Etter våpenhvilen ble FLN regjeringsparti i Algerie. Den radikale Ahmed Ben Bella (1916–2014) ble landets første president, og han satte i gang omfattende jordbruksreformer. Da han skal ha forsøkt å fjerne utenriksminister Abdelaziz Bouteflika i 1965, ble han avsatt i et statskupp ledet av Houari Boumedienne, som forble landets president helt fram til 1978.
De tre hovedpilarene i FLNs samfunnsprogram var sosialisme, islam og nasjonalisme. Landet gav viktig ideologisk støtte til frigjøringsbevegelser i ulike deler av verden, blant dem PLO og Cubas, Angolas og Vietnams kommunister. Nasjonalt holdt FLN seg derimot unna kommunistisk tankegods, da kommunisme ble ansett for å være en ateistisk ideologi og dermed i strid med islam. Under frigjøringskampene hadde det vært viktig å bruke islam som en samlende faktor, og FLN har fortsatt å ha islamske prinsipper som et grunnlag for deres politikk. Derimot er deres tolkning av islam en moderne variant, hvor blant annet kvinner og menn skal ha lik rett til arbeide og utdanning.
Partiprogrammer i 1962 og 1964 gjorde oppbyggelsen av et sosialistisk samfunn til en hovedoppgave for partiet. Boumedienne rustet særlig i 1970-årene partiet opp til et tradisjonelt sosialistisk statsbærende parti. Hovedfokus lå på statlig initiert industrialisering, betalt av stadig økende oljeinntekter. Oljeindustrien ble nasjonalisert i 1971. Boumedienne forsøkte å svekke FLNs innvirkning på algerisk politikk, og samlet stadig mer makt i sine egne hender.
Da Boumedienne døde i 1978, overtok en oberst fra hæren, Chadli Benjedid, presidentmakten. I hans presidentperiode (1979–1992) fikk FLN igjen en mer prominent posisjon. Derimot startet de økonomiske problemene å bli akutte da industrialiseringsstrategien mislyktes og oljeinntektene sank på 1980-tallet. Landet gikk igjennom de største demonstrasjonene siden frigjøringen i 1988, og Benjedid åpnet til slutt for flerpartivalg i 1990 (lokalvalg) og 1991 (parlamentsvalg).
De første valgene var katastrofale for partiet, som fikk en oppslutning på 28 prosent i lokalvalget og 23 prosent i parlamentsvalget. Radikale islamister vant begge valgene, og redselen for opprettelsen av en islamsk stat fikk hæren til å installere et militærstyre. Denne kaotiske situasjonen førte landet ut i en ti år lang borgerkrig, med hæren og islamistene på hver sin side. FLN var i starten mot militærets overtakelse, men gled etter noen år tilbake på deres side. Siden 1997 har de deltatt i ulike regjeringskoalisjoner, og beholdt en velgerbase på mellom 14 og 34 prosent.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.