I Ragnarok skal Fenrisulven komme løs og sluke Odin i slaget.

Fenrisulven er et skremmende uhyre i ulveskikkelse i den norrøne mytologien. Han er sønn av jotnen Loke og jotunkvinnen Angerboda, bror til Midgardsormen og Hel og halvbror til Sleipner. Fenrisulven er en trussel mot æsene, og derfor ønsker de å lenke ham fast, men de må bruke list, svik og magi for å fange ham. Når ragnarok kommer, bryter Fenrisulven løs fra lenkene sine og dreper Odin, før han selv blir drept av Odins sønn Vidar.

Faktaboks

uttale:
fˈenrisulven
etymologi:
norrønt Fenrisulfr, Fenrir, Fenre

Fenrisulven er en trussel mot æsene

I Gylvaginning skriver Snorre at Fenrisulven er av jotneslekt og blir født i Jotunheimen i likhet med sine skrekkelige søsken. Æsene vet om gamle spådommer som går ut på at de tre uhyrene vil føre til Odins død og ulykke for æsene, derfor kaller Odin de tre til seg. Han kan ikke drepe dem, for selv ikke æsene kan hindre skjebnen, dessuten har æsene så stor respekt for sine helligdommer og fristeder at drap ikke må skje der. Det eneste Odin kan gjøre, er å utsette det uunngåelige. Dermed kaster han Midgardsormen ut i havet hvor ormen blir liggende rundt havets ytterkant, Hel setter han til å vokte dødsriket, og Fenrisulven blir ført opp til Åsgard av æsene. Der vokser Fenrisulven seg etter hvert så stor og skremmende at det bare er den modigste av æsene, Ty, som tør å mate ham. Derfor mener æsene det er nødvendig å lenke Fenrisulven fast.

Æsene binder Fenrisulven. Illustrasjon av Mabel Dorothy Hardy i Myths of the Norsemen av Guerber, utgitt i 1909
Av .

Fenrisulven fanges

I Gylvaginning beskriver Snorre detaljert hvordan Æsene fanger Fenrisulven: De utfordrer Fenrisulven til å vise hvor sterk han er. Først prøver de å binde han med en solid lenke med navnet Løding, som Fenrisulven bryter uten problemer. Så prøver de med lenken Dróme, men Fenrisulven bryter den like lett. Da sender æsene Frøys tjener Skirne til dvergene for å be om hjelp. Dvergene smir en magisk lenke av fjellets røtter, kvinneskjegg, bjørnens sener, fiskens pust, fuglenes spytt og lyden av kattepoter. Denne lenken av umulige ting kalles Gleipne. Den er sterkere enn noen annen lenke, men tynn og lett som et silkebånd.

Æsenes svik

Ty legger hånden sin i Fenrisulvens munn som pant på at æsene ikke farer med løgn og svik.
Av .

Æsene lokker Fenrisulven med ut på holmen Lyngve i sjøen Åmsvarte. Der forsøker de å narre Fenrisulven til å la seg binde med det tynne båndet. Fenrisulven aner at det ligger løgn og svik bak, men vil ikke ha rykte på seg for å være feig, noe som ville skade hans ære og omdømme. Som sikkerhet forlanger han imidlertid at en av æsene skal legge hånden sin i ulvekjeften. Æsen Ty er den modigste av dem og legger hånden sin i ulvegapet. Siden dvergene har laget lenken Gleipne på magisk vis, klarer ikke Fenrisulven å bryte den. Dermed er ulven er bundet, og Ty mister sin høyre hånd. Æsenes svik blir enda større ved at Ty har matet Fenrisulven siden han kom til Åsgård, og er den som står ulven nærmest.

Fenrisulven bindes

Æsene fester lenken gjennom en stor flat stein som heter Gjaldt, og presset den dypt ned i jorden. De sikrer den med en annen stein med navnet Tvite som de presser enda lenger ned. Deretter setter de et sverd på høykant, med hjaltet ned og spissen opp i Fenrisulvens gap. Siklet fra ulvekjeften renner i strømmer og danner elva Vån. Slik står Fenrisulven til ragnarok kommer.

Fenrisulven i ragnarok

Vidar setter foten i gapet til Fenrisulven. Denne scenen hentet fra den norrøne mytologien er avbildet på Gosforth-korset som ble reist i Cumbria i England på 900-tallet.
Av .

Snorre skriver i Gylvaginning om hva som skjer med Fenrisulven når Ragnarok kommer. Da skjelver jorden slik at lenkene som holder Fenrisulven, brister og ulven kommer fri. Fenrisulven styrter med den enorme kjeften åpen frem mot sletten Vigrid, hvor det store slaget står. Ut av øyne og nesebor spruter han ild. Den nederste kjeven berører jorden, og den øverste himmelen. I den store kampen sluker Fenrisulven Odin.

Vidar dreper Fenrisulven

Fenrisulven av Arne Vinje Gunnerud, antagelig fra 1977 eller 1978
/BONO.
Lisens: Vernet verk

Odins sønn Vidar hevner sin far. Det gjør han i følge Vavtrudnesmål og Gylvaginning ved å sette foten sin i ulvens underkjeve og bryte opp ulvekjeften så Fenrisulven dør. Vidars fot er beskyttet av en spesielt tykk sko som er laget av de små lærstykkene som folk skjærer av ved tå og hæl når de lager sko. Denne myten var godt kjent blant nordboerne og er en av scenene avbildet på Gosforthkorset i Cumbria i England, hvor det fantes en stor norrøn befolkning i vikingtiden. En litt annen versjon finnes i diktet Voluspå. Også her hevner Vidar sin far ved å drepe Fenrisulven, men han gjør det ved å støte sverdet sitt i hjertet på ulven. Vidar, faderhevneren, er en av æsene som overlever ragnarok.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Anders Andrén, Kristina Jennbert & Catharina Raudvere (red.): Old Norse religion in long-term perspectives: origins, changes and interactions, Lund 2006.
  • Holtsmark, Anne: Norrøn mytologi: tro og myter i vikingtiden, 1970.
  • Lind Idar, Norrøn mytologi fra A til Å.Oslo 2007. ISBN97-82.521-6564-7
  • Munch P.A. Norrøne gude- og heltesagn 1840- revidert utgave ved Haavardsholm, Jørgen 1996. ISBN: 8200226735
  • Snorri, Sturluson, Gylfaginning. Den gamle nordiske gudelære (Første del av Snorres Edda) oversatt av Finnur Jónsson 1902.
  • Snorri Sturluson.Oldnordiske Gudesange. Den ældre Edda, Vølvens Spådom. Oversatt av H. G. Møller 1870
  • Steinsland, Gro: Norrøn religion: Myter, riter, samfunn, 2005.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg