Leonardo da Vinci. Selvportrett fra 1514.

av Leonardo da Vinci. Falt i det fri (Public domain)

Leonardo da Vinci. Det restaurerte freskomaleriet Nattverden, i klosteret Santa Maria delle Grazie, Milano, malt 1495–97, ødelagt under den annen verdenskrig.

av Leonardo da Vinci. Falt i det fri (Public domain)

Leonardo da Vinci. Kjempearmbrøst til utskyting av tunge prosjektiler.

av Leonardo da Vinci. Falt i det fri (Public domain)

Maleriet Madonna i grotten, 1482–83, 180 x 122 cm. Musée du Louvre, Paris. – Bilde, se også Mona Lisa.

av SCODE. Falt i det fri (Public domain)

En av Leonardos anatomiske studier, 1509-10. Royal Library, Windsor

. fri

Leonardo da Vinci, italiensk maler, billedhugger, ingeniør og vitenskapsmann, en av den europeiske kulturs største begavelser med renessansemenneskets mangesidighet og eksperimenterende interesse.

Han var født i småbyen Vinci nær Firenze og var sønn av en florentinsk notar og en bondejente. Alt som barn viste han ualminnelige evner, og da familien drog til Firenze ca. 1466, satte faren ham i lære hos maleren og billedhuggeren Andrea del Verrocchio. Fra Leonardos læreår blir det fortalt om flere arbeider, blant annet et Medusa-hode, men de er alle forsvunnet. Fra 1472 er Leonardo registrert som selvstendig maler. I 10 år virket han i Firenze, men bare få verker fra denne tiden er kjent. Et bebudelsesbilde i Uffizi, Firenze, blir ansett som hans, likeså Madonna Benois (1478–80), St. Petersburg; han har kanskje også malt en Maria-figur. I den ufullførte Hieronymus med løven (1481–82, Vatikanmuseet, Roma) hadde han allerede lagt ungrenessansens naturalisme bak seg. Fra denne tiden tilskrives også Damen med røyskatten ham, egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Men sikkert fra denne tiden er De hellige tre kongers tilbedelse (bestilt 1481, nå i Uffizi). Dette er en av tidens fornemste komposisjoner der hele Leonardos interesse for perspektiv og figurgruppering kom fullverdig til syne.

I 1482 eller 1483 drog Leonardo til Milano, der han trådte i tjeneste hos Ludovico Sforza. Her utførte han Madonna i grotten (ca. 1482–83, Louvre), hvor gruppens harmoniske forhold til fantasilandskapet er skoledannende. Videre skapte han modellen til Francesco Sforzas rytterstatue (ødelagt 1499) og det berømte Nattverden (1495–97), i refektoriet i klosteret Santa Maria delle Grazie, malt med oljetempera på tørr puss og derfor sterkt ramponert; restaurert etter den annen verdenskrig. Men det var egentlig som festningskonstruktør og arkitekt han var tilkalt.

I 1499 forlot Leonardo Milano etter franskmennenes overfall, var 1501–06 igjen i Firenze, men en del av året 1502 i Romagna som festningsingeniør for Cesare Borgia. Fra den annen florentiner-tid kjenner vi Anna selv tredje (Louvre) og kartongen til den (Burlington House, London), en gjennomarbeidet og dybdeskapende triangelkomposisjon. Hovedverket fra denne tiden er imidlertid Mona Lisa (ca. 1503, Louvre, ikke fullført). Bildet fremstiller florentinerinnen Lisa Gherardini, gift med kjøpmannen Francesco del Giocondo, hvorav navnet Gioconda. I konkurranse med Michelangelo utførte han også kartongen til Anghiarislaget for rådssalen i Palazzo Vecchio i Firenze. Kartongen er forsvunnet, men kjent som Kampen om fanen gjennom en tegning av Rubens, stukket av Gérard Edelinck. 1506–13 var Leonardo mest i Milano, og fra denne tiden stammer Jomfru Maria med Jesusbarnet og Johannes døperen (Louvre). 1514–15 var han imidlertid i Roma. I 1516 trådte han i tjeneste hos Frans 1 og tilbrakte som hans hoffmaler sine siste år på slottet Cloux ved Amboise.

Leonardos tegninger er en viktig nøkkel til hans kunst. Den største samling av dem er i Windsor. De gir innblikk i komposisjonen i flere av hans tapte verker, og viser samtidig hans forståelse av og innlevelse i naturen og dens krefter. Leonardo nærte en dyp følelse for det menneskelige legemes skjønnhet. Men hans yndlingstype står med sin myke ynde like fjernt fra antikkens skjønnhetsideal som fra Michelangelos dynamiske menneskeskildring.

Kunsten var for Leonardo også et psykologisk og vitenskapelig forskningsområde. Han interesserte seg meget for sjelstilstandenes innflytelse på ansiktets utseende. Her spenner han overordentlig vidt, fra den skjønne, nesten litt søtlige yngling- og kvinnetype med det berømte «leonardske» smil, til oldingtyper og kraftige, karikaturmessige studier. Det dramatiske liv som mange av disse studiene viser, finner vi også i hans store bilder, med hans overlegne komposisjon og nesten vitenskapelige oppbygning. I portrettet nådde han en psykologisk innlevelse og hevet det ut av den sosiale og individuelle ramme og opp til et allmennmenneskelig plan. Særlig ved hjelp av hendene formådde han å gi et rikere og nyansert uttrykk. Han dyrket clair-obscuren finere enn sine forgjengere, men særlig gjennom sin bløte lysføring (sfumato) skulle han få betydning for ettertiden. Ikke mindre rolle spiller hans bruk av luftperspektiv. Leonardo tilla fargen mindre betydning enn formen; hans koloritt var fremfor alt samstemt, ofte med kjølige blåtoner, men som helhet mild.

