillegg vil en substansdualist møte en grunnleggende innvendig om vitenskapeligheten i et slikt syn, siden det rådende vitenskapssynet i dag er at virkeligheten kun består av fysiske partikler som atomer og molekyler.

Egenskapsdualisme

I moderne sinnsfilosofi er substansdualisme derfor normalt sett på som en uholdbar posisjon. Det finnes imidlertid en svakere form for dualisme, egenskapsdualisme, som hevder at mennesker og andre høyerestående dyr har spesielle mentale egenskaper i tillegg til sine fysiske egenskaper.

Ideen om at en ting kan ha radikalt ulike egenskaper kan illustreres ved at en bok kan både ha form og farge. Disse to egenskapene er helt ulike hverandre og den ene kan ikke reduseres til den andre. Slik kan også forholdet mellom våre mentale og fysiske egenskaper konseptualiseres. Egenskapsdualisme er i dag i stor grad forbundet med filosofen David Chalmers (født 1966), som gjennom ulike argumenter, og særlig det såkalte zombie-argumentet, hevder at fenomenale egenskaper (hva det innebærer for den enkelte å ha opplevelser) aldri kan reduseres til fysiske egenskaper.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Chalmers, David (1996), The Conscious Mind, Oxford: Oxford University Press. Se spesielt kapittel 4.
  • Descartes, René (1641), Meditasjoner over filosofiens grunnlag, Oslo: Aschehoug, Torleif Dahls kulturbibliotek.
  • Williams, Bernard (1978), Descartes: The Project of Pure Enquiry, Penguin Books.

Kommentarer (4)

skrev Paul G.H. Løvland

Jeg takker for denne mulighet til å kommentere deres utmerkete oversikt av sinnsfilosofien og dualismen.

Innen sinnsfilosofien sliter man for å forklare sammenhengen mellom psyke og hjerne (mind and brain), spesielt bevissthet og hjerne. Filosofer lener seg i dag helst til vitenskapen, særlig fysikken for å finne en forklaring, kjemien synes marginalisert liksom Sigmund Freuds metapsykologi, der han har vist veien til både intensjonale og kausale handlinger i begynnelsen av 1900-tallet. Dette er brilliant tolket av P. Riqoeur i hans bok "1970, New Haven and London: Yale University Press". Blant annet ved Freuds kontakt med en av tidens store vitenskapsmenn, von Helmholtz, fikk han støtte til å sette intensjonale handlinger i samband med fysiske energiforhold i følge kjemisk termodynamikk: Høy intensitet og psykisk energi, f.eks. libido og annen motivasjon, førte handligen fremover samtidig som denne energien også kunne bli omvandlet til affekter.

På senere tid har nevrovitere funnet at Freuds teorier har nevrobiologiske substrat som viser seg som minimering av (fri) energi (Carhart-Harris, R.L., Friston, K.J. (2010). Brain, 133/4: 1265-1283).

Selv har jeg i noen tiår finstudert kjemisk termodynamikk og statistisk mekanikk og funnet interessante analogier med psykiske prosesser. F.eks. en mulig forklaring til at intensjon, motivasjon og konsentrasjon kausalt kan føre til at subjektet utfører fysiske handlinger uten at noen form av energi overføres fra psyken til hjernen. Termodynamikken viser at den fysiske energien til handlingen kommer fra subjektets egen kropp (1).

En annen analogi er at det er mulig matematisk å forklare at "mental entropi" i form av negativ informasjon kvantitativt kan sammenlignes med statistisk fysisk entropi. Ved hjelp av en grunnleggende formel i termodynamikken kan dette kvantitative forhold overføres til energimengder slik at fysisk energi i kalorier er kvantitativt korrelert med mental energi i bits. (2)

Jeg skulle gjerne vite om denne "ny-gamle" trend bør kunne kvalifisere til en artikkel i SNL.

(1) Løvland, P. (2009). In A. Batthyany, and A. Elitzur (Eds.),
Irreducibly Conscious (163-178). Heidelberg: Universitätsverlag WINTER

(2) Løvland, P. (2017). Dualism Review, Vol.2, 11-21

skrev Ola Nordal

Hei Paul, og beklager litt sent svar. Det er godt mulig vi kommer til å ta inn en artikkel om mental entropi på sikt i leksikonet, men slik jeg har forstått det er dette fortsatt et ullent og dårlig definert begrep. Jeg vil tro at det i første omgang er større behov for en gjennomgang av dette begrepet i mer fagspesifikke kanaler enn i et allmennleksikon som SNL. Med vennlig hilsen Ola Nordal i SNL-redaksjonen

skrev Paul G.H. Løvland

Mange takk for ditt svar på mine kommentarer! Jeg er enig i at "mental entropi" er et ullent begrep ikke bare for " folk flest", men også for mange forskere. Entropi er imidlertid godt kjent i informasjonsteorien (Shannon) og da som negativ informasjon eller usikkerhet.
Men det primære i mine arbeider er energi, eller kraft, som opprinnelig beskrevet i Freuds økonomiske modell (to irrelevante treff i SNL), et av fundamentene i psykoanalysen. Etter lenge å ha vært marginalisert er igjen dette begrepet blitt aktuelt i sinnsfilosofien, se W.D. Hart "The engines of the soul" (1988) og et arkiv for online artikler der "Mind and energy" har fått en egen kategori (http://www.newdualism.org/online-articles). Her hjemme har "causes as powers" (Anita Leirfall) og "Phenomenal Powers View" (Hedda Hassel Mørch) dukket opp også i monismen.
Jeg tror at mange filosofi-interesserte ønsker å få informasjon om denne "ny-gamle" trend, men da under et mer egnet søkeord enn Dualisme, f.eks. Psykisk energi, Freuds økonomiske modell eller rett og slett Psykoenergetikk. Er saken moden for dette i SNL?

Vennlig hilsen, Paul

svarte Ola Nordal

Hvis vi skal ta opp slike begreper bør vi nok sette det i en kontekst av at dette er alternative teorier som etter det jeg kan se har lite støtte i konvensjonell forsking. Det kan være at vi tar opp begrep som dette på sikt, men det står ganske langt ned på den redaksjonelle prioriteringslisten. Takk for innspillet. Mvh Ola i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg