The Atlantic Charter var en erklæring som ble undertegnet av Winston Churchill og Franklin D. Roosevelt 12. august 1941 om bord på den amerikanske krysseren Augusta ved Newfoundland.
Atlanterhavserklæringen
Atlanterhavserklæringen. President Roosevelt og statsminister Churchill under en gudstjeneste om bord på slagskipet Prince of Wales i forbindelse med drøftelsene omkring Atlanterhavserklæringen i august 1941. Bak Churchill sees bl.a. general George C. Marshall og Roosevelts personlige rådgiver, Harry Hopkins.
Innhold
I åtte punkter slo Atlanterhavserklæringen fast de prinsipper som Storbritannia og USA skulle legge til grunn for sin politikk:
- De ville selv ikke søke noen utvidelse av sine territorier.
- De ønsket at alle territoriale endringer bare skulle finne sted etter befolkningens egne ønsker.
- De respekterte ethvert folks rett til selv fritt å velge sin styreform.
- På det økonomiske området gikk erklæringen inn for like rettigheter for alle land til handel og råstoffer.
- Videre et intimt samarbeid mellom alle folk for å sikre økonomisk fremgang og sosial sikkerhet.
- Etter at nazityranniet var knust, måtte freden sikre alle folk adgang til å leve i trygghet innen sine grenser.
- Under en slik fred måtte også verdenshavene være åpne for fri ferdsel.
- Endelig inneholdt erklæringen et punkt om at potensielle angripere måtte avvæpnes for å sikre freden.
Ved den interallierte erklæringen av 24. september 1941 ble Atlanterhavserklæringen tiltrådt av alle allierte regjeringer i London og av SSSR, og ved De allierte nasjoners deklarasjon av 1. januar 1942 ble den tiltrådt av alle de stater som var i krig med Tyskland og Japan.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.