Leonardo da Vinci

Han var født i småbyen Vinci nær Firenze og var sønn av en florentinsk notar og en bondejente. Allerede som barn viste han ualminnelige evner. Da familien dro til Firenze rundt 1466, satte faren ham i lære hos maleren og billedhuggeren Andrea del Verrocchio. Fra Leonardos læreår blir det fortalt om flere arbeider, blant annet et Medusa-hode, men de er alle forsvunnet.

Leonardos tegninger er en viktig nøkkel til hans kunst. Den største samlingen av dem er i Windsor Castle i Storbritannia. De gir innblikk i komposisjonen i flere av hans tapte verker og viser samtidig hans forståelse av og innlevelse i naturen og dens krefter. Leonardo nærte en dyp følelse for det menneskelige legemets skjønnhet, men hans yndlingstype står med sin myke ynde like fjernt fra antikkens skjønnhetsideal som fra Michelangelos dynamiske menneskeskildring.

Kunsten var for Leonardo også et psykologisk og vitenskapelig forskningsområde. Han interesserte seg særlig for sjelstilstandenes innflytelse på ansiktets utseende. Her spenner han svært vidt, fra den skjønne, nesten litt søtlige yngling- og kvinnetypen med det berømte «leonardske» smilet, til oldingtyper og kraftige, karikaturmessige studier. Det dramatiske livet som mange av disse studiene viser, finner vi også i hans store bilder med en overlegen komposisjon og nesten vitenskapelig oppbygning.

I portrettet nådde han en psykologisk innlevelse og hevet det ut av den sosiale og individuelle rammen og opp til et allmennmenneskelig plan. Særlig ved hjelp av hendene evnet han å gi et rikere og nyansert uttrykk. Han dyrket clair-obscuren finere enn sine forgjengere, men særlig gjennom sin bløte lysføring (sfumato) skulle han få betydning for ettertiden. Like viktig var hans bruk av luftperspektiv. Leonardo tilla fargen mindre betydning enn formen; hans koloritt var fremfor alt samstemt, ofte med kjølige blåtoner, men som helhet var den mild.

Hans Trattato della pittura viser ham som kunstteoretiker, men også en mengde andre vitenskapsgrener opptok ham: anatomi, fysiologi, fysikk, mekanikk, astronomi, geologi og filosofi. Hans manuskripter var lenge utydede; de er skrevet i speilskrift fordi Leonardo var venstrehendt. Blant de tingene han har vært inne på, er flymaskinen, fallskjermen, bakladningsgeværet, stridsvognen og blodomløpet. Så sent som i 1967 ble et manuskript av Leonardo gjenoppdaget i universitetsbiblioteket i Madrid med tallrike prøver på hans vitenskapelige og teknologiske eksperimentvilje. Blant annet fremlegger han her tegninger til avanserte kulelager og til maskiner for utstansing av metallplater av stor tynnhetsgrad.

Som ingeniør skal Leonardo ha vært fremragende, likeledes som musiker og dikter. Alt i alt var Leonardo et av få mennesker som kan betegnes som et universalgeni – han realiserte renessansens ideal uomo universale. Leonardos skrifter er utgitt av blant andre Jean Paul Richter (London 1883, revidert i 1970). Hans Quaderni d'anatomia er utgitt av Ove Conrad Langaard Vangensten, Adolf Fonahn og Halfdan Hopstock (6 bind, oversatt til engelsk og tysk, 1911–1916).

Verker kjent gjennom forarbeider, kopier eller gjennom samtidige kilder.

• renessansen
• maleri
• kunsthistorie

• Bambach, Carmen C., red.: Leonardo da Vinci, master draftsman, 2003, isbn 0-300-09878-2
• Brown, David Alan: Leonardo da Vinci : origins of a genius, 1998, isbn 0-300-07246-5
• Clark, Kenneth: Leonardo da Vinci, 1988, isbn 0-670-80910-1
• Clark, Kenneth: The drawings of Leonardo da Vinci in the collection of Her Majesty the Queen at Windsor Castle, 2nd ed., 1968, 3 b., isbn 0714818100
• Marani, Pietro C.: Leonardo da Vinci : the complete paintings, 2003, isbn 0-8109-9159-4
• Wasserman, Jack: Leonardo, 1992, isbn 0-500-08053-4
• White, Michael: Leonardo : historien om Leonardo da Vinci, den første vitenskapsmann, 2001, isbn 82-517-8463-8