Leonardo da Vinci

Faktaboks

Leonardo da Vinci

Leonardo di ser Piero da Vinci

uttale:
leonˈardo da v'intʃi
født:
15. april 1452, Vinci, nær Firenze (i dag i Italia)
død:
2. mai 1519, Amboise, Frankrike

Leonardo da Vinci. Selvportrett fra 1514.

.

Mona Lisa (La Gioconda), Leonardo da Vincis kanskje mest kjente maleri. Musée de Louvre, Paris.

Av .

Maleriet Madonna i grotten fra 1482–1483, 180 x 122 cm. Musée du Louvre, Paris. – Bilde, se også Mona Lisa.

Høyrenessanse i Italia. Leda fra 1501 av Leonardo da Vinci.

Leda
Av .

En av Leonardos anatomiske studier fra 1509–1510. Royal Library, Windsor Castle.

.
Lisens: fri

Leonardo da Vinci var en italiensk maler, billedhugger, ingeniør og vitenskapsmann. Han var en av den europeiske kulturs største begavelser med renessansemenneskets mangesidighet og eksperimenterende interesse.

Han var født i småbyen Vinci nær Firenze og var sønn av en florentinsk notar og en bondejente. Allerede som barn viste han ualminnelige evner. Da familien dro til Firenze rundt 1466, satte faren ham i lære hos maleren og billedhuggeren Andrea del Verrocchio. Fra Leonardos læreår blir det fortalt om flere arbeider, blant annet et Medusa-hode, men de er alle forsvunnet.

Fra 1472 er Leonardo registrert som selvstendig maler. I 10 år virket han i Firenze, men bare få verker fra denne tiden er kjent. Et bebudelsesbilde i Uffizi i Firenze blir ansett som hans, likeså Madonna Benois fra 1478–1480 (Eremitasjen, St. Petersburg). Han har kanskje også malt en Maria-figur. I den ufullførte Hieronymus med løven fra 1481–1482 (Vatikanmuseet, Roma) hadde han allerede lagt ungrenessansens naturalisme bak seg. Fra denne tiden tilskrives også Damen med røyskatten ham, egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Sikkert fra denne tiden er De hellige tre kongers tilbedelse, bestilt i 1481, nå i Uffizi. Dette er en av tidens fornemste komposisjoner, der hele Leonardos interesse for perspektiv og figurgruppering kom fullverdig til syne.

I 1482 eller 1483 dro Leonardo til Milano, der han trådte i tjeneste hos Ludovico Sforza. Her malte han Madonna i grotten rundt 1482–1483 (Louvre, Paris), hvor gruppens harmoniske forhold til fantasilandskapet er skoledannende. Videre skapte han modellen til Francesco Sforzas rytterstatue, som ble ødelagt i 1499, og det berømte Nattverden fra 1495–1497 i spisesalen i klosteret Santa Maria delle Grazie. Nattverden er malt med oljetempera på tørr puss og er derfor sterkt ramponert; det ble restaurert etter andre verdenskrig. Det var derimot egentlig som festningskonstruktør og arkitekt han var tilkalt.

Leonardo forlot Milano i 1499 etter franskmennenes overfall. Han var igjen i Firenze fra 1501 til 1506, men en del av året 1502 var han i Romagna som festningsingeniør for Cesare Borgia. Fra den andre florentinertiden kjenner vi Anna selv tredje (Louvre, Paris) og kartongen til den (Burlington House, London), en gjennomarbeidet og dybdeskapende triangelkomposisjon. Hovedverket fra denne tiden er imidlertid Mona Lisa fra omkring 1503 (Louvre, Paris), som aldri ble fullført. Bildet fremstiller florentinerinnen Lisa Gherardini, gift med kjøpmannen Francesco del Giocondo, derav navnet Gioconda.

I konkurranse med Michelangelo utførte han også kartongen til Anghiarislaget for rådssalen i Palazzo Vecchio i Firenze. Kartongen er forsvunnet, men kjent som Kampen om fanen gjennom en tegning av Peter Paul Rubens, kobberstukket av Gérard Edelinck. I 1506–1513 var Leonardo mest i Milano, og fra denne tiden stammer Jomfru Maria med Jesusbarnet og Johannes døperen (Louvre, Paris). I 1514–1515 var han i Roma. I 1516 trådte han i tjeneste hos Frans 1 og tilbrakte sine siste år som hans hoffmaler på slottet Cloux ved Amboise.

Leonardos tegninger er en viktig nøkkel til hans kunst. Den største samlingen av dem er i Windsor Castle i Storbritannia. De gir innblikk i komposisjonen i flere av hans tapte verker og viser samtidig hans forståelse av og innlevelse i naturen og dens krefter. Leonardo nærte en dyp følelse for det menneskelige legemets skjønnhet, men hans yndlingstype står med sin myke ynde like fjernt fra antikkens skjønnhetsideal som fra Michelangelos dynamiske menneskeskildring.

Kunsten var for Leonardo også et psykologisk og vitenskapelig forskningsområde. Han interesserte seg særlig for sjelstilstandenes innflytelse på ansiktets utseende. Her spenner han svært vidt, fra den skjønne, nesten litt søtlige yngling- og kvinnetypen med det berømte «leonardske» smilet, til oldingtyper og kraftige, karikaturmessige studier. Det dramatiske livet som mange av disse studiene viser, finner vi også i hans store bilder med en overlegen komposisjon og nesten vitenskapelig oppbygning.

