Mahatma Gandhi, var en indisk politiker. Han ledet den indiske nasjonalistbevegelsen mot det britiske styret i India. Han ble internasjonalt anerkjent for sin doktrine om ikke-vold som middel i politisk og sosial kamp.

Gandhi ble betraktet som en mahatma, som betyr «sjelstor», en hellig mann.

Gandhi vokste opp i et strengt moralsk hindumiljø. Faren tilhørte kjøpmannskasten og var minister i fyrstestaten Porbandar. Gandhi kom i 1888 til England og ble sakfører. Han praktiserte først i Bombay (nåværende Mumbai), men reiste i 1893 til Sør-Afrika og ble der til 1914.

Han ble sjokkert over rasediskrimineringen i Sør-Afrika og organiserte den indiske folkegruppen til passiv motstand mot urettferdige lover.

Da Gandhi vendte tilbake til India, grunnla han i Ahmadabad en klosterlignende skole for religiøs-etisk oppdragelse og sosialt arbeid, i pakt med det han kalte satyagraha, «fastholden ved sannheten». Dette vil i praksis først og fremst si aktiv, uredd ikke-vold, et ideal med dype røtter i India. Samtidig virket han for bedre kår for de dårligst stilte arbeiderne.

Koloniregjeringen, som fryktet uroligheter, vedtok unntakslover som vakte indernes forbitrelse, og Gandhi organiserte passiv motstand mot det britiske styret. I 1919 oppfordret han sine landsmenn til å bryte ethvert samarbeid med britene, men uten bruk av vold. Da det likevel kom til voldshandlinger, avblåste han kampanjen og satt deretter fengslet fra 1922 til 1924.

En tid fremover ofret han seg mest for arbeidet for de fattigste og undertrykte. For ham var politisk frigjøring uløselig knyttet til frigjøring fra sosial urett innenfor hindusamfunnet. Som et middel til å skaffe bøndene større inntekter og også til å venne andre til en enkel livsførsel ivret han for hjemmespinning på charkaen, rokken. Vestens tekniske og materialistiske sivilisasjon betraktet han med mistro og uvilje.

Han overtok i 1929 ledelsen av frigjøringskampen og gikk i spissen for å bryte saltmonopolet; ulydighetskampanjen bredte seg, og 60 000 av hans tilhengere ble arrestert i 1930.

Han selv satt flere ganger arrestert i perioden 1930–33; men han forhandlet også med britene. Han viet seg igjen til sosialt reformarbeid og oppnådde gjennom sultestreik bedre kår for de foraktede laveste kastene. Som leder for Kongresspartiet skaffet han mer enn noen annen nasjonalistbevegelsen innpass i de brede lag.

Ved utbruddet av andre verdenskrig i 1939 fordømte Gandhi nazisme og fascisme, men kunne etter sine prinsipper ikke samarbeide med britene, aller minst når det gjaldt væpnet forsvar. I 1942 krevde han øyeblikkelig britisk tilbaketrekning og uavhengighet for India. Som streng pasifist var han imot enhver væpnet motstand mot japanerne og satte i gang en aksjon for å lamme krigføringen på et tidspunkt da japanerne hadde besatt Burma (i dag Myanmar) og truet India.

Sammen med hele den øvrige ledelsen for Kongresspartiet ble han arrestert, men ble løslatt i 1944 på grunn av sykdom. Senere tok han aktivt del i de forhandlingene som førte til Indias frigjøring i 1947. Motvillig gikk han med på delingen i to stater, men da den var blitt uunngåelig, satte han hele sin autoritet inn på å dempe motsetningene mellom hinduer og muslimer.

30. januar 1948 ble han myrdet i Delhi av en fanatisk hindunasjonalist.

Gandhi var en fremragende politiker som gang på gang fant utveier hvor alt syntes stengt. Men for ham var politikk først og fremst religion. "Gud er ingenting annet enn den evige sannhet, og den kan bare virkeliggjøres i kjærlighet og hengivent arbeid for alle, uten hat og uten vold.  Fredsommeligheten må bygge på fryktløshet, ikke på frykt. Feighet står enda lavere enn vold", ifølge Gandhi.

Gandhi mente at den enklest mulige livsførselen best fremmet den åndelige utvikling. Ofte ble han ledet mer av sin intuisjon enn av logikk. Det kunne råde spenning mellom Gandhi og de mer revolusjonære kretsene.

Ennå er Gandhis navn et samlende merke i India. Noen vil mene at metodene hans i frigjøringskampen bare vil være effektive under bestemte ytre betingelser. Men sikkert er det at de idealene han gikk inn for, også har virket inspirerende langt utenfor Indias grenser.

Hans samlede skrifter i 90 bind utkom 1958–84. En film om hans liv ble laget 1982 (se Gandhi, britisk film).

Det er intet slektskap mellom Gandhi og den senere statsministeren Indira Gandhi og hennes sønn Rajiv Gandhi, som også var statsminister.

  • Arnold, David: Gandhi, 2001, Finn boken
  • Brown, Judith M.: Gandhi: prisoner of hope, 1989, Finn boken
  • Fischer, Louis: Mahatma Gandhi, 1955
  • Galtung, Johan og Arne Næss: Gandhis politiske etikk, 3. utg., 1994,  Finn boken
  • Næss, Arne: Gandhi, 2000, Finn boken
  • Terchek, Ronald: Gandhi: struggling for autonomy, 1998, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

21. februar skrev Sondov Storrusten

Bør ikke denne setningen bli sitert, ved tanken på at den ser ut som et utsagn (fortrolig fra Gandhi, selv) "Gud er ingenting annet enn den evige sannhet, og den kan bare virkeliggjøres i kjærlighet og hengivent arbeid for alle, uten hat og uten vold. Fredsommeligheten må bygge på fryktløshet, ikke på frykt. Feighet står enda lavere enn vold."

22. februar skrev Siv Haugan

Takk for innspill. Dette følges opp.
Mvh. Siv Haugan, fagansvarlig for artikkelen.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.