Franklin D. Roosevelt

Franklin D. Roosevelt av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Franklin D. Roosevelt var en amerikansk politiker for Det demokratiske partiet. Han var USAs 32. president i perioden 1933–1945.

Roosevelt vokste opp i en velstående familie av nederlandsk og engelsk avstamning i Hyde Park ved Hudson River. I 1905 giftet han seg med Eleanor Roosevelt (en fjern slektning, også fjern slektning av president Teddy Roosevelt).

Han ble medlem av delstatssenatet i New York i 1910, var visemarineminister i perioden 1913–1920 og visepresidentkandidat for demokratene i 1920. I 1921 ble han angrepet av poliomyelitt og lammet i begge ben, men begynte politisk aktivitet igjen i 1924. I perioden 1928–1932 var han guvernør i New York, for så å bli nominert og valgt til president i 1932 med 22,8 millioner stemmer (mot Hoovers 15,7 millioner). Roosevelt ble gjenvalgt i 1936 med overveldende flertall (62 prosent). Han ble også gjenvalgt i 1940 og 1944, med redusert flertall. Han er den eneste president i USAs historie som er valgt mer enn to ganger.

Roosevelt var president i en ytterst vanskelig periode for USA. Hans lange presidenttid kom til å omfatte den største økonomiske depresjon og den mest omfattende krig i landets historie. Som krigspresident ble han et samlingssymbol også i den øvrige frie verden; Roosevelt var sterkt engasjert i dannelsen av FN. Som USAs leder under depresjonen ledet han med sin New Deal-politikk nasjonen inn på en delvis ny kurs med sterkere føderalt ansvar for økonomisk politikk og for enkeltmenneskets velferd. Selv om reformpolitikken ikke helt ble glemt under andre verdenskrig, ble vilkårene for reform annerledes. Roosevelt ble blant annet tvunget til å søke støtte for sin internasjonale politikk nettopp hos de grupper som hadde motarbeidet den nasjonale reformpolitikken.

Til tross for hans politiske suksess, var det kanskje som inspirator at han fikk sin aller største betydning. Hans optimisme og vitalitet var stor, og han hadde evnen til å overføre denne mentaliteten til andre gjennom sine berømte taler. Mest kjent er de såkalte peiskroktalene (Fireside Chats). Roosevelt behersket til fulle radioens muligheter og fikk som den første amerikanske president nasjonen i tale, noe som ga ham enestående popularitet så vel som innbitt motstand.

Hans vitalitet hadde et motstykke i hans ønske om å beholde initiativet og styringen i egne hender, selv under det største press fra inn- og utland. Hans motvilje mot å delegere resulterte i et arbeidspress som til sist svekket ham fysisk, om ikke også mentalt i krigens siste to år. Han deltok på konferansene i Teheran, Casablanca og Jalta. På den siste var han tydelig svekket. Han var på et rekreasjonsopphold i Warm Springs, Georgia, og delvis restituert, da han plutselig døde av hjerneblødning 12. april 1945.

En statue av Roosevelt, utført av Stinius Fredriksen, ble i 1950 avduket ved Akershus festning i Oslo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.