Hans Trattato della pittura viser ham som kunstteoretiker, men også en mengde andre vitenskapsgrener opptok ham: anatomi, fysiologi, fysikk, mekanikk, astronomi, geologi og filosofi. Hans manuskripter var lenge utydet. De er skrevet i speilskrift fordi Leonardo var venstrehendt. Blant de ting han har vært inne på, er flymaskinen, fallskjermen, bakladningsgeværet, stridsvognen og blodomløpet. Så sent som i 1967 ble et manuskript av Leonardo gjenoppdaget i universitetsbiblioteket i Madrid, med tallrike prøver på hans vitenskapelige og teknologiske eksperimentvilje. Blant annet fremlegger han her tegninger til avanserte kulelager og til maskiner for utstansing av metallplater av stor tynnhetsgrad. Som ingeniør skal Leonardo ha vært fremragende, likeledes som musiker og dikter. Alt i alt var Leonardo et av de få mennesker som kan betegnes som universalgeni; han realiserte renessansens ideal uomo universale. Leonardos skrifter er utgitt av bl.a. J. P. Richter (London 1883, rev. 1970). Hans Quaderni d'anatomia er utgitt av O. C. L. Vangensten, A. Fonahn og H. Hopstock (6 bd., med overs. til eng. og ty., 1911–16).

Marias bebudelse ca. 1473 Uffiziene, Firenze
Portrett av Ginevra de Benci ca. 1476 National Gallery, Washington
Madonna med nelliken 1470-årene Alte Pinakothek, Munchen
Madonna Benois 1478–80 Eremitasjen, St. Petersburg
Madonna Litta ca. 1480 Eremitasjen, St. Petersburg
De hellige tre kongers tilbedelse 1481 Uffiziene, Firenze
Madonna i grotten ca. 1482–83 Louvre, Paris
Madonna i grotten ca. 1506–08 National Gallery, London
Hieronymus med løven 1481–82 Vatikanmuseet, Roma
En musiker ca. 1485 Ambrosiana, Milano
Damen med røyskatten 1490–91 Czartoryski-galleriet, Kraków
Nattverden 1495–97 S. Maria delle Grazie, Milano
Mona Lisa (La Gioconda) ca. 1503 Louvre, Paris
Anna selv tredje 1515 Louvre, Paris
Johannes døperen ca. 1515 Louvre, Paris

Verker kjent gjennom forarbeider, kopier eller gjennom samtidige kilder

Ryttermonumentet over Francesco Sforza 1483–93 Ødelagt 1499
Anghiarislaget 1503–06 Palazzo Vecchio, Firenze. Ødelagt, veggen overmalt 1565
Leda med svanen ca. 1506–07 Slottet i Fontainebleau. Forsvunnet på 1700-tallet
    • Bambach, Carmen C., red.: Leonardo da Vinci, master draftsman, 2003, isbn 0-300-09878-2
    • Brown, David Alan: Leonardo da Vinci : origins of a genius, 1998, isbn 0-300-07246-5
    • Clark, Kenneth: Leonardo da Vinci, 1988, isbn 0-670-80910-1
    • Clark, Kenneth: The drawings of Leonardo da Vinci in the collection of Her Majesty the Queen at Windsor Castle, 2nd ed., 1968, 3 b., isbn 0714818100
    • Marani, Pietro C.: Leonardo da Vinci : the complete paintings, 2003, isbn 0-8109-9159-4
    • Wasserman, Jack: Leonardo, 1992, isbn 0-500-08053-4
    • White, Michael: Leonardo : historien om Leonardo da Vinci, den første vitenskapsmann, 2001, isbn 82-517-8463-8

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

13. mai 2014 skrev Rino Flemming Landsjø

Kommentar til Bildet, Nattverden, av Leonardo da vinci.

Enten så hadde ikke da vinci god nok Bibelkunnskap eller så har bildet fått feil tittel.
Hvordan det, jo fordi på maleriet ser vi 13 personer, men i følge Bibelen ble nattverden innstifftet etter at Judas hadde forlatt stedet og dermed var det kun 12 til stede.
Mulig det er påskehøytiden som er motivet, fordi på det tidspunktet de feiret påsken var det 13 til stede, Judas hadde ennå ikke forlatt stedet.
Sitat fra Bibelen, Johannes 13:30 "Etter at han(Judas) hadde fått stykket, gikk han derfor straks ut. Og det var natt.
31 Da han så var gått ut, sa Jesus:.....
Og det var etter denne hendelsen at Nattverden ble til.

13. mai 2014 svarte Sverre Olav Lundal

Biletet har vel gjerne fått ein uheldig tittel på norsk. På italiensk heiter det L'Ultima Cena (siste kveldsmat), på engelsk The Last Supper. Målarstykket skildrar reaksjonen mellom dei tolv læresveinane då Jesus fortel at ein av dei kjem til å svika han.

13. mai 2014 skrev Rino Flemming Landsjø

Aha, det kan jo forklare en del, men vil det si at det er en forskjell på "siste kveldsmat" og "Herrens aftensmåltid?"
På engelsk finner vi uttrykkene "Last supper" og "The Lord's Supper."

13. mai 2014 svarte Rino Flemming Landsjø

Trekker tilbake det siste spørsmålet og sier mange takk for opplysningen du ga. Og en unnskyldning til Leonardo.:-)
Takk.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.