Kongens nei, betegnelse brukt om to episoder i 1940 som begge fikk stor betydning for holdningskampen under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.

1) Kong Haakons personlige avslag på Elverum 10. april 1940 på den tyske sendemann Curt Bräuers krav om å utnevne Vidkun Quisling til statsminister.

2) Kong Haakons tale fra London 8. juli 1940, der han avslo anmodningen om å abdisere. Anmodningen kom fra de medlemmer av Stortingets presidentskap som var igjen i Norge, og kongen avslo med den begrunnelse at anmodningen var et resultat av tysk maktbruk og at hans regjering hadde fått Stortingets enstemmige tillit ved Elverumsfullmakten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.