Sverre Parelius Riisnæs ble født i Vik og var en norsk jurist og NS-politiker.

Han utdannet seg til cand.jur. i 1919, ble politifullmektig i 1922, og var fra 1934 statsadvokat i Buskerud og Oppland. Han meldte seg inn i Nasjonal Samling sommeren 1940 og lot seg 25. september 1940 oppnevne som «kommissarisk statsråd» for Justisdepartementet, fra 25. september 1941 med tittelen «minister». Han fortsatte i denne stillingen i «den nasjonale regjering» fra februar 1942 til frigjøringen mai 1945.

Som justisminister var Sverre Riisnæs en sentral pådriver i deportasjonen av de norske jødene høsten 1942 og hovedmannen bak nyordningen av rettsvesenet med sær- og folkedomstoler.

Sverre Riisnæs ble fengslet i mai 1945. Det ble reist straffesak mot ham for meget alvorlige forbrytelser under okkupasjonen, men han ble i 1948 erklært sinnssyk og saken mot ham stilt i bero. Han bodde på Reitgjerdet sykehus til 1958 og levde deretter tilbaketrukket. I 1973 ble saken mot ham erklært foreldet.

  • Norsk biografisk leksikon, 2. utgave
  • Ringdal, Nils Johan: Gal mann til rett tid: NS-minister Sverre Riisnæs: en psykobiografi, 1989, isbn 82-03-16110-3, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.