I portrettet nådde han en psykologisk innlevelse og hevet det ut av den sosiale og individuelle rammen og opp til et allmennmenneskelig plan. Særlig ved hjelp av hendene evnet han å gi et rikere og nyansert uttrykk. Han dyrket clair-obscuren finere enn sine forgjengere, men særlig gjennom sin bløte lysføring (sfumato) skulle han få betydning for ettertiden. Like viktig var hans bruk av luftperspektiv. Leonardo tilla fargen mindre betydning enn formen; hans koloritt var fremfor alt samstemt, ofte med kjølige blåtoner, men som helhet var den mild.

Vitenskapelig interesse

Hans Trattato della pittura viser ham som kunstteoretiker, men også en mengde andre vitenskapsgrener opptok ham: anatomi, fysiologi, fysikk, mekanikk, astronomi, geologi og filosofi. Hans manuskripter var lenge utydede; de er skrevet i speilskrift fordi Leonardo var venstrehendt. Blant de tingene han har vært inne på, er flymaskinen, fallskjermen, bakladningsgeværet, stridsvognen og blodomløpet. Så sent som i 1967 ble et manuskript av Leonardo gjenoppdaget i universitetsbiblioteket i Madrid med tallrike prøver på hans vitenskapelige og teknologiske eksperimentvilje. Blant annet fremlegger han her tegninger til avanserte kulelager og til maskiner for utstansing av metallplater av stor tynnhetsgrad.

Som ingeniør skal Leonardo ha vært fremragende, likeledes som musiker og dikter. Alt i alt var Leonardo et av få mennesker som kan betegnes som et universalgeni – han realiserte renessansens ideal uomo universale. Leonardos skrifter er utgitt av blant andre Jean Paul Richter (London 1883, revidert i 1970). Hans Quaderni d'anatomia er utgitt av Ove Conrad Langaard Vangensten, Adolf Fonahn og Halfdan Hopstock (6 bind, oversatt til engelsk og tysk, 1911–1916).

Bevarte malerier

Verk År Sted
Portrett av Ginevra de Benci cirka 1476 National Gallery, Washington
Madonna med nelliken 1470-årene Alte Pinakothek, Munchen
Madonna Benois 1478–1480 Eremitasjen, St. Petersburg
Madonna Litta cirka 1480 Eremitasjen, St. Petersburg
De hellige tre kongers tilbedelse 1481 Uffiziene, Firenze
Madonna i grotten cirka 1482–1483 Louvre, Paris
Madonna i grotten cirka 1506–1508 National Gallery, London
Hieronymus med løven 1481–1482 Vatikanmuseet, Roma
En musiker cirka 1485 Ambrosiana, Milano
Damen med røyskatten 1490–1491 Czartoryski-galleriet, Kraków
Nattverden 1495–1497 Santa Maria delle Grazie, Milano
Mona Lisa (La Gioconda) cirka 1503 Louvre, Paris
Anna selv tredje 1515 Louvre, Paris
Johannes døperen cirka 1515 Louvre, Paris

Tapte verker

Verker kjent gjennom forarbeider, kopier eller gjennom samtidige kilder.

Verk År Sted
Ryttermonumentet over Francesco Sforza 1483–1493 Ødelagt i 1499
Anghiarislaget 1503–1506 Palazzo Vecchio, Firenze. Ødelagt, veggen overmalt i 1565
Leda med svanen cirka 1506–1507 Slottet i Fontainebleau. Forsvunnet på 1700-tallet

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bambach, Carmen C., red.: Leonardo da Vinci, master draftsman, 2003, isbn 0-300-09878-2
  • Brown, David Alan: Leonardo da Vinci : origins of a genius, 1998, isbn 0-300-07246-5
  • Clark, Kenneth: Leonardo da Vinci, 1988, isbn 0-670-80910-1
  • Clark, Kenneth: The drawings of Leonardo da Vinci in the collection of Her Majesty the Queen at Windsor Castle, 2nd ed., 1968, 3 b., isbn 0714818100
  • Marani, Pietro C.: Leonardo da Vinci : the complete paintings, 2003, isbn 0-8109-9159-4
  • Wasserman, Jack: Leonardo, 1992, isbn 0-500-08053-4
  • White, Michael: Leonardo : historien om Leonardo da Vinci, den første vitenskapsmann, 2001, isbn 82-517-8463-8

Kommentarer (4)

skrev Rino Flemming Landsjø

Kommentar til Bildet, Nattverden, av Leonardo da vinci.Enten så hadde ikke da vinci god nok Bibelkunnskap eller så har bildet fått feil tittel.Hvordan det, jo fordi på maleriet ser vi 13 personer, men i følge Bibelen ble nattverden innstifftet etter at Judas hadde forlatt stedet og dermed var det kun 12 til stede. Mulig det er påskehøytiden som er motivet, fordi på det tidspunktet de feiret påsken var det 13 til stede, Judas hadde ennå ikke forlatt stedet.Sitat fra Bibelen, Johannes 13:30 "Etter at han(Judas) hadde fått stykket, gikk han derfor straks ut. Og det var natt.31 Da han så var gått ut, sa Jesus:.....Og det var etter denne hendelsen at Nattverden ble til.

svarte Sverre Olav Lundal

Biletet har vel gjerne fått ein uheldig tittel på norsk. På italiensk heiter det L'Ultima Cena (siste kveldsmat), på engelsk The Last Supper. Målarstykket skildrar reaksjonen mellom dei tolv læresveinane då Jesus fortel at ein av dei kjem til å svika han.

skrev Rino Flemming Landsjø

Aha, det kan jo forklare en del, men vil det si at det er en forskjell på "siste kveldsmat" og "Herrens aftensmåltid?" På engelsk finner vi uttrykkene "Last supper" og "The Lord's Supper."

svarte Rino Flemming Landsjø

Trekker tilbake det siste spørsmålet og sier mange takk for opplysningen du ga. Og en unnskyldning til Leonardo.:-)Takk.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg