Sverre Parelius Riisnæs ble født i Vik og var en norsk jurist og NS-politiker.

Han utdannet seg til cand.jur. i 1919, ble politifullmektig i 1922, og var fra 1934 statsadvokat i Buskerud og Oppland. Han meldte seg inn i Nasjonal Samling sommeren 1940 og lot seg 25. september 1940 oppnevne som «kommissarisk statsråd» for Justisdepartementet, fra 25. september 1941 med tittelen «minister». Han fortsatte i denne stillingen i «den nasjonale regjering» fra februar 1942 til frigjøringen mai 1945.

Som justisminister var Sverre Riisnæs en sentral pådriver i deportasjonen av de norske jødene høsten 1942 og hovedmannen bak nyordningen av rettsvesenet med sær- og folkedomstoler.

Sverre Riisnæs ble fengslet i mai 1945. Det ble reist straffesak mot ham for meget alvorlige forbrytelser under okkupasjonen, men han ble i 1948 erklært sinnssyk og saken mot ham stilt i bero. Han bodde på Reitgjerdet sykehus til 1958 og levde deretter tilbaketrukket. I 1973 ble saken mot ham erklært foreldet.

  • Norsk biografisk leksikon, 2. utgave
  • Ringdal, Nils Johan: Gal mann til rett tid: NS-minister Sverre Riisnæs: en psykobiografi, 1989, isbn 82-03-16110-3, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.